400–550: folkevandringstid

Folkevandringstida har fått namn etter folkegruppene som flytta rundt på det europeiske kontinentet. 

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Det er få skriftlege kjelder som direkte omtalar tilhøve i Skan­di­na­via, men arkeologiske funn viser at vi må sjå ut­vik­lin­ga her i nær samanheng med resten av Europa. I Noreg de­ler vi perioden i to, og skiljet kring år 475 fell tett saman med oppløysinga av Vestromarriket.

Den første delen viser kontinuitet frå den føregåande romartida. 300-talet var prega av godt klima for jordbruk, og dette heldt fram utover på 400-ta­l­et. Ein kunne no leve på små gardar i indre dalføre og oppunder fjellet. Ved å utnytte rike naturressursar rundt seg kunne ein både overleve og byte til seg andre varer.

I den andre delen nådde høgkvalitetshandverk eit toppunkt, men tida var også prega av klimatiske kriser og pest (særleg 530- og 540-talet). Mange smågardar vart lagt aude, og folk trekte seg tettare saman på større gardar i gode jordbruksområde.

Krisetidene og dei politiske konfliktane som følgde må ha gripe djupt inn i livet til kvar enkelt. Mange som flytta på seg, måtte finne nye måtar å over­leve på. Sofistikerte handverkstradisjonar døydde ut, og gravminna vart færre. Kanskje har dei norrøne mytane om fimbulvinter og ragnarok rot i dramatiske hendingar på 500-talet?

I april 2010 forårsaka eit mindre vulkanutbrot ved Eyjafjellajökull på Island ei askesky som dekka store delar av Nord-Europa i over ei veke. Kan eit liknande naturfenomen ha lege bak det mørke og kalde tiåret på 500-talet? Foto: Richard Roscoe/Photovolcanica

 

  • Ny livsstil gav ny dødsstil

    300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

  • Menneske eller dyr – eller begge?

    I førkristen tid skilte man ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som vi gjør. Man anså det for naturlig at noen mennesker kunne omskape seg til dyr; de ble opp­fat­t­et som samfunnets mektigste.

  • Garden i folkevandringstida

    I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.

  • Hallen – rommet for dei rike og mektige

    Har Hrothgar, hallen der hendingane i diktet Beowulf går føre seg, verkeleg eksistert? Ting tyder på at dei fan­ta­si­ful­le skildringane har røter i verkelege hendingar i Dan­mark på 500-talet.

  • Handverket som forsvann

    På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pot­te­ma­kar­ar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?

  • Frå fjord til fjell – og ned igjen

    Gjennom heile jernalderen låg det rikdomar og lokka utanfor garden: ute på sjøen, oppe på fjellbeita og i høgfjellet.

  • «Hordernes innvandring»

    Kjende romarane til dei som budde i Skandinavia i dei første hundreåra etter Kristi fødsel? Og kva skjedde eigentleg her oppe?

  • Skandinavia og hunnerne

    400-tallets asiatiske rytterkrigere, som under ledelse av Attila underla seg store deler av Europa og truet selv det romerske imperiet, er kjent under navnet hunnere. Om­fat­tet deres maktsfære også Skandinavia?

  • Alliansens pris

    Den nordiske «gullalderen» er 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, da store mengder gull kom til Skandinavia som resultat av politiske forhold i Europa under og etter det vestromerske rikets sammenbrudd.

  • Var fimbulvinteren og ragnarok verkelege?

    På 500-talet forsvann sola i eit slør, og avlingane vart øydelagde i årevis etterpå. Kva skjedde?

  • Mang slags grav – mang slags død

    I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

  • Myter og makt

    Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

  • Kvifor vart dei ikkje kristne?

    Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mel­lom­al­der på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fot­fes­te i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i fol­ke­van­drings­tida.

Forfattere i denne perioden