print logo

Alle periodeartikler

  • Barkebrødstider 1807–1814

    Perioden fra 1807 til 1814 var nødstid i store deler av Norge. Den britiske blokaden stanset livsviktig kornimport. Uår og krig med Sverige gjorde situasjonen verre.

  • Bondeopptøyer

    Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

  • Britisk strid om Norges selvstendighet

    Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

  • Carl Johan og Norge

    Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

  • Da alle brukte god tid

    Å spre informasjon tok tid i et relativt lavteknologisk samfunn som Norge på begynnelsen av 1800-tallet.

  • Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet

    I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

  • Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797‒1807

    Kronprins Frederik, den seinere Frederik 6., ledet fra 1797 utenrikspolitikken slik at han førte Danmark-Norge inn i en krig mot Storbritannia fra 1807.

  • Da poteten kom til Norge

    På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

  • Den uakseptable Kieltraktaten

    I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.

  • Det daglige brød

    Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

  • Det norske bibelselskap

    Bibelen ut til folket! Det var siktemålet da Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816. Økende interesse for misjon førte til at det i en rekke europeiske land nå ble dannet organisasjoner som arbeidet for å gjøre Bibelen tilgjengelig for folk flest.

  • Embetsstanden – herskere eller tjenere?

    Embetsstandens store innflytelse i Norge var et produkt av dansketiden.

  • En halv-dansk nasjon

    Hva var egentlig Norge i 1800?

  • En liten, men effektiv statsbygging

    Under eneveldet ble alle sentrale statsinstitusjoner samlet i København. I 1800 stod dermed det geografiske Norge uten sentrale sivile maktorganer.

  • En medierevolusjon på 1700-tallet

    IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

  • Etableringen av Norges Bank

    Norges Bank skulle danne grunnvollen for det nye Norges pengevesen. Etableringen av banken i 1816 stod i direkte forbindelse med Grunnloven av 1814.

  • Et militarisert samfunn

    Frem til 1814 var Norge blant de landene i Europa som skrev ut flest soldater og matroser i forhold til folketallet.

  • Et norsk hushold på 1800-tallet: eksempelet Myra i Haram

    Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

  • Folkerepresentasjon etter 1814

    I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?

  • Fra gyldne tider til nød og konkurs

    Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.

  • Fra pisk til grunnlov

    Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

  • Grunnlovens hovedprinsipper

    Grunnloven var moderne for sin tid. Den var basert på noen få hovedprinsipper: folkesuverenitet, definerte rettigheter til politisk medbestemmelse og uavhengige rettigheter for enkeltmennesket.

  • Grunnlover i Europa 1789–1814

    Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

  • Grunnlov uten demokrati

    Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?

  • Handelspatrisiatet

    Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

  • Haugianerne

    Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet. Tilhengerne hans samlet seg ikke bare til religiøs oppbyggelse, de gikk også sammen om driftige næringstiltak.

  • Historikerne om 1814 – aldri enige?

    Frihetsåret 1814 har skapt debatt blant historikerne: Forskerne har kanskje vært enige om detaljer, men ikke om tolkninger og perspektiver. Uenighet finner vi også i dag.

  • Hvem fikk stemmerett i 1814?

    I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

  • Hvordan bodde folk på 1800-tallet?

    1801 ble det holdt folketelling i Norge. Da bodde det 883 000 mennesker i landet. Ni av ti bodde på landsbygda.

  • Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

    Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

  • Ideer om folkefrihet i Grunnloven

    Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.

  • Informasjonskampen i 1814: konkurrerende kommunikasjonsnettverk

    Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

  • Kampen for et norsk universitet

    I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

  • Kaperfart og lisenshandel under napoleonskrigene

    Sjøblokaden under napoleonskrigene skapte kaos i handelen og sjørøveri langs norskekysten.

  • Koppevaksinasjon – vellykket forebyggende medisin

    Innføringen av en vaksine mot kopper har spart millioner av menneskeliv siden 1796. Norge var tidlig ute med å ta i bruk denne forebyggingsmetoden.

