print logo

Aleksandra Kollontaj og den norske arbeiderbevegelsen

Aleksandra Kollontaj fra Russland var en av de mest framtredende kvinner i det 20. århundres første halvdel. Gjennom to lengere norgesopphold var hun med å påvirke utviklingen i norsk arbeiderbevegelse.

Kollontaj var revolusjonær sosialist og feminist, forfatter og diplomat. Hun var verdens første kvinnelige regjeringsmedlem og verdens første kvinnelige ambassadør.

Fotografi av en ung Aleksandra Kollontaj
En ung Aleksandra Kollontaj. Foto: ukjent fotograf. Falt i det fri / CCO

En adelig revolusjonær

Kollontaj var født i 1872 i en adelig familie. Hun ble tidlig opptatt av arbeidernes stilling i Russland og sluttet seg etter hvert til de russiske marxistene. Under den første verdenskrig stod hun i nær forbindelse med Vladimir Lenin. Kollontaj var kjent som en ypperlig agitator og ble den fremste kvinne under den russiske revolusjon i 1917.

Hun kom etter hvert i opposisjon til bolsjevikledelsens politikk og ble en av lederne for den såkalte "Arbeideropposisjonen" i partiet. Etter opposisjonens nederlag på kommunistpartiets 10. kongress i 1921, trakk hun seg tilbake fra opposisjonell virksomhet.

Verdens første kvinnelige ambassadør

Høsten 1922 ble Kollontaj  sendt til Kristiania som medlem av den sovjetrussiske handelsdelegasjonen i Norge. Etter at fulle diplomatiske forbindelser ble opprettet mellom Norge og Sovjetunionen i 1924, ble hun i realiteten verdens første kvinnelige ambassadør.

Bortsett fra et kort opphold i Mexico, var hun Sovjetunionens "befullmektigede representant" i Norge fram til 1930, da hun ble utnevnt til den tilsvarende stillingen i Sverige. Den hadde hun fram til 1945, de siste årene med tittelen ambassadør.

 Da hun døde i 1952 etterlot hun seg blant annet dagboksnotater fra sin tid som diplomat i Norge. De ble i 2015 utgitt i norsk oversettelse under tittelen «Diplomatiske nedtegnelser 1922-1930».

To opphold i Norge

Kollontajs opphold i Norge var delt i to klart atskilte tidsrom: 1915-1917 og 1922-1930. De to periodene utgjorde svært ulike avsnitt i hennes liv. Den første var en politisk kamp- og modningstid i eksil, der kampen mot krigen var den viktigste oppgaven. Den andre perioden var også en slags eksiltid; Kollontaj ble sendt til Norge i realiteten som politisk persona non grata etter Arbeideropposisjonens nederlag.

Kollontaj og norsk arbeiderbevegelse under 1. verdenskrig

Kollontaj kom til Kristiania i begynnelsen av 1915. Hun slo seg ned på Holmenkollen Turisthotell, der hun blant annet brukte tiden til å oversette artikler av Lenin. Snart ble hun trukket inn i smuglingen av post og revolusjonær litteratur inn til Russland.

Hennes virksomhet i Norge var særlig knyttet til kampen mot krigen og til å få norske sosialister til å støtte antikrigsbestrebelsene til de russiske bolsjevikene. Hun var initiativtakeren til feiringen av 8. mars som internasjonal kvinnedag i Norge i 1915.Kollontaj deltok på Arbeiderpartiets landsmøte i 1915, som representant for det russiske sosialdemokratiske parti. Her traff hun blant annet Martin Tranmæl, som  etter hvert ble en god venn. Det var ellers særlig Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse Kollontaj hadde kontakt med i denne tiden.

Radikaliseringen i Ungdomsforbundet

Hun karakteriserte Ungdomsforbundet og dets avis Klassekampen som "vår viktigste støtte" som "sto oss nær når det gjaldt politisk innstilling". Det var Kollontaj som var formidler og aktiv propagandist av Lenins standpunkter overfor de norske sosialistene, og da først og fremst de ledende i Ungdomsforbundet. Framfor noen annen har hun spilt en rolle for at radikaliseringen i Ungdomsforbundet i denne tiden fikk et leninistisk preg.

Kollontajs Norges-opphold ble avbrutt av to lengre foredragsturnéer til USA. Men hun var tilbake i Norge da det i mars 1917 brøt ut revolusjon i Russland. I et intervju i Social-Demokraten og på et møte arrangert av Ungdomsforbundet la hun fram bolsjevikenes standpunkt om kamp mot den provisoriske regjering i Russland og for en sosialistisk revolusjon – å overføre makten til de nye arbeider- og soldatrådene.

