print logo

Alle periodeartikler

  • Blindheimsverdet og europeiske kontaktar
  • Bondens bilder

    Det var bilder av tamdyr som okse og hest, pløye- og vogn­scener og de mange solsymbolene, som ledet ar­keo­logene tidlig på 1900-tallet til teorien om at berg­kunsten i Østfold og Båhuslen var uttrykk for bondens frukt­bar­hets­kult.

  • Bronsealderbøndenes hus

    Helt til 1980-tallet visste arkeologene forsvinnende lite om hvordan folk bodde i bronsealderen. En ny ar­keo­lo­g­isk metode – maskinell flateavdekking – ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

  • Det første metallet

    I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronse­alderen – bare omkring 800 funn fra et tidsrom på 1200 år. Dersom vi skal dømme etter de mange plassene med spor etter bronsestøping, var metallet langt mer utbredt.

  • En bronsealdersko fra Jotunheimen

    Hvordan havnet en sko høyt oppe i fjellet i Jotunheimen i eldre bronsealder? Og hvem kan ha mistet den?

  • Et tapt språk?

    Folk som bodde i Norge i bronsealderen, kunne ikke skrive og lese. Dermed har de heller ikke etterlatt seg noe skriftspråk. Likevel vet språkforskerne en hel del om dette tapte språket og ordforrådet.

  • Europeisk handel

    Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

  • Flintdolkenes håndverk og sosiale liv

    Rundt år 2350 f.Kr. kopierte danske flintsmeder kob­ber­dolk­ene som var i omløp på kontinentet. I år­hund­r­ene som fulgte, ble flintdolker masseprodusert og eksportert til Skandinavia og andre deler av Nord-Europa.

  • For mange høvdinger og for få undersåtter?

    Hvis man skal dømme etter hvor ofte «høvding» er nevnt i forskningen, fantes det knapt vanlige folk i bron­se­al­der­ens Skandinavia. Har det øverste sam­funns­sjiktet fått for mye oppmerksomhet på bekostning av vanlige folk?

  • Fra kyst til høyfjell

    For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skog­ene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.

  • Gaver til gudene

    Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland. I bronsealderen var det vanlig å behandle verdifulle ting på denne måten.

  • Havgående båter og oversjøiske nettverk

    I tiden før bronsealderen ble det utviklet skip som kunne padles over Skagerrak. Slik gikk det ikke bare fortere å komme fra Rogaland til Jylland, men det oppsto nye maritime nettverk som åpnet for helt nye impulser.

  • Knoklene forteller

    Få skjeletter er bevart fra bronsealderen i Norge. De få som finnes er nesten som kjendiser å regne, og er viktige kilder til bronsealderens samfunnsforhold. Studier av knok­lene viser at livet kunne være nokså brutalt.

  • Krigerske menn og reisende kvinnfolk

    Menn er overrepresentert i kildematerialet fra bron­se­al­deren. Mannfolka har fått de rikeste be­grav­els­ene og er dessuten helt dominerende i berg­kunsten. Hva sier dette om kvinnene?

  • Langhuset – jordbrukernes sentrum i 3000 år

    Omtrent 2000 år før Kristi fødsel ble de første lang­hus­ene bygd i Norge. Lang­huset passet godt til jord­bruk­er­nes livsstil og forble deres foretrukne bolig i 3000 år.

  • Måltider og politiske allianser i bronsealderen

    Fra de tidligste tider og helt frem til i dag har det å sette seg ned å spise sammen vært en viktig sosial aktivitet, men kan måltidene også fortelle oss noe om hvordan forhistoriens mennesker drev politisk spill og alliansebygging?

  • Nye teknologier – nye tankesett

    Teknologi – hvordan ting ble brukt, og hvordan de ble laget – står sentralt i arkeologien. Akkurat som i dagens samfunn påvirket teknologien i bronsealderen folks dagligliv og tankesett.

  • Tro og makt i graven

    Gravfunnene kaster lys over mange sider ved livet i bronsealderen, fra klesdrakt og frisyrer til slektskap og sosiale forhold. Men de speiler også bronse­alder­men­neske­nes forestillinger om livet etter døden og de store sammenhengene i tilværelsen.