print logo

Bortsetting av «omstreiferbarn»

Rundt 1500 «omstreiferbarn» ble fjernet fra sine foreldre i perioden mellom 1900 og 1960. De skulle reddes fra «livet på landeveien».

Inntil 1960-åra fikk Norsk misjon blant hjemløse, en hovedaktør i 1900-tallets «omstreifer»-politikk, plassert rundt 1500 barn av «omstreifere» i barnehjem og/eller fosterhjem. Det tilsvarer nesten 1/3 av alle «omstreiferbarn» født mellom 1900 og 1960 som misjonen kjente til.

Mange barn ble først plassert i misjonens seks egne barnehjem, som ble opprettet i perioden 1899–1929. Hvor mange barn som ble fjernet fra sine foreldre etter 1960 og inntil assimileringspolitikken overfor «omstreiferne» opphørte i 1986, er ikke kjent.

Fotografi av flokk med barn utenfor hus
Barn foran Norsk misjon blant hjemløses nyåpnede barnehjem i Kopervik i 1922. Foto: Riksarkivet

«Redningsprosjekt»

Misjonens virksomhet bygde på det synet at barna led under foreldrenes levemåte, og at tidligst mulig bortsetting var til barnas og samfunnets beste.

Foreldrenes levemåte ble ofte omtalt i unyanserte og nedvurderende vendinger. Omtalene trakk veksler på og bekreftet negative oppfatninger av folkegruppen. På dette grunnlaget ble bortsetting av «omstreiferbarn» framstilt som et redningsprosjekt.

Offentlig støtte

Misjonen drev sitt barnevernsarbeid med hjemmel i vergerådsloven (1896) og barnevernloven (1953) og fikk bevilgninger over statsbudsjettet og annen offentlig støtte:

  • I 1904 anbefalte Kirke- og undervisningsdepartementet landets vergeråd å samarbeide med Norsk misjon blant hjemløse.
  • Fra 1914 ga Kirke- og undervisningsdepartementet en egen bevilgning til dekking av utgifter til «omstreiferbarn» anbrakt i fosterhjem.
  • I 1935 påla Justisdepartementet politiet å bistå vergerådene ved bortsetting av «omstreiferbarn», eventuelt underrette misjonen om vergeråd som ikke samarbeidet.
  • I 1946 ba Kirke- og undervisningsdepartementet vergerådene om å gripe inn overfor «omstreiferfamilier» i sine kommuner. Om en familie reiste videre før saken var avsluttet, skulle vergerådet på familiens nye oppholdssted underrettes om saken. Misjonen burde også holdes underrettet.

Lokale myndigheter

Misjonen var pågående overfor lokale myndigheter. Foreningen tok selv opp saker overfor vergeråd, fra 1953 omdøpt til barnevernsnemnder, og argumenterte for nødvendigheten av å fjerne barna fra omreisende foreldre.

Vergerådene/barnevernsnemndene var ofte passive, nølende og ettergivende overfor misjonen.

Misjonen og foreldrene

Misjonens sterke innflytelse gjorde at familiene sjelden fikk gjennomslag for sine ønsker og oppfatninger av egen situasjon. Dette kom klart fram i de tilfellene hvor foreldrene forsøkte å få barna sine tilbake.

I tilfeller hvor foreldrene protesterte eller søkte å unndra seg inngripen, ble dette vanligvis tolket som en bekreftelse av at det var riktig å gripe inn overfor familiene. Få foreldre fikk barna sine tilbake. Mange forsøkte å komme i kontakt med barn som de var blitt fratatt, men uten å lykkes.

Foreldre som forholdt seg forsonende og imøtekommende til misjonen, kunne noen ganger få vite hvordan det gikk med barna.

Misjonens barnehjem

Dagliglivet på misjonens barnehjem var ofte mistrøstig. Maten og klærne var dårlig, og det var smått med omsorg og varme. Det var stor bruk av disiplinære tiltak, kontroll og straff.

I ettertid har mange av barna beskrevet kontroll- og straffereaksjonene som strenge og brutale. Flere har også fortalt om seksuelle overgrep.

Fotografi av oppstilte barn på gårdsplass. Mann står motsatt, strak i ryggen, hælene sammen
Rostad barnehjem på Inderøy. Bildet er fra 1930-tallet. Foto: Statsarkivet i Trondheim

Rømningsforsøk

Opplevelsene ved barnehjemmene vakte ulike reaksjoner hos barna. Noen forsøkte å rømme og ble møtt med enda sterkere kontroll- og straffetiltak.

Andre utviklet ulike tilpasninger for å overleve og mestre det de var utsatt for. Noen bukket under og ble psykisk syke. Det var høy grad av kontinuitet i den måten misjonen drev barnevernsarbeid på.

Barnevernloven av 1953 med vekt på forebyggende tiltak i familien og et mer profesjonelt barnevern førte ikke til store endringer før særomsorgen assimileringspolitikken overfor «omstreiferne» ble avviklet i 1986.

Av Per Haave
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 29. jan. 2016 10:20