print logo

Europeisk handel

Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

På grunn av flyten av råvarer og håndverksprodukter mellom land­om­råder omtales bronsealderen ofte som globaliseringens første tidsalder. Handel og gavebytte knyttet sammen, om ikke hele verden, så i hvert fall store deler av Europa og Asia.

Handelsnettverk og allianser

Handel og allianser bandt bystater i middelhavsområdet sammen med høv­ding­døm­mer i Skandinavia. Slike nettverk kunne fungere i århundrer før de opphørte, ofte på grunn av kriger eller råstoffkrise.

Mens man tidligere mente at sporene etter utveksling av varer over store avstander var et resultat av et forpliktende gavebytte mellom ledere, er det i dag vanlig blant arkeologer å mene at det også fantes en mer upersonlig handel.

Nordboerne deltok i slike handelsnettverk, og sannsynligvis var det særlig som erfarne sjøfolk de skapte seg en posisjon i den europeiske vare­han­del­en. Noe av bakgrunnen for dette var endringer i skipsteknologien omkring 2400 f.Kr.

rester av bronsesverd
Sverdet som ble funnet ved gården Blindheim på Sunnmøre i 1960-åra, ble sannsynligvis produsert i de sveitsiske Alpene. Foto: Svein Skare/Bergen museum

Fraktet langt

Eksotiske gjenstander funnet i Norge kan være gitt i gave av en fremmed høvding, som et tegn på vennskap og lojalitet, en ordning som er omtalt i skriftlige kilder fra vikingtiden. Eide man et sverd man hadde fått fra en høvding i et fremmed land, var dette et synlig og varig tegn på venn­skaps­pakten.

Et tsjekkisk sverd funnet på Sørum i Oppland er ett eksempel. Et annet er det eksotiske Blindheim-sverdet fra Sunnmøre, som trolig er laget i dagens Sveits. Det helt spesielle håndtaket til en dolk eller et sverd fra Nærbø på Jæren kan være inspirert av samtidige greske sverdtyper.

dolk eller sverd med butt håndtak
Flere har ment at det unike håndtaket til en dolk eller et sverd fra en gravhaug på Nærbø i Hå i Rogaland er lokalprodusert. Den nærmeste parallellen kommer fra Schleswig-Holstein, men håndtaket har også trekk som gjenfinnes på sverd fra Mykene i Hellas. Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC BY-NC-ND 3.0

Råstoffet som fikk verden til å rotere

Fordi kobber og tinn sjelden opptrer sammen i naturen, førte bronsen til en kraftig vekst i varebytte og transport over hele Europa. Metallanalyser viser at mye av metallet som er funnet i Norden, kom utenfra, fra gruver som lig­ger hundrevis av kilometer fra Skandinavias kyster.

Den økte omsetningen av metall og andre statusvarer i bronsealderen skyld­tes trolig større kontakt mellom europeiske og asiatiske eliter, men også større konkurranse dem imellom. Skipsvrakfunn fra Nordsjøen viser at vare­strøm­men gikk i mange retninger. Også områder med egne gruver im­por­terte kobber, tinn og bronse.

Varer skiftet hender på mange måter i bronsealderen. Forpliktende gave­giv­ning og kommersiell handel med råvarer, halvfabrikater og hånd­verks­pro­dukter eksisterte side om side. Plyndring må vi også regne med at det har vært.

Kobberringer laget i Sentral-Europa omkring 2000 f.Kr. kan ha vært en tidlig form for penger. Enkelte eksemplarer er kjent fra Danmark og Sør-Sverige. I middelhavsområdet fantes det allerede byer og en gryende pengeøkonomi. Her ble råmetall omsatt i store kvanta.

​​Kart over Norge som viser metallfunn og spor etter metallhåndverk fra bronsealderen. Konsentrert rundt kysten, men også en del funn innlands og til fjells

Byttemidler

Vi kjenner foreløpig ingen handelsplasser fra bronsealderen i Norden, men håndverkssentra med gode havneforhold kan ha fungert som om­set­nings­plas­ser for varer. Havgående båter kjent fra bergkunsten var en forutsetning for vareomsetningen.

Danmark var avhengig av metallimport gjennom hele bronsealderen. Baltisk rav har vært et viktig byttemiddel og er funnet blant annet i Mykene i dagens Hellas. Andre byttevarer fra Skandinavia kan ha vært pelsverk, skinn, ull, teks­tiler, flint, kleberstein, tømmer og forskjellige håndverksprodukter.

Av Lene Melheim
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 11. okt. 2016 10:41