print logo

Et norsk hushold på 1800-tallet: eksempelet Myra i Haram

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

På gresk var ordet for hushold oikos, opphavet til ordet økonomi, som handler om det å styre et hushold. Husholdsperspektivet er med andre ord viktig for den som vil forstå økonomi historisk.

Folkemengdens størrelse, sammensetting og utvikling er emnet for historisk demografi. Analyser av hushold og familier har vært viktige metoder for å undersøke giftermålsalder, barnetall, dødelighet og fruktbarhet. Kirkebøker og folketellinger er de viktigste kildene.

Gården Myra

Ut mot havet på Sunnmøre ligger øyene og landstripa som hørte til Haram sogn. Folketellinga av 1801 viser at det bodde 1126 mennesker her på 27 gårder. Hver gård var delt i flere bruk og noen husmannsplasser. I alt var det ca. 200 hushold i sognet. I Haram besto de fleste hushold av familie + tjenestefolk + andre som ble forsørget av bruket eller plassen. Husholdet var et bo- og produksjonsfelleskap.

På gården Myra var det to hushold. Rasmus (33) og Gunhild (40) hadde de tre barna Ole (åtte), Maren (to) og Ingebrekt (ett). De hadde en 17 år gammel tjenestedreng, Didrik. Dessuten bodde farfaren Ole hos dem. Han var 78 år. På nabobruket på Myra bodde Ole (72) og Anne (55). De hadde to sønner boende hjemme Ananias (26) og Ole (22). Her også var det tjenestefolk: Vilhelm på 37 og Gjertrud på 25.

Fargefoto. Landskap. Bratte fjell i bakgrunnen. Blå himmel. Flatt terreng, typisk dalbotn ein ser på vestlandet i tilknytting til ein fjord eller ei vik. Spredt bebyggelse, gardshus, driftsbygg.
Flyfoto av gårdene Alvestad, Reiten og Myra i Haram fra rundt 1960. Foto: ukjent/Folkebiblioteket i Haram

Hva levde de av?

«Bonde og gårdbruker» hadde folketelleren ført inn som forklaring på Myra-husholdenes levevei. Det samme hadde han skrevet for nesten alle i kretsen. Men er det rimelig å tro at 1500 mennesker kunne finne levebrød av det vesle som kunne gro i vikene og på ei lita vestlandsøy? Selvsagt ikke.

Det var velkjent at fiske betydde veldig mye langs kysten, og at nettopp kombinasjonen av jordbruk, husdyrhold og fiske, til eget bruk og for salg, holdt liv i folk. Kanskje var det så selvsagt at folketelleren her som de fleste andre steder ikke fant det bryet verdt å skrive inn.

På 1700-tallet hadde topografen Hans Strøm beskrevet folk og næringsliv på Sunnmøre og forklart inngående hvordan de nyttet alt fra hav og hei, åker og eng. Det ble et verk på over 1000 sider og altfor mye å fylle inn i en liten rubrikk!

Tjenestefolk

På Myra var det tjenestefolk på begge brukene. Tjenestefolk var ettertraktet arbeidskraft. Husmora trengte hjelp i fjøset, til husarbeidet og i alle onnene med sanking av alt som kunne brukes til fôr og mat. Husbonden trengte hjelp til fiske og gårdsarbeid, til husbygging og vedlikehold av redskap og utstyr.

Tjenestefolkene var ungdom i sin beste alder. De bandt seg for et halvår eller et år og kunne ta annen tjeneste når faredagen kom, 14. april og 14. oktober.

På Myra var Didrik på 17 år den yngste tjenestegutten. Det var ingen barnetjenere der – altså barn under konfirmasjonsalderen som måtte ut i tjeneste fordi foreldrene var for fattige til å ha dem hjemme. De tre tjenestefolkene på Myra var alle ugifte.

Å ta tjeneste var en del av livssyklusen for de fleste. Kanskje Ole på åtte tenkte på hvor han en gang skulle dra. Og kanskje Rasmus og Gunhild tenkte tilbake på gårder de hadde tjent på før de giftet seg, på gjerrige eller snille folk, på kravstore og urimelige eller på skikkelige og hjelpsomme husbondfolk.

Aldersforskjellen mellom ektefolk

Gunhild var 40 år og Rasmus 33. At kona var eldre enn mannen, var ikke uvanlig på Sunnmøre: I 29 prosent av ekteskapene var kona fem år eldre eller mer her. I andre deler av landet var dette mer uvanlig. På Østlandet gjaldt det bare 15 prosent av ekteskapene.

Noe av forklaringen for Sunnmøre var at en tredjedel av ektefellene hadde vært gift før. Både enkemenn og enker giftet seg om igjen – og gjerne med en som var yngre.

De gamle – kårfolk, føderåd og innerster

Ole, faren til Rasmus, var 78 år, og folketelleren skrev «innerst» i rubrikken for levevei. Det tyder på at Rasmus og Gunhild ikke hadde inngått noen kårkontrakt med ham, slik det ofte ble gjort når den eldre generasjonen overdro gården til den yngre. Som 78-åring er det ikke sikkert at Ole kunne arbeide.

På nabobruket ser vi at den 72 år gamle bonden og kona Anna på 55 klarte driften sammen med to voksne sønner, en tjenestedreng og ei tjenestejente. Men gamle farfar Ole var enkemann. Kanskje det var grunnen til at Rasmus og Gunhild hadde fått overta som brukere og han selv hadde trukket seg tilbake som innerst. Uten husmor var det vanskelig å få til god drift.

Husholdssykluser

Hushold går gjennom mange sykluser. Noen ganger var det tre generasjoner som bodde sammen, noen år senere to, og av og til bare én – før barna kom, og etter at de hadde flyttet ut.

Men da trengtes det tjenestefolk. Det skulle noe av et sammenfall til for at tre generasjoner kunne bo sammen over lang tid.

Av Hilde Sandvik
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 15. nov. 2017 10:12