print logo

Fiske i middelalderen

Fisk har alltid vært en viktig ressurs i Norge. Norge har sitt navn fra ferdselen langs norskekysten – Norvegr, og landet ble bosatt fra kysten.

Den norske kystlinjen er særs godt egnet for fiske, fordi den med sine øyer, viker og skjær gir beskyttelse mot uvær, samtidig som havets ressurser er lett tilgjengelige.

Fiske var viktig som tilleggsnæring til jordbruket. Det gjaldt særlig langs kysten, men også i innlandet var fisk en verdifull ressurs der det var en innsjø eller elv.

Manuskriptside. Nederst på siden er det tegnet inn et seilende skip, og i havet sees en stim av fisker
En fiskestim opptrer i en illustrasjon av en sjøferd i håndskriftet Reykjabok fra tidlig 1300-tall. Foto: Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies

Strid om fiskerettigheter

I det eldste diplomet som er bevart på norrønt, fra 1217, blir Torgeirs rett til å fiske i Tessevannet i Gudbrandsdalen stadfestet. Retten ble begrunnet med at familien hadde fått den tildelt av Olav den hellige 200 år tidligere.

I senmiddelalderen oppstod det mange konflikter om fiskerettigheter. Ofte stod de mellom lokale bønder på den ene siden og kirkelige institusjoner på den andre siden. Det kunne dreie seg om ålefiske i Enningdalen nær Halden eller laksefiske i Hardanger. Sakene kunne gå over tiår, og de viser hvor viktig slike ressurser var både lokalt og sentralt.

Hansaen og det kommersielle fisket

Det ble trolig handlet med fisk allerede i vikingtiden, men det var først i høymiddelalderen at fisk for alvor ble en viktig handelsvare. Grunnen til det var at hanseatiske kjøpmenn etablerte seg i Bergen på 1100-tallet.

Det som lokket tyske kjøpmenn til Bergen, var tørrfisk fra Nord-Norge. Behovet for fisk var stort i Europa, for fredag var en kjøttfri dag.

Hanseatene hadde en sterk organisasjon av byer som gjorde det mulig å dominere fiskehandelen i Nord-Europa. Deres kogger og holker kunne frakte massevarer over lengre avstander og skapte forutsetningene for en kommersiell handel med tørrfisk.

Bergen som fiskehovedstad

Bergen ble en viktig del av det omfattende hanseatiske nettverket av byer fra Novgorod i øst til London og Antwerpen i vest. Hansakjøpmennene slo seg også ned i mindre omfang i Oslo og Tønsberg.

Hanseatene innlemmet Bergen og norskekysten i et omfattende europeisk handelsnettverk. Nordnorske fiskere kunne leve godt av å selge fangsten sin videre. Skattelister fra senmiddelalderen og den store mengden tysk kirke­kunst i nordnorske kirker vitner om betydelig velstand i nord.

Emneord: fiske, fiskerbonde, mat, handel, Europa, kirke, rettigheter, sjøfart Av Hans Jacob Orning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 23. jan. 2016 18:29