print logo

Alle periodeartikler

  • Bevis i middelalderens rettssystem

    Var du anklaget for å ha begått et lovbrudd i middelalderen var du ikke uskyldig, men skyldig til det motsatte var bevist. Ansvaret for å bevise din uskyld lå på deg selv. Men hvordan gjorde du det?

  • Birkebeinerne

    De har gitt navn til skirenn, sykkelritt, brød og skinke, og i 2016 ble actionfilmen Birkebeinerne lansert – en av tidenes mest påkostede norske kinofilmer. Men hvem og hva var egentlig birkebeinerne

  • Ble Norge en stat i høymiddelalderen?

    I 1240 ble Skule Bårdsson felt utenfor Elgeseter kloster i Nidaros av mennene til kong Håkon Håkonsson (konge 1217–1263). Med det regnes «borgerkrigene» i Norge for avsluttet.

  • Bruken av Olav den hellige i moderne norsk historie

    Olav den hellige har spilt en viktig rolle i norsk historie, ikke bare i middelalderen, men også i moderne tide. Svært forskjellige politiske krefter har forsøkt å ta ham i bruk for sine formål.

  • De første kirkene i Norge

    Etter innføringen av kristendommen på Mostertinget i 1024 startet en storstilt kirkebygging i Norge. Omkring 1500 kirker ble oppført i løpet av 1100- og 1200-tallet. Kirkene spilte en helt sentral rolle i folks liv.

  • Den kristne disiplineringen

    Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

  • Den kristne og høviske kulturen

    Etter årtusenskiftet var Norge mye tettere innvevd i europeisk kultur enn tidligere. Skandinavere var ikke lenger hedenske vikinger – de var innbyggere i kristne kongeriker.

  • Et norsk rike: borgerkrigene i Norge

    Norge var blitt etablert som et eget rike ved tusen­års­skiftet. Spørsmålet var hvem dette riket tilhørte.

  • Fiske i middelalderen

    Fisk har alltid vært en viktig ressurs i Norge. Norge har sitt navn fra ferdselen langs norskekysten – Norvegr, og landet ble bosatt fra kysten.

  • Forbrytelse og straff

    En av de lengste linjene i Vestens historie fører fram til vår tids rettsstat, en utvikling vi kan følge over tusen år bakover i tid. Eller kan vi det?

  • Gaver og korrupsjon

    I Vesten er skillet mellom privatperson og offentlig em­bete resultat av en århundrelang utvikling, der middel­alderen bare utgjør startpunktet.

  • Gjestebudet

    I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

  • Gårdslivet i middelalderen

    De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.

  • Hevn: kaoskraft eller etisk forpliktelse?

    Hva skjedde med hevnen i middelalderen?

  • Hvorfor ble Norge en stat?

    Historikeren Jens Arup Seip mente to spørsmål stod sentralt i middelalderhistorien: hvordan et rike blir til, og hvordan det går til grunne. Dette har vært omdiskuterte spørsmål i norsk historie.

  • Kaos og kjærlighet

    Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

  • Kirkeorganisasjonen etableres i Norge

    I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

  • Kongens og kirkens folk i høymiddelalderen

    I løpet av høymiddelalderen vokste kongedømmet og kirken fram som riksomfattende institusjoner. Overalt i landet fikk folk føle nærværet til representanter for de to organisasjonene.

  • Kristen tro i middelalderen

    Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

  • Lokalsamfunnet i middelalderen

    De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

  • Magnus Lagabøtes landslov

    Mellom 1274 og 1276 ble hele Norge, som ett av de første kongerikene i Europa, samlet under én lov. Hvordan så den ut?

  • Makt og sex

    Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

  • Middelalderbyen

    I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

  • Middelalderens økonomi: bytte og kjøpe

    Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

  • Ordet og skriften: skriftbruk i Norge

    Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur. Med kristendommen kom boka og skriften inn med full tyngde.

  • Politikk og etikk

    Finnes det noen universell etisk skala politikk kan måles mot? Går det an å være et godt menneske i politikken?

  • Riddersagaene – middelalderens kiosk­litteratur

    Ridderkulturen kom til Norge på 1200-tallet. Men hvem fikk høre om den, hvem likte den, og hvordan reagerte folket på den?

  • Slaget ved Hjørungavåg

    Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

  • Splittet lojalitet og blodhevn

    Gifte kvinner var del av to slekter – sin biologiske og sin inngiftede slekt. Dette kunne skape lojalitetskonflikter dersom slektene havnet i klammeri med hverandre. Selv ikke dronninger var unntatt fra slike dilemmaer.

  • Sættargjerden i Tønsberg

    I middelalderen var kirken en mektig organisasjon som stadig havnet i maktkamper med kongene. Sættargjerden var en avtale mellom kongen og kirken i Norge som skulle forhindre dette. Den var ikke veldig vellykket.

  • Ut av Danmarks skygge?

    Den norske rikssamlingen rundt år 900 skjedde mye fordi de danske kongene var svekket. En liknende svekkelse fra 1035 er trolig den viktigste årsaken til at et norsk rike kunne bli etablert i middelalderen.

  • Velferd i middelalderen

    Vi lever i dag i en velferdsstat verden aldri har sett maken til. Hvordan begynte det egentlig?

  • Virket helgener?

    I middelalderen kunne helgener som ikke stilte opp med mirakler i nødens stund være ille ute.