1830–1870: bygging av stat og nasjon

To store oppgaver stod foran det (nesten) frie Norge fra 1814: å bygge en stat og å skape en nasjon.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Det første var en formell og konkret oppgave: staten skulle organiseres i et statsapparat og institusjoner bygges. Den andre var kulturell og i tråd med hva som skjedde i mange land, nemlig nasjonsbyggingen. Begge skjøt fart fra 1830-årene.

Den nye hovedstaden, Christiania, ble sentrum for statsapparatet. Det bestod av en nasjonalforsamling (Stortinget), en regjering delt med Stockholm og seks departementer. Landet fikk en høyesterett og en nasjonalbank. Et universitet var grunnlagt i 1811. Et embetsverk, administrativt, rettslig, kirkelig og militært, var spredt utover landet. En offentlig politisk kultur vokste fram. Det lokale selvstyret gjennom formannskapslovene var en viktig del av denne. Bøndenes innflytelse økte.

Maleriet Bruderferd i Hardanger fra 1848 blir regnet for å være et av hovedverkene innan nasjonalromantikken i Norge. Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

Nasjonsbyggingen fram til 1870 tok flere former, dels som resultat av en plan for styring av landet. Veier, skipsruter, fyr og havner, jernbane og telegraf ble bygget ut. Bankvesenet, skolevesenet og andre nasjonale etater bandt også landet sammen. Dette la grunnlag for industrialisering fra 1840-årene og en særdeles sterk økonomisk vekst. Skipsfarten opplevde en glanstid.

En annen type nasjonsbygging bestod i å søke etter kulturelle elementer som var spesifikt norske, i språk, historie, musikk og det sosiale livet allment ‒ og i norske landskapsformer og natur. Bondekulturen ble spesielt dyrket i den nasjonalromantiske bevegelsen.


 

  • Fiskerbonden og eksportfiskeria

    Årene fra Napoleonskrigene og frem til 1870-tallet var stort sett gode år for norske fiskere. Aldri tidligere hadde så mange mennesker vært sysselsatte med fiskeri- og fisketilvirking i Norge. De fleste drev fiske kombinert med jordbruk.

  • Den lunefulle silda – sildefisket på 1800-tallet

    Silda har hatt en helt spesiell posisjon innenfor fiskerinæringa, noe som benevnelsen «sild og fisk» vitner om. Svingningene har vært store, og bølgedalene i anna fiske har vært små sammenligna med svingningene i sildefiskeria.

  • Den pålitelige torsken – torskefisket på 1800-tallet

    Hvert år har den norsk-arktiske torsken – skreien– kommet til norskekysten for å gyte. Eksporten av torsk til det europeiske kontinentet går mange hundre år tilbake i norsk historie.

  • Fiskeeksporten på 1800-tallet

    Før industrialiseringen var fiskeriene den norske stats viktigste næringskilde. Nord-Norge og Vestlandet sto for rikdommen.

  • Et egalitært samfunn?

    Det var liten forskjell på folk i Norge på 1800-tallet om vi sammenlikner med andre land på samme tid.

  • Levekår og dagligliv

    Dagliglivet på midten av 1800-tallet fulgte forutsigbart årstidene. Samtidig skjedde det endringer – levekårene var i bedring.

  • Byvekst og bygdemiljø

    Byene i Norge var i voldsom vekst gjennom hele 1800-tallet. Landsbyer fantes ikke.

  • En norsk økonomisk «take-off»

    I årene fra 1830 til 1870 tok den norske økonomien av og fikk en selvforsterkende vekst.

  • Et bonde- og fiskersamfunn

    Ved midten av 1800-tallet var Norge fortsatt et land av bygdefolk. De aller fleste levde av landbruk og fiske.

  • Befolkningsøkningen

    I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning uten sidestykke i landets historie. Økningen var også sterkere enn i mange andre land.

  • Landet bindes sammen

    Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

  • Hva slags skole skulle landet ha?

    Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

  • Embetsmennenes stat

    Den mektigste gruppen i det norske samfunnet det meste av 1800-tallet var embetsmennene. De var ikke mer enn et par tusen, men hadde stor innflytelse.

