print logo

Standssamfunnets idealer

Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.

Samfunn kan deles inn i sosiale grupper på ulike måter. En av de mest inn­arbeidede er inn­delingen i klasser. Det er en inndeling som – sterkt for­enklet – skal fange inn medlemmenes plass i samfunnets økonomiske system.

En annen måte å definere grupper på er å skille mellom ulike stender. His­to­risk sett har begge disse inndelingene eksistert på to nivåer: for det første som en del av en samtidig politisk ideologi, for det andre som et ana­ly­tisk begrep i ettertidens historieskrivning.

 

De tre samfunnsfunksjonene

Læren om standssamfunnet er et kjennetegn ved 1600- og 1700-tallet. Den sier at samfunnet er delt inn i grupper med samme grunnleggende funksjon. Den klassiske inndelingen er i tre stender. På latin kalles stendene oratores, bellores og labores: De som snakker, de som kriger, og de som arbeider – det vil da si geistligheten, altså presteskapet, aristokratiet og allmuen.

Karikaturtegning som viser tre kvinner: bonden bærer de to andre, nonne og adelig kledd kvinne
Fransk karikatur av standssamfunnet før revolusjonen i 1789. Foto: Wikimedia Commons/CC PDM

Begge disse modellene handler i noen grad om økonomi. I så måte er det enklest å forestille seg forskjellen mellom en inndeling i klasser og en inndeling i stender som en forskjell mellom horisontale og vertikale skiller.

Samfunnsdeling i søyler

Deler vi inn i klasser på klassisk marxistisk vis, vil underklassen bestå av alle dem som ikke eier annet enn sin egen arbeidskraft. Overklassen vil da være de som eier jorden, fabrikkene og bedriftene – alt det som setter dem i stand til å høste overskuddet av andres arbeid. Dette grove skillet mellom de som har og de som ikke har, deler samfunnet i to lag.

Standssamfunnet er ikke delt inn i lag, men i søyler: Den prinsipielle inn­del­ing­en skiller ikke i seg selv mellom godseiere og småbønder eller biskoper og fattigslige bygdeprester, bare mellom de som arbeider på den ene siden, og de som preker på den andre.

I praksis var likevel forskjellene mellom stendenes forskjellige nivåer store og synlige og ble markert ved hjelp av kleskoder, plassering på offentlige arenaer, forskjeller i bryllups- og begravelsesskikker og så videre. Men selv om det var mye som skilte medlemmene av hver stand, sto de i et grunn­legg­ende fellesskap.

Teori i praksis

Slik møttes teori og praksis: Stendene uttrykte standssamfunnets prinsipp om at ulike grupper hadde ulike oppgaver. Samtidig var det store indre for­skjeller mellom medlemmene, som så forskjellig ut, oppførte seg for­skjel­lig og hadde ulike muligheter og fremtidsutsikter.

Men æren, som regulerte hva de kunne og ikke kunne gjøre, var spesifikk for de ulike stendene. De hadde dessuten egne representanter på riksplanet, i stenderforsamlinger, og deres klesdrakter og symboler vitnet om deres standstilhørighet.

Privilegiesamfunnet

Endelig var stendenes rettigheter og muligheter regulert gjennom lov: Sam­funnet var gjennomregulert ved såkalte privilegier, det vil si be­stem­mel­ser som foreskrev de forskjellige typene av virksomhet som bare kunne bedrives av medlemmer av den enkelte stand. Derfor kalles stand­sam­funnet gjerne også privilegiesamfunnet.

Denne tanken om at samfunnet besto av noen ganske få grupper med bestemte funksjoner, var statisk og grunnleggende religiøs. Stendene var skapt av Gud, og grensene mellom dem skulle ikke krysses av noen. Det betydde at det fantes lover for eksempel for hva slags stoffer medlemmene av de forskjellige stendene kunne bruke til klær, hvor lenge de kunne feire bryllup, og hvordan kisten kunne se ut når de skulle begraves.

 

Standssamfunnets oppløsning

Etter hvert som borgerskapet vokste seg sterkere og de jordløse arbeids­folkene ble flere, ble standsstrukturen svekket: Den nye gruppen hadde ikke noen naturlig plass i stender-systemet.

Men ideologien og reguleringene levde videre helt frem til den gjennom­gripende liberaliseringen av det norske samfunnet fra omkring 1840.

Av Erling Sandmo
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 3. aug. 2017 13:10