print logo

Slaget ved Hjørungavåg

Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

Det som er sikkert, er at slaget ved Hjørungavåg er et av de mest omdiskuterte slagene i norgeshistorien ‒ og at det stadig diskuteres på Sunnmøre.

Gravølet etter kong Harald Blåtann

Scenen er blant de mest kjente i Heimskringla: Danske kong Harald Blåtann og hans jarl Strut-Harald fra Jomsborg er døde. Tronfølgeren Svein innkaller til gravøl, der det blir skjenket sterkt. Utpå kvelden hever Svein begeret og lover at han skal erobre England innen tre år. Joms­vikingene kan ikke være dårligere. Den nye jarlen Sigvalde sverger at han skal jage Håkon jarl fra Norge.

Dagen derpå «syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt møter og la råd opp om hva de nå skulle gjøre». Men sagt var sagt, det var ingen­ting annet å gjøre enn å ruste til ferd nordover.

Jomsvikingene kommer

Våren 986 satte jomsvikingene kursen langs norskekysten mot Håkon jarl. Ved Hjørungavåg på Sunnmøre møtte de den norske flåten. Først hadde jomsvikingene framgang, men etter at jarlen ofret sønnen sin til Torgjerd Holgabrud snudde krigslykken. Jomsvikingene ble drept, drevet på flukt eller tatt til fange.

Hos Snorre er Hjørungavåg-slaget avgjørende for at danekongene trakk seg tilbake fra Norge. Norsk selvstendighet var sikret. I 1986 avduket kong Olav 5. et monument i dagens Hjørungavåg, for å minnes denne avgjørende begivenheten.

Det moderne Hjørungavåg

Men hvor ligger Hjørungavåg? Spørsmålet kan synes underlig: Et moderne kart forteller at Hjørungavåg ligger på øya Hareidlandet i sundet mot Sula, i en bukt som passer godt med Snorres beskrivelse.

Problemet er at dagens Hjørungavåg er fra 1897, da stedet Liavåg ble omdøpt til Hjørungavåg. Entusiaster fra Liavåg fikk gjennomslag for at de bodde på stedet for det berømte slaget. De mente blant annet at gårdsnavnet Pilskog kom fra alle pilene som fløy gjennom luften denne dagen.

Debatten om plasseringen

Ikke alle var enige, senere er det blitt lansert minst sju mulige steder for slaget. Debattene har vært harde.

Et høydepunkt kom da Anders Hustadnes fikk en ubåt til å lete innerst i Hjørundfjorden etter Bue Digres berømte gullkister, som han skulle ha tatt med seg i havet da nederlaget var et faktum ‒ selv om språkforskere påpekte at Hjørundfjorden og Hjørungavåg ikke er beslektede navn. Hustadnes fikk også hjelp av synske personer, og han fant attpåtil notater Snorre skulle hatt til disposisjon da han skrev Heimskringla.

I 2009 kom det siste bidraget til lokalisering av Hjørungavåg-slaget, i Ørsta­fjorden, også det framsatt uten skygge av tvil.

Hvor viktig er Hjørungavåg-slaget?

Hjørungavåg-slaget endret ikke hovedlinjene i norsk historie. Danskene kom tilbake etter et par tiår, og etter Olav Haraldssons fall så Norge ut til å bli dansk. Kanskje var det ikke så farlig, i lange tider hadde mye av Østlandet ligget under danekongene. Og hvor viktig var det å være norsk på denne tiden?

Faghistorikere har for lenge siden sluttet å diskutere Hjørungavåg-slaget. Med et mer kritisk blikk på sagaene blir slike detaljer så usikre at de færreste vil feste lit til dem. Det fins få muligheter for et sikkert svar om hvorvidt slaget ved Hjørungavåg har stått, og hvor det eventuelt foregikk, med mindre nye kilder skulle kaste lys over spørsmålet.

Betydningen av Hjørungavåg-slaget er først og fremst moderne. For sunn­møringer kan slaget være viktig for deres identitet. Ingen historisk begivenhet på Sunnmøre har bidratt til så kraftig temperatur som denne. Slik er det over hele landet: Tønsberg har et bystyrevedtak på at det er Norges eldste by, selv om det bare bygger på en opplysning i Heimskringla, og arkeologien peker mot en senere dato.

Historie og identitet

Historie er viktig, men den betyr ulike ting for ulike mennesker. Historikeren Francis Sejersted skiller mellom historiens befestende og befriende funksjon – dens rolle i å bekrefte identitet kontra dens potensial til å åpne for nye tanker og sammenhenger.

Kanskje er det en funksjonsdeling mellom «befestende» lokalentusiaster og «befriende» faghistorikere. Likevel: historiefaget er fremdeles tett knyttet til identitet og tilhørighet. Og noe av det som gjør historie spennende utenom en innvidd krets, er kanskje at den handler om å utforske hva det betyr å være menneske.

Av Hans Jacob Orning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 9. nov. 2017 11:14