print logo

En huleboergutt og hans samtidige

«Viste-gutten» er det best bevarte steinalderskjelettet i Norge. Det forteller om hvordan menneskene levde for over 8000 år siden, og hvordan de så ut.

Under arkeologisk utgravning av Svarthola på Viste i 1907 fant man levninger av en 14–15 år gammel gutt nedskåret i de dype boplasslagene.

Selv om det i eldre steinalder var vanlig å gravlegge de døde der hvor de hørte hjemme, på boplassen, er spor etter dette som regel svært dårlig bevart. Fordi Viste-skjelettet er nesten komplett, forteller det mye − men på langt nær alt − om våre tidligste forgjengere.

Svart/kvitt-foto. To menn i 1930-talsantrekk. den eine i nikkers og tweed, pattande på ei pipe, den andre i dobbeltspent dress. Dei står føre Visteola.
To arkeologer foran Svarthola på Viste i 1931. Bak kamera står Harald Egenæs Lund som åtte år senere skulle starte nye utgravinger som avdekket dype boplasslag også inni hulen. Foto: Harald Egenæs Lund/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC-BY-NC-ND-3.0

«Viste-gutten» og hans levekår

Det er vanskelig å fastslå kjønnet til skjeletter av unge mennesker, og be­stem­mel­sen av «Viste-gutten» bygger derfor mest på gjetninger. Først i voksen alder kan bekkenbeinet gi relativt sikre holde­punk­ter. Det kan ha vært en jente. Han (eller hun) var svært kortvokst, neppe over 1,25 m, men ellers ganske robust bygget. Vi vet heller ikke hvorfor vedkommende døde så ung, om det var på grunn av en ulykke eller alvorlig sykdom.

En karbondatering foretatt i 1980, mer enn 70 år etter at funnet ble gjort, viser at skjelettet og begravelsen skriver seg hele 8200 år tilbake i tid. Samtidig viser innholdet av karbonisotopen 13C at «Viste-gutten» i de siste 5–10 leveårene hadde hatt et variert kosthold med noenlunde lik andel av sjø- og landjordmat. Dette blir gjenspeilet i det allsidige avfallet av fiske-, fugle- og pattedyrbein, samt skjell og nøtter, som var bevart i møddingen.

Menneskene i eldre steinalder

Funn fra store gravfelt i Skåne og på Sjælland gir adskillig sikrere hol­de­punk­ter enn Viste-skjelettet om hvordan folk i Norden egentlig så ut på denne tiden.

Både i utseende og kroppsbygning likner steinalderjegerne stort sett på dagens mennesker. Mennene var velvoksne, med en høyde på 165–170 cm, kvinnene var 10–20 cm lavere. Begge kjønn hadde kraftig kroppsbygning og markerte øye- og kinnbuer. Skjelettene viser få tegn på sykdom, men har slitasjeskader, og tennene var ofte sterkt nedslitt allerede i 30-årsalderen. Mange ble godt over 50 år før de døde.

I det hele tatt må menneskene i eldre steinalder ha levd både sunnere, bedre og lenger enn senere tiders jordbruksbefolkninger.

Øyekontakt med steinalderen – kraniet får ansikt

Bortsett fra skader og mangler på den ene siden er kraniet til «Viste-gutten» godt bevart og vel egnet til nærmere studier og rekon­struksjons­forsøk. Som ledd i et forskningsprosjekt ledet fra universitetet i Dundee ble hodeskallen i 2011 laserskannet og gjenoppbygd i en virtuell versjon.

Resultatet ble skrevet ut som en tredimensjonal modell i plast. Etter å ha lagt på muskelvev og hud i leire, laget man en negativform til støpning av hodeomrisset med kunstharpiks og glassfiber. Til sist ble hodet malt og ansiktet utstyrt med ører, øyne, nese og lepper.

Mange detaljer, for eksempel formen på ørene og øyenfargen, gjettet fors­kerne seg fram til. Det kan i tillegg være metodiske feil ved måten selve rekonstruksjonen ble utført på. Til tross for usikkerheten – og den store tids­av­stan­den − bidrar modellen til å avmystifisere «Viste-gutten» og bringe steinalderen nærmere oss som lever i dag.

Avfotografert 3D-modell, rekonstruert hode og ansikt
Det rekonstruerte ansiktet til «Viste-gutten». Modellen er laget av Jenny Barber. Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC-BY-NC-ND-3.0

Fremtidige undersøkelser vil gi ny kunnskap

Strontiumisotoper avleires og setter unike spor både i grunnvannet og i bein­sub­stan­ser. En foreløpig analyse tyder på at «Viste-gutten» er født og oppvokst nær stedet hvor han bodde og fikk sitt siste hvilested.

En DNA-analyse vil i tillegg kunne avklare både om han har vært i slekt med mennesker som levde på samme tid andre steder i Norge og Nord-Europa, og om personer som levde i Rogaland og Norge i senere perioder av for­his­torisk tid, var slektninger av «Viste-gutten». Slik stiller en ny tid stadig nye spørsmål.