Ytringsfriheten og enigheten i 1814

Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om.

Da ytringsfrihet ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.

Hva visste eidsvollsmennene om dette prinsippet, som i vår tid blir sett på som utpreget demokratisk? Hva kunne de vite om ytringsfrihet, de som alltid hadde levd under et enevelde med sensur?

Hvor kom enigheten fra?

På en måte er det opplagt: de søkte en frihet som var blitt frarøvet dem. Men eidsvollsmennenes enighet om behovet for ytringsfrihet var likevel påfallende. De var både svært informerte og svært opptatt av prinsippet, som de for øvrig også kalte tanke-, skrive- og trykkefrihet.

De var ikke alene om engasjementet. Ytringsfrihet hadde vært et tema i offentligheten hele våren 1814, helt fra man fikk vite at noe stort var i emning – at Norge skulle få en egen konstitusjon og dermed bli en selvstendig stat.

Diskusjoner om prinsipper

Mange kastet seg ut i diskusjonene. Hvilke prinsipper skulle denne selvstendige staten bygge på? Synspunktene kom til syne som avisinnlegg, som diskusjonstema i forskjellige foreninger – og som grunnlovsforslag og såkalte adresser (altså henvendelser) til forsamlingen på Eidsvoll.

De aller fleste av grunnlovsforslagene, enten de var skrevet av adelige, jurister, militære eller bønder, hadde ytringsfrihet som et bærende prinsipp. Faktisk hadde ni av tretten grunnlovsutkast bestemmelser om ytringsfrihet: Ytringsfrihet ble her forstått som en betingelse for at en stat kunne være fri.

Opplysningstidens tanker

Også allmuens små og store innspill viste innsikt i dette emnet. Det tilhørte opplysningstidens tro på at hvis mange nok kom til orde i offentligheten, ville man sammen finne frem til sannheten om de emnene man diskuterte – også politikk.

Men hvordan kunne vanlige folk være så oppdatert på opplysningstidens tanker? Var ikke disse tankene samlet i tunge og dyre bøker, gjerne på fremmede språk?

Tidsskriftene

Nei. Opplysningens tanker ble ikke bare utgitt i bokform. De kom også ut i små ekstrakter, utgitt i blader med bred appell og til overkommelig pris: Opplysningens tanker var å finne i tidsskrifter. Eller la oss kalle dem ukeblader, så forstår vi mer av appellen de hadde.

Kolorert tegning av Drejers klubb, menn sitter rundt et stort bord i borgerlige omgivelser og leser
På 1700-tallet møttes folk i klubber for å lese aviser og tidsskrift. Drejers klubb i København, tegnet av F. L. Bernth i 1817. Foto: Det Kongelige Bibliotek i København/CC PDM

Tidsskriftene rommet stort og smått av nyheter og nye tanker fra Europa, i blader som kanskje bare besto av fire sider, i en tiltalende form. Moralske fabler, pussige anekdoter, dikt, skuespill og oppkonstruerte debatter skapte temperatur og interesse for de mest opphøyde temaer, som menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Forside av Tobaks-Discourserne, tidsskrift
Forsiden på det første nummeret av tidskriftet Tobaks-Discourserne, som utkom i Bergen mellom 1772 og 1773. Tidskriftet tok et kritisk blikk på en rekke samfunnsforhold i samtiden. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen

Sensurens bakside

Dessuten hadde det norske folk fått erfaring med sensurens bakside. Den danske kong Frederik VIs politikk overfor Norge under napoleonskrigene skapte både sult og frustrasjon. Samtidig ledet den frem til fredsavtalen der Norge ble avstått til den svenske kongen.

Men det fantes ingen muligheter til å lufte problemene i offentligheten under krigen. I 1799 hadde nemlig sensuren blitt strammet inn. Etter dette var den dansk-norske offentligheten stille, spak og underdanig, og opplysningstidens ideer fikk mindre spillerom i aviser og tidsskrifter.

«Trykkefriehed bør finde Sted»

Adressene og grunnlovsforslagene i 1814 viser at svært mange, og et bredt spekter av befolkningen, ville tilbake til forholdene før 1799. De var sterke i troen på en av opplysningstidens bærende ideer, ideen om at en klok statsstyrer må lytte til undersåttene sine.

Det kunne bare skje gjennom ytringsfrihet. Da paragraf 100, «Trykkefriehed bør finde Sted», ble vedtatt i mai 1814, var det derfor enstemmig og uten debatt.

Emneord: Politikk og makt Av Mona Ringvej
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 16. jan. 2024 13:47