print logo

Hvordan påvirket andre verdenskrig norsk økonomi?

De fleste andre krigførende europeiske land ble langt hardere rammet av krigen enn Norge, målt i materielle ødeleggelser og antall drepte. Den økonomiske gjenreisningen i Norge gikk raskere enn i disse landene.

Norsk økonomi ble i mindre grad enn andre krigførende europeiske land rammet av krigen i følgende betydning: Verdiskapningen målt i BNP per innbygger kom allerede i 1946 opp på samme nivå som før krigen.

«Hva krigen kostet Norge»

I mange tiår har Odd Aukrusts og Petter Jakob Bjerves bok Hva krigen kostet Norge fra 1945 preget vurderingene av krigens virkninger på norsk økonomi. De var først og fremst opptatt av å dokumentere tyskernes systematiske økonomiske utnyttelse av Norge og de tap og mangler dette hadde medført.

Aukrust og Bjerve beregnet de økonomiske tapene til mer enn verdiskapningen (BNP) i de to siste førkrigsårene. Samtidig la de stor vekt på at verdiskapningsmulighetene i den norske økonomien var blitt svekket på grunn av omfattende kapitalslit og direkte krigsskader. En rask gjenreisning av landet krevde derfor omfattende detaljreguleringer. Da kunne investeringer som ville øke økonomiens produksjonskapasitet, gis høy prioritet.

Rask økonomisk gjenreisning

Gjenreisningen av norsk økonomi gikk mye raskere enn ekspertene trodde i 1945. Allerede i løpet av 1946 var BNP per innbygger større enn i 1938. I 1947 var BNP per innbygger større enn i 1939. Den raske gjenopphentingen etter frigjøringen er ikke forenlig med det dystre bilde som ble skapt i 1945, og som lenge preget oppfatningen av krigens økonomiske virkninger.

Det betyr ikke at vareknappheten og rasjoneringen av mange konsumvarer som folk flest opplevde i mange år etter frigjøringen, ikke var reelle. Mangelen og knappheten på hus og leiligheter i store deler av landet i mange år etter frigjøringen var det fremste eksemplet på at krigen førte til synkende levestandard for mange. Den langvarige boligmangelen etter frigjøringen var imidlertid også et resultat av at andre investeringer hadde høyere politisk prioritet enn boliger.

Økt produksjonskapasitet

Med unntak av handelsflåten, der omkring halvparten av skipene ble senket eller ødelagt i løpet av krigen, ble ikke produksjonskapasiteten til norsk næringsliv nevneverdig svekket i løpet av krigen. På en del områder ble produksjonskapasiteten også økt.

Skip i brann etter å ha blit truffet av torpedo
Den norske handelsflåten ble brukt i forsyningstjenesten til de allierte armeer. Konvoier med norske skip ble derfor hyppig angrepet. Et norsk skip er truffet av en U-båt-torpedo og står i brann. Foto: NTB scanpix

At de direkte menneskelige tapene krigen medførte, med omkring 10 000 drepte, ble mer enn kompensert av befolkningsveksten, var et viktig uttrykk for krigens begrensede økonomiske skadevirkninger.

Så snart nødvendige råvarer og innsatsfaktorer igjen ble tilgjengelige, kom derfor produksjonen raskt tilbake på førkrigsnivået eller høyere. Etterspørselen etter norske eksportvarer var høy, selv om store deler av utenrikshandelen foregikk på bilateral basis de første etterkrigsårene.

Oversiktsbilde av om lag 20 skip i konvoi som skifter retning
Skipene i den norske handelsflåten seilte ofte i allierte konvoier for å minimere risikoen for å bli senket. Før krigsutbruddet hadde konvoiering vært et vanskelig spørsmål for Norges nøytralitet: Tyskland hevdet at nøytrale skip i fiendtlig konvoi var å betrakte som fiendtlige. Men dette var også et spørsmål om sikkerhet: I januar 1940 ble 19 norske skip senket, og 245 sjøfolk omkom. Ingen av disse skipene hadde da gått i konvoi. Bildet viser norske skip i konvoi, 1940. Foto: NTB scanpix

Langvarige reguleringsmessige virkninger

Utover de menneskelige tapene lå de mest langvarige virkningene av krigen og okkupasjonen i de politisk institusjonelle reguleringene av økonomien. Etter frigjøringen ble en lang rekke av krigens detaljreguleringer og institusjonelle nyskapninger videreført ved mindre endringer langt inn i etterkrigstiden. Det gjaldt ikke minst detaljpris-, bygge- og valutareguleringene. Sistnevnte, som ble etablert etter den tyske okkupasjonen, ble først avviklet i sin helhet midt på 1980-tallet.

Norges Banks selvstendighet, som hadde vært så sterk i mellomkrigstiden, forsvant som dugg for solen i aprildagene i 1940. Norges Bank forble underlagt Finansdepartementet i mange tiår. Innenfor jordbruket ble melkemonopolet i meierisamvirkets regi, innført av myndighetene i 1941–1942, videreført uten debatt etter frigjøringen. Melkemonopolet fortsatte til 1990-årene. I skattepolitikken økte skattesatsene og den nominelle progressive beskatningen vesentlig med få grunnleggende endringer frem til skattereformen i 1992.

Av Harald Espeli
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 20. jan. 2016 15:14