print logo

Fra pisk til grunnlov

Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

På 1700-tallet hadde mange skribenter begynt å stille spørsmål ved fornuften i strafferetten: Førte dødsstraff til færre forbrytelser? Kom sannheten fram hvis det ble brukt tortur i forhør? Skulle man straffe det som egentlig ikke skadet samfunnet, men som var synd i religiøs forstand, som samleie før ekteskapet?

En av de kjente tenkerne var italieneren Cesare Beccaria, som ga ut Om kriminalitet og straff i 1764, der han skarpt kritiserte harde straffetiltak. I mange land ble også bruken av dødsstraff redusert og tortur under forhør forbudt. Noe skjedde også i Danmark-Norge.

Heller tvangsarbeid for tyveri

Fra 1789 skulle ikke tyver brennmerkes eller piskes, men settes til tvangsarbeid på tukthus og i slaveriene på festningene. Bot og offentlig skrifte i kirka for den som hadde begått leiermål, det vil si hatt samleie uten å være gift, ble opphevet i 1812. Men hvis det gjentok seg mer enn to ganger, var det fortsatt straffbart! Juristene i København anbefalte å reformere hele strafferetten, og kongen likte tanken – men så kom 1814.

Noe av det første Christian Frederik gjorde som regent i Norge i mars 1814, var å oppheve spissrotgang som militær straff. Skyldige soldater hadde kunnet bli straffet med å måtte gå gjennom geledd av medsoldater som hadde ordre om å slå den skyldige hardt med stokker.

Straff for tredje gangs tyveri kunne være å gå tolv ganger mellom to geledd med hundre mann på hver side ‒ det ble 2 400 slag. Slike straffer var blitt idømt i årene før. Men nå skulle ikke den norske hæren ha slike grusomme straffer.

Dårlig tid på Eidsvoll

På Eidsvoll i 1814 var det ikke tid til å reformere strafferetten, det måtte bli en oppgave for de folkevalgte på Stortinget.

Inntil videre skulle eksisterende lover stå ved lag, så sant de ikke stred mot følgende prinsipp I Grunnlove

  • Legalitetsprinsippet i § 96 innebar at ingen kunne dømmes uten lov eller straffes uten dom, og at ingen skulle utsettes for tortur under forhør.
  • § 99 slo fast forbud mot ulovlig arrest.
  • § 100 slo fast trykkefrihet, men med mange begrensninger.
  • § 102 satte forbud mot husransakinger bortsett fra i kriminalsaker.
  • § 20 ga dessuten kongen benådningsrett i saker hvor Høyesterett anbefalte det.

Fulgte gamle lover

Til det første Stortinget i 1815 var det ikke ferdig noe forslag til ny samlet straffelov slik § 94 i Grunnloven fastsatte. Men lovkomiteen foreslo at lemlestelsesstraffer skulle oppheves, og et samlet Storting vedtok dette.

Det store arbeidet med å reformere straffeloven måtte utsettes. Dermed gjaldt gamle Christian Vs Norske lov fra 1687 fortsatt i Norge, både med hensyn til hva som skulle straffes, og hvordan det skulle straffes. Men det var lenge siden de verste bestemmelsene hadde vært i bruk. Heksebål hadde det ikke vært i Norge siden 1600-tallet, og dødsstraff for å slå foreldre var ikke blitt eksekvert.

Dels hadde bestemmelsene gått av bruk, dels hadde kongen benådet, dels hadde det kommet nye forordninger og instrukser. Problemet var at det hele var nokså uoversiktlig, og det var vanskelig for folk å vite hva som var gjeldende lov. Domstolene måtte følge loven, men Høyesterett innstilte ofte til kongen om benådning.

Maleri som viser en prest lesende fra bok ved bord, fange lener seg med hodet i hånda, bak ham en fangevokter med hatten mellom hendene
«I Lensmannsarresten», malt av Carl Fredrik Sundt-Hansen i 1875. Kunstneren var opptatt av motiver der mennesker stod stilt overfor skjebnen, og dette maleriet skildrer sannsynligvis en dødsdømt fange som forberedes av presten. Foto: Nasjonalmuseet/CC-BY-NC

Beholdt dødsstraff

Den nye straffeloven kom først i 1842. Dødsstraff ble beholdt, men straffarbeid og fengsel erstattet nå mange tidligere straffer. Nye straffeanstalter ble bygd. I 1851 sto Botsfengslet i Christiania ferdig. Den siste personen som ble halshogd i Norge etter å ha blitt dødsdømt, mistet hodet i 1876. I 1902 ble dødsstraff avskaffet i sivil rett i Norge.

Dødsstraffen kom midlertidig tilbake under og like etter andre verdenskrig. Okkupasjonsmakten tok dødsstraff i bruk under andre verdenskrig, og i landssvikoppgjøret etter krigen ble den siste henrettet i 1948. I 1979 forsvant dødsstraff også fra den militære straffeloven.

Hør mer om dødsstraffens historie i Norge hos NRK Skole:

 

 

Av Hilde Sandvik
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 30. nov. 2017 12:46