print logo

Propaganda og reklame

Moderne reklame og propaganda slo igjennom i Norge i mellomkrigstida og bidro med spirer til forbrukssamfunnet og moderne politisk kommunikasjon.

Romerske keisere kjente verdien av propaganda og satte portrettet sitt på denarmyntene. Fasadeskilt som annonserte at her ble et håndverk drevet, fantes langt tilbake i historien. Men først i mellomkrigstida ble både den politiske propagandaen og den kommersielle reklamen systematisert og profesjonalisert i Norge.

En innvandret ire, Robert Millar, var primus motor i Norge. Han fikk dannet en reklamefaglig forening i hovedstaden i 1915, og i 1923 kom et bransjetidsskrift. På 1930-tallet ble reklame et av de midlene bedriftene grep til som svar på de økonomiske krisene, for å øke omsetningen. Det fantes potensielle kjøpere; de som hadde arbeid, fikk faktisk stigende reallønn også i kriseåra.

Reklamens virkemidler

Reklamen spilte på mange strenger – drømmer om lekre saker og et bedre liv, saklige og iblant kvasivitenskapelige påstander, humor og bruk av kjendiser som anbefalte et produkt. Arbeiderpartiets forsvarsminister Fredrik Monsen lot seg avbilde med pipe: «Fremfor røyken fra kanonene foretrekker jeg røyken fra Tiedemands tobakk

Foto av avisutklipp. Reklame for Tiedemanns Medina-tobakk. Et foto av en dresskledd mann med hatt. Under står det Forsvarsminister Fredrik Monsen.
Forsvarsminister og arbeiderpartimann Fredrik Monsen reklamerer her for Tiedemanns tobakkprodukter i Meddeleses-bladet i 1936. Liknende annonser med arbeiderklassen som målgruppe ble også kjørt med landbruksminister Hans Ystgaard. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

En rekke medier ble brukt. Aviser var viktige – 44 prosent av Aftenpostens sider var dekket av reklame i 1939. I tillegg kom kino, radio, malerier på branngavler, reklame kastet ut fra fly, og neonlys, som reklamen for Medina-sigaretten på kuppelen til Nationaltheatret. Reklamen appellerte til folks sans for «det moderne».

Svart-kvitt-bilete av forsida og baksida av eit smlekort. På forsida, bilete av ein fotballspelar i aksjon. På baksida, tekst som feirar fotballspelarens kvalitetar og koplar desse saman med dei gode kvalitetane til tobakksprodusenten Cromwell.
Denne typen samlekort, med portrett av både nasjonale og internasjonale idrettshelter, var også en form for reklamemedium. Samlekortene fulgte med sigarettpakkar på 1920- og 1930-tallet. Foto: ukjent/Trondheim Byarkiv/CC BY-SA

Politikk og reklame

Fra reklamen gikk en bro over til politisk propaganda. Reklame kunne bli brukt til politiske formål: Våren 1918 søkte staten å ta opp lån hos publikum for å dekke matvareinnkjøp fra USA. Reklamefolk koplet inn ildrøde plakater og brukte blant annet et bilde av en gammel dame på vei til banken, med teksten «Statslaanet er den sikreste anbringelse av reklamepenger».

Lånet ble overtegnet på kort tid. Etter hvert ble reklame eller propaganda satt inn i kampanjer for å «kjøpe norsk» for å dempe krisa, på linje med kampanjer for «buy British».

Propaganda

En annen kopling gikk til arbeiderbevegelsen. Ikke bare ble arbeideravisene brukt for at reklame skulle nå ut til dette publikumet. Men i arbeiderbevegelsen mente noen at reklame var «revolusjonær», fordi den «skaper begjær hos folk efter ting som nu er utenfor deres rekkevidde».

Plakat i farger. Innskrift nederst: Det norske arbeiderparti. Motivet er ei raud fane som vert svingt i forgrunnen. I bakgrunnen ser med fabrikkar med røyk frå pipene og ein båt som kjem inn frå havet.
Plakat fra 1930 laget for Det norske arbeiderparti av Erling Nielsen (1897–1954). Foto: Arbeiderpartiet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderbevegelsen – og andre partier – tok i bruk moderne metoder som propagandafilm, ti meter høye plakater av lederne og former for teater som talekor. Sentralt i arbeidet stod sekretæren i Arbeidernes Opplysningsforbud, Haakon Lie.

Så om reklame og propaganda hadde ulike formål, var metodene og den psykologien som disse to typene massekommunikasjon baserte seg på, ikke så forskjellige.

Av Knut Kjeldstadli
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 11. apr. 2017 13:33