Folkevandringstida har fått namn etter folkegruppene som flytta rundt på det europeiske kontinentet.
Lytt til introduksjon
Introduksjon til perioden
Det er få skriftlege kjelder som direkte omtalar tilhøve i Skandinavia, men arkeologiske funn viser at vi må sjå utviklinga her i nær samanheng med resten av Europa. I Noreg deler vi perioden i to, og skiljet kring år 475 fell tett saman med oppløysinga av Vestromarriket.
Den første delen viser kontinuitet frå den føregåande romartida. 300-talet var prega av godt klima for jordbruk, og dette heldt fram utover på 400-talet. Ein kunne no leve på små gardar i indre dalføre og oppunder fjellet. Ved å utnytte rike naturressursar rundt seg kunne ein både overleve og byte til seg andre varer.
I den andre delen nådde høgkvalitetshandverk eit toppunkt, men tida var også prega av klimatiske kriser og pest (særleg 530- og 540-talet). Mange smågardar vart lagt aude, og folk trekte seg tettare saman på større gardar i gode jordbruksområde.
Krisetidene og dei politiske konfliktane som følgde må ha gripe djupt inn i livet til kvar enkelt. Mange som flytta på seg, måtte finne nye måtar å overleve på. Sofistikerte handverkstradisjonar døydde ut, og gravminna vart færre. Kanskje har dei norrøne mytane om fimbulvinter og ragnarok rot i dramatiske hendingar på 500-talet?
-
Ny livsstil gav ny dødsstil
300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde mange av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.
-
Menneske eller dyr – eller begge?
I førkristen tid skilte man ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som vi gjør. Man anså det for naturlig at noen mennesker kunne omskape seg til dyr; de ble oppfattet som samfunnets mektigste.
-
Garden i folkevandringstida
I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.
-
Hallen – rommet for dei rike og mektige
Har Hrothgar, hallen der hendingane i diktet Beowulf går føre seg, verkeleg eksistert? Ting tyder på at dei fantasifulle skildringane har røter i verkelege hendingar i Danmark på 500-talet.
-
Handverket som forsvann
På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pottemakarar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?
-
Frå fjord til fjell – og ned igjen
Gjennom heile jernalderen låg det rikdomar og lokka utanfor garden: ute på sjøen, oppe på fjellbeita og i høgfjellet.
-
«Hordernes innvandring»
Kjende romarane til dei som budde i Skandinavia i dei første hundreåra etter Kristi fødsel? Og kva skjedde eigentleg her oppe?
-
Skandinavia og hunnerne
400-tallets asiatiske rytterkrigere, som under ledelse av Attila underla seg store deler av Europa og truet selv det romerske imperiet, er kjent under navnet hunnere. Omfattet deres maktsfære også Skandinavia?
-
Alliansens pris
Den nordiske «gullalderen» er 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, da store mengder gull kom til Skandinavia som resultat av politiske forhold i Europa under og etter det vestromerske rikets sammenbrudd.
-
Var fimbulvinteren og ragnarok verkelege?
På 500-talet forsvann sola i eit slør, og avlingane vart øydelagde i årevis etterpå. Kva skjedde?
-
Mang slags grav – mang slags død
I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?
-
Myter og makt
Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-middelalderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i arkeologiske funn fra de forutgående århundrene. Kanskje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?
-
Kvifor vart dei ikkje kristne?
Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mellomalder på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fotfeste i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i folkevandringstida.