print logo

Knoklene forteller

Få skjeletter er bevart fra bronsealderen i Norge. De få som finnes er nesten som kjendiser å regne, og er viktige kilder til bronsealderens samfunnsforhold. Studier av knok­lene viser at livet kunne være nokså brutalt.

Når et skjelett er i god stand, kan eksperter på menneskebein finne ut mye om den døde. Det er ofte mulig å bestemme alder og kjønn og å finne spor etter sykdommer og skader som personen har lidd under eller dødd av.

Nyutviklede naturvitenskapelige metoder kan i tillegg avsløre hvor folk har kommet fra, og hva de har levd av. En gåtefull oppdagelse er at flere av bron­se­al­der­skje­lett­ene som er funnet langs norskekysten, viser at disse menneskene ikke har spist fisk eller annen mat fra havet.

Beina avslører

Gjennom studier av beinmaterialet kan vi i dag rekonstruere deler av en persons livsløp. Avanserte biometriske og kjemiske metoder kan bidra til å kaste lys over spørsmål om opphav og genetikk, om skjelettene er i slekt med hverandre og med dagens befolkning. Undersøkelser av oppvekstvilkår og ernæring er basert på målinger av forholdet mellom ulike isotoper av grunnstoffer som strontium, oksygen, nitrogen og karbon i skjelett og tenner.

Når det gjelder slektskap, er undersøkelser av gammelt genmateriale (aDNA) et felt i rivende utvikling. Ofte er det imidlertid bevart for lite DNA i skje­lett­er fra bronsealderen til at man klarer å rekonstruere et helt genom, det vil si alt arvestoffet i en celle. Foreløpig er ingen av de norske skjelettene fra bron­­­se­­al­­deren analysert for DNA. De representerer derfor et viktig u­ut­nyt­tet kildemateriale.

De nyeste undersøkelsene av Egtved-piken fra 1370 f.Kr, utgravd på Jylland på 1920-tallet, viser at hun ikke kom fra Danmark opprinnelig, men kanskje fra Sør-Tyskland. Både hun og barnet hun er gravlagt sammen med, har vært reist tilbake og oppholdt seg en tid på dette stedet kort tid før de døde.

Bruken av kremasjon fra ca. 1300 f.Kr. er en særlig utfordring. Med det nye gravritualet ble skjelettene brent, og bare en liten mengde bein ble lagt ned i gravene. Dermed blir det mye vanskeligere å si noe om den døde på grunn­lag av tradisjonelle osteologiske metoder. Også her kan aDNA og iso­top­ana­lyse gi helt ny informasjon.

Tøffe forhold

Et skjelett fra eldre bronsealder ble funnet på gammel havbunn like ved steinalderboplassen Rødsmyra på Kråkerøy i Østfold. Den såkalte Kråkerøy-mannen ble trolig drept av et sverdhugg som ødela ryggsøylen hans, da han var omkring 60 år gammel. Hodet ble funnet langt fra resten av skjelettet.

hodeskallen til Kråkerøymannen
Hodeskallen til «Kråkerøy-mannen» ble funnet langt fra resten av skjelettet. I slike tilfeller kan både den arkeologiske utgravningen og analyser av selve skjelettet gi informasjon om bronsealdersamfunnet. Foto: Per Holck

Selv om Kråkerøy-mannen var velvokst, viser skjelettet spor etter stress og underernæring. Han har i tillegg hatt skeiv rygg (skoliose). Kanskje ble Kråkerøy-mannen, i likhet med et eldre skjelett fra Hitra, ofret i fjæra. Begge kan dermed tolkes som en form for «myrlik». Merkelig nok viser analyser at ingen av de to har livnært seg på havets ressurser.

detalj av hodeskallen til Kråkerøymannen, med spor etter skarpt hugg
Selv om Kråkerøy-mannen mest sannsynlig ble drept av et sverdhugg i ryggen, har hodeskallen også spor etter et hugg. Ifølge anatomi-professoren Per Holck kan ikke mannen ha levd lenge etter dette hugget i skallen – skjelettet har nemlig ikke helet. Foto: Per Holck

Det kanskje mest spesielle funnet er en massegrav i Sund på Inderøy i Trøndelag som ble oppdaget og gravd ut på 1960-tallet. På 2000-tallet ga osteologiske undersøkelser ny informasjon om skjelettene fra denne massegraven. Så mange som 22 til 30 personer – menn, kvinner og barn – var blitt drept og etterlatt i en grusrygg en gang i slutten av eldre bronsealder. Omkring halvparten hadde spor etter nærkamp med metallvåpen.

Både skjelettene fra Sund og de noe eldre skjelettene fra gravfeltet på Tonnes-Holan like i nærheten, viser spor etter sult, feilernæring og sykdom. Særlig interessant er sporene etter D-vitaminmangel, som viser at heller ikke de nordtrøndske bøndene har benyttet seg av havets ressurser.

Fotografi i farger av skjelettfunn: rester etter knokler i jorda
I Sund på Inderøy i Trøndelag ble det funnet en massegrav fra bronsealderen. Bildet er fra utgravningen i 1968. Ved den ene enden av graven stod en steinhelle på høykant. Foto: Oddmund Farbregd/NTNU Vitenskapsmuseet

Krigere på Hurum

Knokler som ble funnet i en grav i 1880 på Verket i Hurum er undersøkt av os­teo­loger flere ganger, seinest av medisineren Per Holck.

Det er uklart hvor mange skjeletter det egentlig var i denne graven, fordi de ble oppdaget idet man sprengte bort en av steinene i gravkisten. I dag regner man med at det var gravlagt minst fem personer der. I tillegg til knokler fra et barn og en eldre person ble det funnet tre relativt godt bevarte individer. Av disse var to gravlagt i slutten av yngre steinalder, et tredje trolig i be­gyn­n­el­sen av bronsealderen.

Alle tre har vært relativt unge, velvoksne menn. Både flintvåpnene de fikk med seg i graven, og spor etter skader viser at mennene har vært krigere. Ideen om at de var bueskyttere, stammer fra det man mente var uvanlig store muskelfester på overarmsbeina, noe som ikke er bekreftet av de siste undersøkelsene.

Det er imidlertid ingen tvil om at dette var fysisk robuste karer som hadde levd et barskt liv. Én hadde en leget skade i den ene skulderen. En annen hadde lidd av tuberkulose.

Av Lene Melheim
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 27. okt. 2017 13:36