Forhistorien er gitt navn etter materialet i «de skjærende egger» i vanlige redskaper som kniver og økser. Bronsealderen er perioden da de skjærende eggene var av bronse.
Lytt til introduksjon
Les introduksjon til perioden
I Sør- og Midt-Norge dateres bronsealderen til tidsrommet 1700‒500 f.Kr., med en eldre og en yngre del der skillet går omkring 1100 f.Kr. I Nord-Norge brukes betegnelsen tidlig metalltid om tidsrommet fra 2000 f.Kr. til 300 e.Kr.
Bruken av bronse, og kunnskapen om å lage gjenstander av dette metallet, spredte seg til Skandinavia omkring 2000 f.Kr. fra andre deler av Europa og Asia. I Norge er det imidlertid bare funnet cirka 800 gjenstander av metall fra de 1200 årene bronsealderen varte. Sammenlignet med Danmark og Sverige er tallet veldig lavt.
På grunn av de få metallfunnene har noen ment at Norge ikke hadde noen bronsealder, men at folk fortsatte å leve på steinaldervis. Selv om flint og annen stein samt tre, bein og horn også ble brukt som redskapsmateriale, ble likevel bruksgjenstander og våpen i økende grad framstilt av bronse. Noen steder er det funnet spor etter bronsestøping. Dette viser at metall ikke var så sjelden, men tilgjengelig for mange.
Kulturelt lignet bronsealderen i de kystnære jordbruksbygdene fra Trøndelag og sørover Norden ellers. Området nord for Trøndelag og skogstraktene i øst lignet mer på det som i dag er Russland og Finland.
-
Bergkunst i Norge
Hvorfor er det så mange helleristninger av båter fra bronsealder?
-
Blindheimsverdet
Noko hende kring 1700 f.Kr. som brått førte til at gjenstandar, stil og kunnskap flaut friare frå Europa til Skandinavia.
-
Bronsealderbøndenes hus
En ny arkeologisk metode på 1980-tallet ble et gjennombrudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.
-
Det første metallet
I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronsealderen, men mange plasser med spor etter bronsestøping.
-
En bronsealdersko fra Jotunheimen
Hvordan havnet en sko høyt oppe i fjellet i Jotunheimen i eldre bronsealder? Og hvem kan ha mistet den?
-
Europeisk handel
Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Østersjøen eksportert til middelhavsområdet.
-
Flintdolkene
Flintdolken er det mest teknisk kompliserte steinvåpenet i verden. Hva kan de fortelle oss?
-
For mange høvdinger og for få undersåtter?
Hvis man skal dømme etter hvor ofte «høvding» er nevnt i forskningen, fantes det knapt vanlige folk i bronsealderens Skandinavia. Har det øverste samfunnssjiktet fått for mye oppmerksomhet på bekostning av vanlige folk?
-
Fra kyst til høyfjell
For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skogene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.
-
Gaver til gudene
Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland.
-
Havgående båter og oversjøiske nettverk
Før bronsealderen utviklet folk havgående skip som kunne padles. Slik oppsto nye maritime nettverk.
-
Hva vet vi om språket i Norge for 3000 år siden?
Språkforskerne vet en hel del om språket til folk i bronsealderen.
-
Knoklene forteller
Studier av knoklene viser at livet kunne være nokså brutalt.
-
Krigerske menn og reisende kvinnfolk
Menn er overrepresentert i kildematerialet fra bronsealderen. Mannfolka har fått de rikeste begravelsene og er dessuten helt dominerende i bergkunsten. Hva sier dette om kvinnene?
-
Langhuset
Jordbrukernes hjem og sentrum i 3000 år
-
Måltider og politiske allianser
Menneskene la mye tid og krefter i å tilberede det fullkomne måltidet. Hvorfor det?
-
Nye teknologier – nye tankesett
Akkurat som i dagens samfunn påvirket teknologien i bronsealderen folks dagligliv og tankesett.
-
Tro og makt i graven
Langs hele kysten opp til Helgeland i Nordland finnes det tusenvis av store steinrøyser. Hva kan de og funn i dem fortelle oss?