print logo

Tid til overs – fri tid

I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

Fotografi som viser campingliv: mann med avisa Arbeiderbladet, kvinne med kaffekjele, hund. Klesvask til tørk.
Ferieliv på Langåra i Oslofjorden, juli 1935. Foto: ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fritid som eget tidsrom og som noe annet enn påtvunget arbeidsløshet eller fornem lediggang ble i Norge oppfunnet etter 1918. Da fikk arbeidstakere åtte timers arbeidsdag. Og mens én av fem fagorganiserte hadde betalt ferie i 1914, førte velstandsøking og faglig kamp til ferie for nesten alle utpå 1930-tallet.

Slik mintes en arbeider åttetimersdagen: Det var «slutt på å få båret mat til fabrikken der vi levde som i en fangeleir og ikke slapp ut annet enn for å sove».

Nye vaner

I den nye fritidsverdenen kunne de mange ta til med det som før bare hadde vært sysler for eliten, som å reise ut av byen i sommerferiene. Fritida ble mer formelt organisert, hva enten barna gikk inn i speiderbevegelsen, som kom i 1911, eller i Arbeiderpartiets barnelag, som i 1933 ble organisert som Framfylkingen.

Fotografi av uterestauranten Skansen. Mange små bord, folkeliv
Den frie tida kunne bli brukt til utendørsaktiviteter, men ikke nødvendigvis ute av byen: fra Skansen restaurant ved Akershus festning, ca. 1930. Foto: Mittet & Co. AS/Oslo Museum/CC BY-SA

Mange brukte også fritida utenfor hjemmet, på møter av ulike slag eller på kino, den nye formen for underholdning. Tendensen var at fritida stadig mer ble brukt til kollektive sysler, enten det gjaldt feriehjem eller de store marsjkonkurransene som gikk som en farsott over landet omkring 1930. Endelig spilte penger en større rolle – svært mye måtte kjøpes, fra kafébesøk til billett til fotballandskamper.

Men viktigst, alt i alt, var naturen og fritidslivet – fiske, bading, tur og matauk i bymarkene sommer og vinter. Naturen ble motstykket til industrisamfunnets bolig- og arbeidsmiljø.

Fotografi av tre kvinner på sykkeltur
Kvinner på sykkeltur, 1939. Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Å kaste bort tid

Fritid var ikke minst fri tid, det vil si at folk var mindre underlagt fremmed styring enn i arbeidshverdagen. Samfunnsreformatorer var bekymret over hva folk kunne finne på. «De gode oppdragere» fryktet at fritid ville bety «driving i gatene».

For folkebevegelsene betydde den frie tida at folk også kunne velge vekk bevegelsen for heller å drive dank – et forvarsel om det forbrukssamfunnet som skulle komme for fullt en generasjon etter andre verdenskrig.

Av Knut Kjeldstadli
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 29. feb. 2016 13:59