print logo

En runebomme på rettens bord

I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.

Med runebommen hadde han «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst», het det i tiltalebeslutningen.

Fargefoto av skintrukket, rundt tromme. På overflat kan vi sjå forskjellig figurar fire-fem rader. Nokre liknar menneske og mellom kva figur ser det ut til at det står reist nokre stavar. Me ser også ein slags hammar og ein liten metallring.
Anders Poulsens runebomme med slaghammer og ring (også kalt viser). Trommen er i dag i oppbevaring ved De Samiske Samlinger i Karasjok. De fleste runebommene ble brent eller destruert på annet vis av kristne misjonærer utover 1700- og 1800-tallet. Vi kjenner kun til tre komplette originaltrommer fra Norge fra tidligmoderne tid og denne er den eldste. Foto: De Samiske Samlinger i Karasjok, Sámiid Vuorká-Dávvirat

Etter at Anders Poulsen hadde spilt på runebommen i rettslokalet og forklart betydningen av de mange merkelige figurene på sin tromme, var retten i villrede. Farlig trolldom eller uforståelig hedenskap? Avskyelig gudsbespottelse og grov ugudelighet var det i alle fall, men hvordan dømme i en slik sak?

Å drive med magi og trolldom var strengt forbudt og kunne medføre dødsstraff i Danmark-Norge på 1600-tallet. Samisk trolldomskunst skulle forfølges uten nåde het det i en befaling fra kong Christian 4. fra 1609. Men akkurat hvordan man skulle forholde seg til den form for kriminalitet Poulsen så ut til å være skyldig i, var det vanskelig å finne klare retningslinjer for i dansk-norsk lovgivning.

Runebommens bruksområder

I sin forklaring trakk Poulsen fram en rekke måter trommen ble brukt på:

Reversering av gand

Hvis noen hadde satt gand i en annen, det vil si sendt trolldom gjennom luften som et prosjektil mot noen, kunne Poulsen ved hjelp av runebommen og sine guder ta ganden ut igjen og sette den inn i den personen som først hadde sendt ut ganden.

Under rettsprosessen demonstrerte han hvordan det gikk til. Han begynte å spille på runebommen slik at ringen danset rundt på bommen inntil den omsider falt ned på en av figurene i den femte raden. Når ringen befant seg der, vek ganden ut av den som har fått trolldomsskuddet i seg, og inn i den som har utsendt ganden. Kunsten var svært utbredt i Lappland, kommenterte han.

Avstraffelse av tyver

Ved å rådføre seg med runebommen kunne han oppspore tyver og skaffe tyvegods tilbake. Da spilte han så lenge at Gud straffet tyven, slik at han ble mager og tørket opp som et tre. I denne forbindelse henviste Poulsen til djevlefigurene i den femte raden på trommen.

Reinlykke og fødselshjelp

Ved bønn og spill kunne han skaffe reinlykke slik at dyrene ikke ble drept av ulver eller utsatt for andre ulykker. Når han ville hjelpe kvinner i barsel ved å ta vekk fødselssmerter, spilte han på runebommen. Maria-figurene i rad tre på trommen hjalp til med smertelindring, forklarte Poulsen.

Langdistansesyn

På samme måte konsulterte han trommen for å få vite hvordan det sto til med hans slektninger når han befant seg langt borte fra hjemplassen. Han kunne også skaffe seg kunnskap om skipsanløp og om hvordan skipperen så ut. Videre fortalte Poulsen at idet han løftet runebommen i været, fikk han svar, på samme måte som når to mennesker talte med hverandre.

Helbredelse, syndforlatelse og værmagi

I gjennomgangen av figurene på bommen trakk Poulsen i tillegg fram noen andre områder den kunne brukes på. Det dreide seg om helbredelse, syndsforlatelse og værmagi. Flere figurer på runebommen var relatert til meteorologiske forhold.

Svartk-kvit-tekning av figurar innanfor ein sirkel. Nokre har menneskefigur andre er av dyr og dei står i fem rader innanfor sirkelen.
Avtegning av figurene på Poulsens tromme. Foto: Norsk Folkemuseum

Kun i det godes tjeneste?

Poulsen, som stod i fare for å få dødsstraff for sin bruk av runebommen, trakk kun frem bruksområder for trommen som var til hjelp og gagn i sin forklaring. Etter press fra aktor måtte han likevel innrømme at runebommen også kunne volde skade, ved at for eksempel værmagi ble brukt for å få skip og båter til å forlise.

Dommen

Den som skulle avsi dom i saken, var sorenskriveren i Finnmark, Niels Knag. Knag var usikker og konsulterte daværende amtmann Hans H. Lilienskiold i Finnmark. Sammen kom de fram til at dom i saken måtte utsettes. Endelig domsavsigelsen ble utsatt i påvente av en autoritativ fortolkning fra de skriftlærde i København. Lilienskiold og Knag begrunnet avgjørelsen med at saken var en «u-sædvanlig casus». Poulsen ble satt i varetekt i Vadsø i påvente av teologenes vurdering av saken.

Fargebilde av en rund tromme inni et glassmonter.
En rekonstruert versjon av trommen på utstilling på Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: I. Sandivas/CC-BY-SA

Drapet

Den gamle reindriftssamen skulle aldri få noen endelig dom fra rettsapparatets side. Mens han satt i forvaring, ble han drept med økseslag av en tjenestedreng som mente at Poulsen var en trollmann og fortjente å bli drept. Dermed behandlet ikke retten en trolldomssak lenger, men en drapssak. Ettertiden fikk slik flere arkivsider å studere og Poulsen-saken framstår som den mest veldokumenterte trolldomssaken i norsk historie.

Rettsdokumentene

Det rikholdige arkivmaterialet fra saken må studeres med et kildekritisk blikk blant annet fordi Poulsen brukte tolk, fra finsk til norsk, og fordi han helt klart prøvde å gi runebommens figurer et noe påtatt kristent islett. Slik sett kan saksdokumentene sies å vitne om en religionsblanding der samisk religion hadde tatt opp i seg visse trekk fra både katolsk og protestantisk kristendom.

Av Rune Blix Hagen
Publisert 24. aug. 2016 12:00 - Sist endret 25. aug. 2016 10:50