Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig

Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.

Vi regner med at det kom 4268 fanger fra Jugoslavia til Norge fra juni 1942 til mai 1945. De ble internert i fangeleirer hovedsakelig i Nordland, Troms og Finnmark. Flertallet av fangene fra Jugoslavia var unge menn mellom 18 og 30 år. Enkelte var ikke mer enn 14 år gamle, mens de eldste var opp mot 60 år.

De jugoslaviske fangene ble først og fremst satt til å bygge veier da de kom til Norge. De arbeidet hovedsakelig på strekningene Rognan–Langset, Elsfjord–Korgen, Mo–Krokstrand og Karasjok–finskegrensen og dessuten på Bjørnefjell-veien. I tilknytning til disse veistrekningene lå fangeleirene: Karasjok, Beisfjord, Botn, Osen og Korgen. Disse fangeleirene ble bygget av Vegvesenet. På to av veistrekningene ledet Vegvesenet arbeidet.

Menn ved lastebil i skogen
Jugoslaviske fanger laster grus på en av vegvesenets lastebiler. Fra John Johnsens samling. Eier: Helgeland Museum, avdeling Hemnes.

Sult, sykdom og tortur

I motsetning til de sovjetiske krigsfangene var ikke jugoslavene tatt til fange i krig. Det ble avgjørende for hvordan de ble behandlet. Jugoslavene var arrestert som fiender av regimet og hadde fått dødsdom. Uten krigsfangestatus var de heller ikke beskyttet av Genèvekonvensjonen, som inneholder bestemmelser om hvordan krigsfanger skal behandles. SS omtalte jugoslavene som mordere og banditter som fortjente å dø.

De jugoslaviske fangene ble utsatt for tortur og drap i en målestokk som bare kan sammenlignes med utryddelsen av jøder. Det første året døde nesten 2000 av dem. Det var SS som styrte fangeleirene. Vaktholdet i leirene var det nordmenn i NS-organisasjonen Hirden som sørget for. Så mange som åtte av ti jugoslaviske fanger døde av tortur, sult, sykdom eller regelrett henrettelse i dette første året. Dødstallene var mye høyere enn for de sovjetiske krigsfangene.

Endret situasjon for fangene

I mars 1943 besluttet de tyske myndighetene i Norge at Wehrmacht, den tyske hæren, skulle overta ansvaret for fangeleirene. Da endret situasjonen seg for de jugoslaviske fangene. De fikk status som krigsfanger, og følgelig fikk de mer mat og bedre klær. De ble også utsatt for betydelig mindre tortur enn tidligere, og tallene på henrettelser gikk merkbart ned.

Fra sommeren 1943 og frem til freden kom, døde omkring 500 av disse fangene. Totalt døde omkring 2400 av jugoslavene som kom til Norge.

Veien til Norge

I april 1941 angrep Tyskland og landets allierte Kongeriket Jugoslavia. Etter ti dagers krigføring ble en ny stat opprettet: Den uavhengige staten Kroatia. Her regjerte et marionettregime for Tyskland. Den nye staten innførte en fascistisk styreform og deltok i tyskernes forfølgning og utryddelse av jøder og romer. I tillegg la regimet vekt på å slå ned på alle former for motstand mot den nye staten. Store mengder av befolkningen ble arrestert og internert i fangeleirer.

Til tross for at Kongeriket Jugoslavia opphørte å eksistere, fortsatte grupper å gjøre motstand. Det dreide seg hovedsakelig om to grupper: de kongetro tsjetnikene og de kommunistiske partisanene. I jakten på motstandsfolkene ble langt flere enn de som drev aktivt motstand, tatt til fange. Mest utsatt var serbere. Lederen for den tyske okkupasjonsmakten i Norge, Josef Terboven, var kjent med at fangeleirene i Jugoslavia var overfylte. Han klarte å få gjennomslag for å sende noen av fangene til Norge som arbeidskraft.

Etter krigen

De 1700 som overlevde brutaliteten, gjorde det på forskjellige måter. Noen klarte å rømme til Sverige. De fleste ble plassert i oppsamlingsleirer etter at tyskerne hadde kapitulert. En del av fangene ble brukt som vitner i straffesaker mot de norske vaktmennene etter krigen.

Flertallet valgte å returnere til Jugoslavia, mens noen få ønsket å bli igjen i Norge. Det hadde sammenheng med utviklingen i Jugoslavia. I oppsamlingsleirene i Norge dannet jugoslavene kommunistiske råd og forberedte seg på en ny statsdannelse i sitt hjemland.

Fangeleirene ble både under og etter krigen kalt serberleirer, fordi de fleste fangene var serbere. Vi regner med at 3841 fanger hadde serbisk tilhørighet. Men fangene kom fra alle republikkene som etter andre verdenskrig utgjorde Jugoslavia. Derfor bruker vi fortsatt betegnelsen jugoslaviske fanger.

Emneord: Sosiale forhold, Norge i verden Av Pål Nygaard
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 22. jan. 2024 15:39