print logo

Regjeringskommisjonen: En norsk politikk før 1814?

Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

Danmark-Norge kom i august 1807 I krig med Storbritannia og deretter i allianse med Napoleons Frankrike. For å bøte på at krigen avskar Norge fra Danmark, ble regjeringskommisjonen opprettet. Den fikk ansvaret for sivile saker i Norge, men ikke mandat til å ta seg av militære eller utenrikspolitiske spørsmål.

Leder for kommisjonen ble den danske prinsen Christian August, som også var øverstkommanderende for de militære styrkene i Sør-Norge.

Herman Wedel Jarlsberg

Først var kommisjonen usikker overfor sentralregjeringen i København, men i desember 1808 kom grev Herman Wedel Jarlsberg inn i styret. Han ledet kommisjonen ut i aktiv politikk, med vekt på norske interesser.

Portrett av grev Herman Wedel Jarlsberg
Grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840). Maleri av Chr. Hornemann, ca. 1805. Foto: Cappelens forlag, Kristiania 1914/Falt i det fri

Christian August og hans viktigste rådgiver, grev Wedel, forsøkte først å få kong Frederik VI til å slutte norsk separatfred med Storbritannia. Her tøyde kommisjonen mandatet, siden spørsmålet var utenrikspolitisk. Det viser at kommisjonen forsøkte å utvikle en egen norsk politikk.

Regjeringskommisjonen mente krigen ødela norsk næringsliv og skapte hungersnød i Norge, som var avhengig av korn fra Danmark. Derfor var fred nødvendig. Frederik VI avslo imidlertid kommisjonens bønn.

Maleri av ruiner, nedbrutte mennesker vandrer i forgrunn. Illustrasjon av konsekvensene av bombardementet av København
Gråbrødretorv i København etter bombardementet i 1807, av J. P. Møller, 1808, i Fredrikborg slotts eie. Bombardementet innledet Danmark og Norges krig mot England, som dermed blokkerte handelen mellom Danmark og Norge. Foto: ukjent

Revolusjon i Sverige

Et statskupp i Sverige i mars 1809 avsatte Gustav IV Adolf og ga landet en moderat liberal grunnlov. Christian August og grev Wedel forsøkte nå å overtale Frederik VI til å gi opp enevoldsmakten.

Frederik VI burde la seg velge til konge over hele Skandinavia og så gi de tre landene grunnlover utarbeidet i samarbeid med valgte representanter i. De skisserte en revolusjon ovenfra, men dette radikale forslaget ble avvist av kongens rådgivere.

Grev Wedels konspirasjoner

Etter dette gikk grev Wedel inn i risikable konspirasjoner med svenske revolusjonsmenn. Wedel ønsket norsk løsrivelse fra Danmark og enevoldskongen, grunnlov og en union med Sverige. Sammen lyktes de med å få Christian August valgt til svensk tronfølger, etter den aldrende og barnløse Carl XIII.

Håpet var at Christian August skulle la seg overtale til å lede et opprør i Norge mot det de så som det danske vanstyret: et regime som kompromissløst fortsatte en ødeleggende krig med Storbritannia.

Opprør umulig

Christian August lot seg imidlertid ikke overtale til kupp. Da Frederik VI tillot en viss handel med Storbritannia under såkalte lisenser, falt også den eventuelle lille støtten til kupplanene bort blant det østnorske handelspatrisiatet.

Sommeren 1810 døde så Christian August, og den franske hærføreren Jean-Baptiste Bernadotte ble valgt til ny svensk kronprins under navnet Carl Johan. Samme året ble den midlertidige regjeringskommisjonen oppløst. Frederik VI mente å ha full kontroll over Norge igjen.

Selskapet for Norges vel

Etter oppløsningen av regjeringskommisjonen støttet Wedel opprettelsen av vitenskapsselskapet Det kongelige selskap for Norges vel. Han mente dette kunne være grunnlag for en regjering i et kommende selvstendig Norge. Da Wedel og selskapet i 1811 fikk gjennom et krav om opprettelse av et eget norsk universitet, var det en stor seier. Samtidig svekket den norsk misnøye med Danmark.

Wedel samarbeidet hele tiden med svenske politikere for å oppnå en norsk løsrivelse fra Danmark, ny grunnlov og union med Sverige, men økonomiske oppgangstider fra 1809 gjorde at de norskpatriotiske stemningene var i ferd med å legge seg. Den hemmelige planen om union med Sverige kunne heller aldri fått folkelig støtte. Wedels politikk ble aldri norsk politikk, eller kjent utenfor en meget begrenset krets.

Christian Frederik skyver Wedel ut

Ny hungersnød, økonomisk kollaps og en truende svensk invasjon i 1813 fikk kong Frederik til å sende arveprins Christian Frederik til Norge som stattholder og øverstkommanderende general.

Hovedmålet var å styrke kongehusets maktposisjon i Norge, og prinsen ble populær. Dermed spilte han Wedel ut over sidelinjen.

Av Carl Emil Vogt
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 11. okt. 2017 13:29