Aleksandra Kollontaj og en mann sitter ved en pult i den sovjetrussiske handelsdelegasjonen i Kristiania
Høsten 1922 ble Kollontaj sendt til Kristiania som medlem av den sovjetrussiske handelsdelegasjonen i Norge. Foto: Eivind Enger / Tilhører: Oslo Museum / Digitalt Museum CC BY-SA 4.0

Kollontaj og striden i Det norske Arbeiderparti 1922-1923

Da Kollontaj kom tilbake til Norge som diplomatisk representant, var det midt under den opprivende striden i Arbeiderpartiet som endte med splittelse i november 1923 og opprettelsen av Norges kommunistiske parti.

Striden sto særlig om partiets forhold til Den kommunistiske internasjonalen, gjerne forkortet Komintern. Kollontaj var forsiktig med å gjøre noe som kunne oppfattes som en innblanding i partistriden, men forsøkte likevel å megle mellom fraksjonene. Hun var svært opptatt av at partiet ikke skulle sprenges, og hun forsøkte – direkte og indirekte – å påvirke Komintern til å føre en forsiktig politikk for å unngå en splittelse.

En grunn til dette var at hun fryktet for at en splittelse av Arbeiderpartiet ville svekke hennes muligheter for å lykkes i sitt diplomatiske arbeid, som på denne tiden var konsentrert om å få opprettet fulle diplomatiske forbindelser mellom Norge og Sovjet-Russland. Hun mente at en splittelse ville svekke arbeiderbevegelsen i Norge og dermed de sovjetvennlige kreftene i landet.

For øvrig er det ikke utelukket at hun hadde sympati med den Komintern-skeptiske Tranmæl-fløyens ønske om en mindre sentralistisk Komintern-organisasjon og større grad av uavhengighet for Kominterns medlemspartier. Hennes politiske fortid som en av lederne av Arbeideropposisjonen kan gi støtte for en slik antakelse.

Etter partisplittelsen

Etter Arbeiderpartiets splittelse fortsatte Kollontajs kontakt med både det gamle og det nye partiet. Naturlig nok var kontakten med det Komintern-tilknyttede partiet, Norges kommunistiske parti, viktigst. I årene som fulgte splittelsen er det likevel trolig at hennes politiske sympatier lå minst like nær Arbeiderpartiet som kommunistpartiet.

Hun opprettholdt forbindelsen med sine tidligere venner i Arbeiderpartiet, ikke bare formelt, som del av sitt diplomatiske arbeid, men også på det personlige plan. Dette gjaldt særlig Tranmæl og Rachel Grepp, enken etter den tidligere formann i partiet, Kyrre Grepp.

Dette var kontakter og vennskap som varte livet ut, uavhengig av de ulike politiske linjeskiftene i Sovjetunionen. Da Arbeiderpartiet i 1928 dannet sin første kortvarige regjering, den såkalte Hornsrudregjeringen, vurderte Kollontaj dette som en seier for arbeiderklassen, og hun og Tranmæl diskuterte planer for regjeringens samarbeid med Sovjetunionen.

Sterk tilknytning til Norge

Kollontajs innflytelse på norsk arbeiderbevegelse var betydeligst under hennes første Norges-opphold mellom 1915 og 1917, da hun spredte Lenins ideer og påvirket særlig Arbeiderpartiets ungdomsforbund i radikal retning. Selv om hun under sin tid som diplomat i 1920-årene måtte være forsiktig med å blande seg inn i partipolitikk, hadde hun også i denne tiden mulighet for å påvirke sine kontakter i norsk arbeiderbevegelse gjennom sine mange samtaler med ledende representanter for bevegelsen.

Kollontaj følte en sterk tilknytning til Norge. Allerede etter sitt første opphold i Norge, ble hun knyttet med spesielle bånd til landet. Hun uttrykte flere ganger at hun var "forelsket" i Norge. Det gjaldt ikke bare norsk natur, men også det norske folk. Og selv om hun fant mye som hun anså som småborgerlige trekk ved nordmennene og ved norsk arbeiderbevegelse, er det ikke utenkelig at hennes opphold her – med den nære kontakten med det norske politiske og kulturelle klima generelt og norsk arbeiderbevegelse spesielt – bidro til å påvirke henne i en politisk mer moderat og demokratisk retning enn den som var den rådende i hennes hjemland.

Av Åsmund Egge
Publisert 13. feb. 2018 16:47 - Sist endret 14. feb. 2018 10:02