print logo

Bronsealderbøndenes hus

Helt til 1980-tallet visste arkeologene forsvinnende lite om hvordan folk bodde i bronsealderen. En ny ar­keo­lo­g­isk metode – maskinell flateavdekking – ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

Lenge var det en vanlig oppfatning at gårdssamfunnet slik vi kjenner det fra historisk tid, først oppsto i eldre jernalder. Mange arkeologer mener nå at dette skjedde allerede i slutten av yngre steinalder, da jordbruket for alvor slo gjennom. Samtidig kom en helt ny arkitektur – langhuset.

Se en video om arkeologiske funn av langhus fra bronsealderen i Melhus i Sør-Trøndelag:

 

 

Selv om det finnes tidligere spor etter kontakt med jordbrukssamfunn og forsøk med husdyr, er det først fra 2400 f.Kr. det er grunnlag for å snakke om en jordbruksrevolusjon i Norge. I Nord-Norge er det få spor etter korn­dyrk­ing i denne fasen, og de eldste husene er runde steintufter, såkalte Gressbakken-tufter. Gårdsanlegg med langhus opptrer fra omkring 1300 f.Kr.

Også ellers i landet finnes det andre slags boplasser fra bronsealderen, for eksempel de mange hellerne som har vært utnyttet sesongmessig.

Klimakrise ga ny arkitektur

Jordbruksarealet i Norge er fortsatt i dag forsvinnende lite. Hverken klima eller topografi er egentlig gunstig for jordbruk. Den forhistoriske gårds­drif­ten var særlig sårbar for miljøendringer. Klimaet spilte en viktig rolle for hvordan byggeskikken utviklet seg i bronsealderen.

De eldste husene er såkalte toskipede hus. Omkring 1500–1300 f.Kr. begynte man å bygge treskipede hus. Fra ca. 1000 f.Kr. ble husene mindre, og ofte inndelt i to hovedrom, en boligdel og et fjøs. Dette vitner om forandringer i både husdyrhold og familiestruktur.

En langsom klimakrise kan ha vært en medvirkende årsak til omleggingen av gårdsdriften. Isbrefunn viser at det varme og tørre klimaet som preget yngre steinalder og deler av eldre bronsealder, ble erstattet av et kjøligere og våtere klima i tiden 1300–1000 f.Kr.

For å brødfø seg måtte bøndene trolig investere mer i jordbruket. Fra ca. 1000 f.Kr. er det spor etter systematisk bruk av gjødsel, noe som kan ha sammenheng med at stalling av husdyr nå ble vanlig. Man tok også i bruk nye kornsorter som agnkledd bygg og hvete. De var mer hardføre, men også mer krevende å dyrke.

Fra stolpehull…

Når arkeologer gjenfinner og graver ut forhistoriske langhus, baserer de tolkningene sine på avtrykk i undergrunnen. Dette kan være hull etter stolper, grøfter, ildsteder og avfallsgroper.

Fotografi av utgravning: markering av stolpehull, mylder
Ikke lett å finne hus: I dette stolpehullmylderet på Kvåle i Rogaland ble det tidlig på 2000-tallet funnet spor etter tre hus datert til yngre steinalder og eldre bronsealder. Foto: Kate Syvertsen/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC BY-NC-ND 3.0

Det store gjennombruddet i bosetningsarkeologien kom med utgravningene på Forsandmoen i Rogaland i 1980–1994. Her ble det for første gang brukt gravemaskin for å søke systematisk etter spor etter hus. Innenfor et 80 dekar stort område fant man 250 hus fra bronsealderen og eldre jernalder.

Siden dette er det oppdaget spor etter mange hus fra bronsealderen, og nesten hver eneste feltsesong dukker det opp noen nye.

Arkeolog står ved gravemaskin som fjerner torv
Trond Løken i gang med å fjerne åkerjord ved hjelp av gravemaskin på Forsandmoen i Rogaland, for å avdekke strukturer i undergrunnen. Metoden revolusjonerte bosetningsarkeologien. Foto: Asbjørn Simonsen/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC BY-NC-ND 3.0

…til tredimensjonalt hus

Langhusene fra den yngre steinalderen og bronsealderen ligner mye på tradisjonelle danske gårdshus. På grunnlag av seinere tiders byggeskikk og kunnskap om konstruksjonsprinsipper er det mulig å rekonstruere hvordan bronsealderbøndenes hus har sett ut. Fortidslandsbyen Landa ble oppført med de treskipede husene fra Forsandmoen som forbilde.

Digital rekonstruksjon av et toskipet hus: midten av taket er gjennomsynlig, slik at midtstolpene samt loftsetasjen sees
Digital rekonstruksjon av toskipet hus fra Kvåle. Det heter toskipet, fordi den indre stolperekken deler huset i to avdelinger. Foto: Ragnar L. Børsheim/Arkikon

De treskipede husene er vanligvis 10–20 meter lange. Veggene har vært av flettverk og leire eller tømmer. Teknisk sett har et treskipet hus to rekker av takbærende stolper, som har vært forbundet i toppen gjennom en grind­kon­struk­sjon. Gavlene er avrundet, noe som henger sammen med at husene har hatt valmtak og ikke saltak. Som regel var det to innganger, én på midten av hver langside.

Jakten på de eldste husene

Det er vanskeligere å finne de toskipede husene fra tidsrommet 2400–1500 f.Kr. På grunn av alderen er sporene etter stolpehull ofte svake og utydelige. Fortsatt kjenner vi bare til et titall toskipede hus i Norge, i et område som strekker seg fra Østfold til Møre og Romsdal.

Med forsterket fokus på de eldste husene er det håp om at mange flere toskipede hus vil bli avdekket i årene som kommer.

Det første sikre funnet av et toskipet hus i Norge framkom tilfeldig under utgravning av en gravhaug på Stokkset på Sunnmøre på 1960-tallet. Noen år tidligere hadde sporene etter en gård fra yngre steinalder eller bron­se­alder­en blitt påvist oppunder en gravhaug på Hunnfeltet i Østfold. Også her var stolpehull og ildsteder, samt restene etter en ardpløyd åker, «hermetisert» av gravhaugen. Men med datidens utgravningsmetode var det ikke mulig å si noe om hvordan huset hadde sett ut.

Husdyr

De fleste av de vanlige husdyra – kveg, sau, geit, gris og hest – kom til Norge i slutten av yngre steinalder. I langhuset levde mennesker og dyr tett sam­men, og husdyra var sentrale i ritualer og symbolske framstillinger.

Jakt, fiske og fangst var likevel fortsatt svært viktig i Norge. Trolig har net­topp slike utmarksressurser vært et konkurransefortrinn i møte med andre grupper fra deler av Skandinavia og Europa, der mange typer pelsdyr og storvilt ikke lenger fantes. De hittil eldste sikre spor etter tamdyr stammer fra huler og hellere der bevaringsforholdene for bein er særlig gode.

Både i Ruskeneset ved Nordåsvannet i Bergen og i Skipshelleren i Vaks­dal, begge i Hordaland, er det funnet bein av kveg og sau/geit som stammer fra yngre steinalder eller bronsealder. I Skrivarhelleren i Årdal er det påvist flere tamdyrarter. Hest er funnet i bronsealderlag i en rekke huler og hel­lere, men de hittil eldste hestebeina er datert til eldre bronsealder og stammer fra Solsemhola på Leka i Nord-Trøndelag.

Av Lene Melheim
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 21. sep. 2017 11:38