print logo

Hva slags skole skulle landet ha?

Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

Historien om utbyggingen av skolevesenet kan fortelles på flere måter. Én variant forteller om et uopplyst folk som gjennom skolen fikk mulighet til å tilegne seg kunnskaper de før hadde manglet. Gjennom skolen fikk folk redskaper til å befri seg fra uvitenhet og fordommer, slik at de ble bedre skikket til å ta ansvar for sitt eget liv.

En alternativ fortelling er at folk slett ikke var kunnskapsløse før skolens tid. Men skolen la vekt på kunnskaper og ferdigheter som fjernet folk fra det praktiske livet. Dessuten var skolen en viktig redskap til å disiplinere befolkningen.

Til sammen forteller disse to tilnærmingene om skolens tvetydige karakter: Den både opplyser og disiplinerer, og den forsøker å balansere mellom samfunnets og individenes behov. I dette skjæringsfeltet fant også norsk skole sin form.

Forskjellig utdanning for allmue og elite

Går vi tilbake til tida rundt 1814, var hovedformålet med det vesle som fantes av undervisning for allmuens barn, at de skulle lære å lese såpass godt at de fikk konfirmere seg. Skolen var en medhjelper for kirken i religions­opp­dragelsen. Det folk ellers trengte, tilegnet de seg gjennom det praktiske livet.

Unntaket fra denne regelen var samfunnselitens barn, som skulle læres opp til å overta foreldrenes posisjoner i samfunnet. For dem var det tilrettelagt et trinnvis utdanningssystem som til sist kunne føre helt opp til en embets­eksamen ved universitetet. De som fulgte denne retningen, skulle ikke minst tilegne seg klassisk dannelse. Det innebar ikke bare å mestre klassiske språk: latin og gresk, men også å tilegne seg verdier og forestillinger fra de antikke samfunnene.

Folkedannelse som ideal

Med moderniseringen av samfunnet kom andre behov. Når bøndene og flere med dem fikk stemmerett og mulighet til å delta i samfunnsstyringen, meldte spørsmålet seg om hva som skulle til for at de skulle kunne forvalte disse mulighetene på en god og ansvarlig måte. Svaret var en bedre skole der elevene skulle lære å forstå hva det innebar å være norske, og å opptre som gode samfunnsborgere. «Folkedannelse» var et ord som ofte ble brukt om disse delene av skolens samfunnsoppdrag.

Hva er nyttig kunnskap?

Elevene skulle også tilegne seg nyttige og praktiske kunnskaper og ferdigheter som de ville få bruk for som voksne. I tillegg til å lese og skrive innebar det ikke minst å kunne regne. Klassiske fag ble ikke sett på som nyttige og fikk i tiårene fram mot 1900 en svekket stilling, også i den høyere skolen.

Den viktigste etappen i utviklingen var den nye allmueskoleloven fra 1860. Der ble det blant annet fastsatt at undervisningen skulle skje i faste skolehus. Inntil da hadde hovedregelen vært omgangsskole, der læreren reiste rundt. Overgangen innebar bokstavelig talt at skolen og virksomheten der ble skilt sterkere fra elevenes dagligliv utenfor skolen.

Maleri som viser bondejente som leser. Familien er samlet rundt henne
I 1858 malte Adolph Tidemand et bilde han kalte «Lesende pike». Lese­kyndig­heten blant bønder var velutviklet også før allmueskolens dager. Foto: O. Væring Eftf AS 

Religionen på vikende front

Skolen fikk også flere fag. Dessuten fikk morsmålsfaget en ny lesebok, Jensens lesebok, som inkluderte historie og geografi i tillegg til litterære tekster av ikke-religiøst innhold.

Dette var kontroversielt. Lavkirkelige og pietistiske kretser slo ring om prinsippet at skolen framfor alt skulle ha et kristelige og moralsk innhold, og protestene mot den nye leseboken var mange og heftige.

Enhetsskolen

Selv om både konfesjonsskolen og den klassiske dannelsen var på vikende front, var det likevel ikke gitt om det var de praktiske nyttehensynene eller «folkedannelsen» som skulle prege norsk utdanning sterkest.

Det siste seiret, blant annet gjennom folkeskoleloven av 1889. Det ga seg utslag i prinsippet om enhetsskolen: Alle norske barn skulle ha en enhetlig sjuårig utdanning innenfor det samme skolesystemet. Dette kom til å bli en bærebjelke i norsk skole i mange tiår framover.

Fotografi, fysikksal, jenter er elever, sitter med ryggen til fotograf. Læreren står ved kateteret
Naturfag var også for jenter, det viser dette bildet fra fysikksalen på Kalvskindet skole i Trondheim rundt 1900. Legg merke til de velordnede bokstablene. Her er orden og disiplin både ideal og praksis! Foto: E. Olsen/Trondheim byarkiv/CC BY 2.0
Av Ola Svein Stugu
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 2. feb. 2016 13:30