  • Norge og Norden

    Det relativt selvstendige Norge holdt armlengdes avstand til de to nabolandene Danmark og Sverige etter begiven­hetene i 1814 og avslutningen på 434 års union med Danmark.

  • Regionenes og lokal­samfunnenes Norge

    Norge var et sentralisert land helt fra 1814. Men med formannskapslovene fra 1837 fikk bøndene gjennom sitt krav om lokalt selvstyre.

  • Skandinavisme og skandinavisk samarbeid

    Det unge Norge hadde nok med å bygge sin egen nasjon i årene etter 1814. Da skandinavismen som ideologi og bevegelse gjorde sitt inntog, først i Danmark og siden i Sverige, var mange fra norsk side svært avvisende til prosjektet.

  • Husmannsvesenet

    Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.

  • Christiania – hovedstaden

    Christiania ble hovedstaden i det nesten selvstendige Norge fra 1814. Det ga byen puffet som etter hvert gjorde den til landets overlegent største by.

  • Marcus Thrane dømt i høyesterett

    I 1855 satte Høyesterett den norske kampen for allmenn stemmerett på vent i nesten 50 år da den dømte medlemmer fra Arbeiderforeningene for å ha forsøkt å omstyrte staten.

  • Josefine Thrane – Norges første kvinnelige redaktør

    Fengslingen av Marcus Thrane gjorde at kvinnen bak ham trådte frem i lyset. Josefine Thrane trådte da til som avis-redaktør for Arbeider-Foreningernes Blad.

  • Arbeider-Foreningernes Blad

    Grunnloven av 1814 erklærte at trykkefrihet skulle finne sted i Norge. Enhver skulle kunne snakke fritt om ethvert emne, også om statsmaktene. Likevel var det noen som mente at trykkefriheten ikke gjaldt for alle.

  • Tukthus og botsfengsel – fra asken til ilden

    I 1851 sto det nye botsfengselet ferdig i Christiania. Det var ment som en mer human soningsform, men gjorde de innsatte sinnsforvirrede og suicidale. Mange foretrakk tukthusets stank og trengsel fremfor ensomheten i botsfengselets eneceller.

  • Moderniseringen av Norge krevde fagkunnskap og fagfolk

    På 1800-tallet fikk nye grupper av fagfolk en viktig politisk rolle i moderniseringen av det norske samfunnet, økonomisk og sosialt.

  • Uthavnssamfunnenes glanstid

    I dag er de små turistidyller. For 200 år siden myldret uthavnene langs sørlandskysten av verdensvante sjømenn, kroverter og en og annen mytterist.

  • Næringsfrihet som likestilling

    I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

  • Kristen-Norge åpnes

    Statskirken hadde et nesten totalt religiøst monopol fram til 1840-tallet. Men så presset det seg fram endringer som kom til å omforme både kirke og samfunn.

  • Språkmannen Knud Knudsen

    Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

  • Kulturnasjonalismen 1830–1870

    Årene fra 1830 til 1870 var perioden da nasjonal­roman­tikken slo gjennom og man for alvor tok til å definere den norske nasjonen og norsk kultur.

  • Grundtvigianisme på norsk

    Den danske presten Nikolai Grundtvig (1783–1872) har sett sterke spor i kultur- og samfunnslivet – ikkje berre i heimlandet, men også i andre nordiske land. I Noreg kom han til å bety mest som inspirator for folkehøgskolen og den frilynte ungdomslagsrørsla.

  • Lekmannsrørsla

    I siste halvdelen av 1800-talet vaks dei store folkerørslene fram. Den kristelege lekmannsrørsla var først ute. Denne rørsla skulle bli ein sterk motkultur i det norske samfunnet.

  • Norges inndeling på 1800-tallet

    Norge var på 1800-tallet hierarkisk inndelt med flere styringsnivåer innen politikk, offentlige tjenester, domstoler, Kirken og militæret. Mye var arvet fra foreningstiden med Danmark, noe var nytt.

1830–1870: bygging av stat og nasjon

Forfattere i denne perioden