  • Korrupsjon i det norske embetsverket

    Korrupsjon gjennomsyret embetsverket i Norge på 1700-tallet. Også etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, var korrupsjon et problem.

  • Krigen 1808–1809

    Stormaktskrig og allianser førte til krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808. Krigen ble viktig for Norges selvstendighet i 1814.

  • Krigen i 1814

    Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

  • Kunstnerne oppdager Norge

    Det var på slutten av 1700-tallet kunstnerne oppdaget Norge. Den mektige naturen og de store fossefallene gjorde et veldig inntrykk.

  • Menneskeretter i standssamfunnet

    Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

  • Mor, far og alle barna

    Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag?

  • Mossekonvensjonen

    Mossekonvensjonen var utgangspunktet for unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814. I avtalen anerkjente Sverige for første gang Grunnloven og Stortinget.

  • Nasjonale konflikter i enevoldsstaten

    Nasjonale forskjeller skapte grobunn for særnorske krav, men viljen til å bryte med Danmark var liten.

  • Norge styrt fra København

    Fredrik 6. oppfylte sju generasjoners enevoldsarv i sitt personlige styre. Til å hjelpe seg hadde han et gammelt system av regjeringskontorer.

  • Nye oppgaver i gammelt samfunn

    Norge bygde videre på viktige tradisjoner også etter 1814.

  • Politisk ytringsfrihet på 1700-tallet: Den snaksomme Bergenser

    Ytringsfriheten i Norge ble ikke oppfunnet med grunnlovfestingen i 1814. Den hadde lenge blitt diskutert og praktisert, særlig i 1700-tallets tidsskrifter.

  • Portrettmalere omkring 1814

    Portrettmalerier kan være en fin historisk kilde, siden de viser hvordan folk så ut. Men de viser stort sett bare velstående folk, for det var dyrt å bli malt.

  • Postbøndene og tidsdisiplinen

    Før den industrielle revolusjon levde folk uten stress og mas, har det vært hevdet, selv om de kunne jobbe hardt og lenge i onnene. Med fabrikken og fabrikkfløyta fulgte så tidsdisiplinen.

  • Propagandakrigen om Norge i 1814

    En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

  • Redningsmannen Christian Frederik

    Christian Frederik har vært en omstridt person i historieskrivningen, men han var omstridt allerede i 1814.

  • Regjeringskommisjonen: En norsk politikk før 1814?

    Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

  • Regjeringskommisjonen og stattholdere (1807–1814)

    Krigsutbruddet i 1807 sperret forbindelsen mellom Danmark og Norge. Norge fikk derfor et eget regjeringsorgan som skulle styre landet under krigen. Det ga erfaring med selvstendig styre.

  • Religionstvang, ikke religionsfrihet

    Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.

  • Riksforsamlingen på Eidsvoll: den moderne norske politikkens vugge

    I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.

  • Samenes stemmerett - en «forglemmelse» i Grunnloven

    I 1821 vedtok Stortinget at samer i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg til Stortinget, på lik linje med nordmenn. Dette var den aller første endringen av Grunnloven fra 1814.

  • Slaveri hjemme og ute

    Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

  • Sosiale ordninger på 1800-tallet: kårfolk, fattige, syke

    Kårordningen kan vi kalle pensjonsordningen på landsbygda i Norge på 1800-tallet, og for fattige og syke fantes det sosiale ordninger.

  • Syndebukkene i 1814

    Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.

  • Trykkefriheten på 1700-tallet: Mathias Conrad Peterson

    1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

  • Utenrikspolitikk 1807–1814

    Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.

  • Valgsystemet fra 1814

    De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.

  • Ytringsfriheten og enigheten i 1814

    Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.

  • Ytringsfrihet med begrensninger

    Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

  • Året 1814

    I januar 1814 var Norge eneveldig styrt fra København. I november hadde Norge full frihet i innenrikspolitikken og en radikal grunnlov. Hva skjedde?

  • Å være bonde, husmann, fisker, slusk

    Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.