print logo

Landet bindes sammen: transport

Norge ble et enklere land å ferdes i utover på 1900-tallet. Ved hjelp av jernbane, biler, busser, sykler og andre kommunikasjonsmidler ble samfunnet bundet tettere sammen.

I 1951 opphevet Stortinget formelt det gamle systemet med skyssvesen, der hest og kjerre hadde fraktet varer og personer mellom faste skysstasjoner langs hovedveiene. Da var det allerede lenge siden denne måten å ferdes på hadde utspilt sin rolle.

Nøyaktig hundre år tidligere var det første spadestikket tatt på Hovedbanen, vår første jernbanelinje, som fra 1854 kom i drift mellom Kristiania og Eidsvoll.

Toglinjene binder landet sammen

Etter byggingen av Hovedbanen hadde «jernbanehungeren» grepet om seg. Toglinjene knyttet sammen stadig større distrikter, og det ble bygd ut et lokalt banenett med en lang rekke sidebaner som var mye mer finmasket enn i dag. Stambanene var store prosjekter som det tok lang tid å finansiere og bygge.

Bergensbanen ble fullført i 1909, Dovrebanen i 1921, Sørlandsbanen i 1944 og Nordlandsbanen først i 1962, etter bortimot hundre års planlegging og diskusjon. Da var det nesten 40 år siden jernbanesatsingen hadde kulminert, og en ny konkurrent hadde for lengst kjørt forbi: bilen.

Bil og trikk

I løpet av første halvdel av 1900-tallet gikk bilen fra å være en raritet som skremte folk og hester langs veiene, til å bli vårt viktigste fremkomstsmiddel. Den første motorvognloven av 1912 satte fartsgrensene til 15 km/t for lettere vogner og 12 km/t for tyngre kjøretøy.

Et nett av hovedveier var da allerede på plass, men dette var anlagt med tanke på hestetransport og manglet ofte gjennomgangsveier. Selv om veinettet ble utbygd og standarden sterkt forbedret de påfølgende årene, maktet ikke myndighetene å holde tritt med den sterkt økende trafikkmengden.

Først etter andre verdenskrig begynte den store oppgaven med å bygge et veinett der utgangspunktet var motorisert ferdsel og ikke hest og vogn.

Elektrisiteten skapte etter hvert et helt nytt kommunikasjonsmiddel på skinner: trikken. I Oslo og Bergen fikk man trikk i 1890-årene, i Trondheim i 1924.

Se en video av trikken og bybildet i Kristiania (Oslo) i 1916:

Lastebil og rutebil

Fra 1920 økte godstransporten med lastebil betydelig, samtidig som hestetransporten ble nærmest eliminert. Antallet motorkjøretøy steg fra litt over 6000 i 1919 til nesten 100 000 i 1938, men dette var likevel ca. 50 personer på hvert kjøretøy. De færreste hadde råd til egen bil, og det var først etter 1960 at salget av privatbiler virkelig tok av.

For persontrafikken var kollektive tilbud viktigere. I mellomkrigstiden ble rutebiltilbudet utbygd, noe som fikk stor betydning for folks ferie- og arbeidsliv. Med bussbillett i hånda ble det mulig å dagpendle til arbeid også fra steder der det ikke var jernbaneforbindelse. I byene utviklet drosjenæringen seg.

Til havs og i luften

Parallelt med jernbaneutbyggingen ble dampskipsruter bygd ut både på kysten og på større innsjøer. Et stadig bedre utbygd nettverk av lokalbåter stod for den interne kommunikasjonen i kyst- og fjorddistriktene. Fra 1893 har Hurtigruten fraktet post, personer og fisk og andre varer langs hele den lange strekningen mellom Kirkenes og Bergen. Også turister fikk etter noen år øynene opp for det som ble kalt «verdens vakreste sjøreise».

Etter krigen gjorde utbygging av vei- og broforbindelser og flyplasser at en del av rutebåtnettet ble overflødig, samtidig som lastebilene hadde overtatt mye av godstransporten fra fraktefartøyene. I 1969 ble det helt slutt på passasjerbefordringen med den tradisjonsrike «Kystruta» mellom Oslo og Bergen.

Tidlig på 1900-tallet begynte menneskene også så smått å beherske luftrommet. De første flygningene fra Kjeller kom i gang i 1912, og i mellomkrigstiden kom de første passasjer- og postrutene med fly. Selv om dette tilbudet var helt i startgropa, fikk flygningene voldsom oppmerksomhet.

Landet knyttes sammen

Samferdselsutviklingen knyttet sammen landet på en rekke forskjellige måter. Dette gjaldt ikke bare handel og reiseliv. Bedrede kommunikasjoner gjorde at folk i ulike distrikter i større grad enn tidligere utviklet et felles kulturelt referansegrunnlag, og at nordmenn ble mer internasjonalt orientert enn tidligere.

Dette må vi også se i sammenheng med utviklingen av moderne massemedier som aviser, ukeblad og radio, som gjorde at kulturelle innovasjoner og impulser ble spredt langt raskere og over større områder enn tidligere.

For lokaldemokratiet var det av stor betydning at de ulike distriktene lettere kunne få kontakt med og kunnskap om hverandre, og det skapte mer nasjonal samhandling når det ble bedre kommunikasjonslinjer til politikere og byråkrater i hovedstaden.

Viktig for hverdagslivet

Også det sosiale livet endret seg når det ble introdusert nye kommunikasjonsmidler. Et eksempel på dette er sykkelen, som fra begynnelsen av 1900-tallet ble et fleksibelt og meget utbredt transportmiddel i bygd og by.

Utover i mellomkrigstiden ble sykkelen også et viktig produkt for den blomstrende hjemmeindustrien, og det ble etablert sykkelfabrikker så å si på hvert nes. For ungdom i grisgrendte strøk innebar sykkelen nærmest en sosial revolusjon: «O cykkelstyre. O kjærlighet», skrev dikteren Nordahl Grieg (1902–1943).

Av Dag Hundstad
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 21. sep. 2017 12:03