print logo

Nordmenn i fangenskap 1940–1945

44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. 9000 ble sendt til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400.

De fleste norske fanger under andre verdenskrig satt i tysk fangenskap i Norge, Tyskland og andre tyskkontrollerte områder.

Om lag 800 norske sjøfolk, misjonærfamilier og andre sivile ble tatt til fange av Japan. I tillegg ble 667 nordmenn internert, som mannskapet på 25 skip i franskkontrollert Nord- og Vest-Afrika, da Frankrike kapitulerte 22. juni 1940. Noen få nordmenn havnet dessuten i sovjetisk fangenskap.

Årsakene til arrestasjonene var særlig deltakelse i organisert sivil eller militær motstand og ulike former for hverdagsmotstand. Andre var gisler og sikringsfanger. Dessuten ble en del personer arrestert som følge av blind tysk terror.

Liv og død i fangenskap

15 prosent av de om lag 9000 nordmennene i konsentrasjonsleirer, fengsler og tukthus utenfor Norge, døde i fangenskap. Dette er lavt sammenlignet med andre tyskokkuperte land, men høyere enn Danmark. Dødstallene var høyest blant norske minoriteter.

Den første tyske dødsdommen mot en nordmann ble fullbyrdet i august 1940. Over 400 norske fanger ble henrettet. En fjerdedel ble skutt uten dom. NS-regimet gjeninnførte dødsstraff høsten 1942. Den ble brukt 16 ganger, første gang i august 1943.

Norske leire

Leirene i Norge var ikke konsentrasjonsleirer, men fangeleirer (tysk Polizeihäftlingslager), underlagt sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten (Sipo/SD) i Norge. Disse var: Sydspissen/Krøkebærsletta i Troms, Falstad i Nord-Trøndelag, Ulven/Espeland i Hordaland og Grini i Akershus.

En regelrett konsentrasjonsleir ved Mysen i Østfold var ennå ikke ferdigstilt ved frigjøringen. I tillegg rådde Sipo over en rekke fengsler, med Møllergata 19 i Oslo som sentralfengsel.

Berg fangeleir i Vestfold og Bredtveit fengsel i Oslo var underlagt NS. På Berg sto ikke fangebehandlingen tilbake for tyske leire.

Fangetallet på Grini steg kraftig fra høsten 1942, på det meste var det omkring 5400, hvorav omkring 600 kvinner. I 1943 ble over 2000 transportert til Tyskland. De siste fangene ankom Grini 5. mai 1945; det siste fangenummeret tatt i bruk var nr. 19788.

Leire i andre land

Om lag 1500 nordmenn, hvorav nesten 100 kvinner, passerte om lag 100 fengsler og tukthus i tyskkontrollert Europa. Hamburg-Fuhlsbüttel var fengselet med flest norske fanger. Tre konsentrasjonsleirer skiller seg ut etter antallet norske fanger: Sachsenhausen, Auschwitz og Natzweiler-Struthof. Om lag 2500 norske fanger passerte Sachsenhausen.

Fotografi av norsk fange i leiren Natzweiler: person med fangedrakt blant stabler med murstein
Dette er det eneste bildet av en norsk fange i Natzweiler før frigjøringen, tatt i skjul av en belgisk fangekamerat som hadde gjemt unna et fotografiapparat. Fangen er Jon Sølvberg, som lånte ut bildet til Kristian Ottosen i forbindelse med utgivelse av annenutgaven av Nordmenn i fangenskap 1940–1945 i 2004 (s. 51). Foto: Privat

De norske fangene ble behandlet vesentlig bedre enn andre nasjonaliteter, fordi nordmennene ble sett på som rasemessig verdifulle. Fra slutten av 1942 fikk norske fanger i Sachsenhausen motta pakker fra pårørende og Røde Kors. Hensikten var trolig å øke de norske fangenes arbeidskapasitet.

I Auschwitz var dødsraten høyest: bare 25 av 772 nordmenn overlevde. Nærmest alle norske fanger i Auschwitz var jøder. I Natzweiler havnet såkalte NN-fanger fra okkuperte land fra juni 1942, hvorav 504 nordmenn. De norske utgjorde en femtedel av NN-fangene i Natzweiler. Halvparten av de norske fangene i Natzweiler døde.

Mange fanger som siden endte utenfor Norge, tilbrakte lengst tid i fangenskap på norsk jord. Også i Norge var mishandling, tortur og drap en del av fangenes hverdagsopplevelser.

Fangenskap som erfaring etter 1945

De som overlevde var på ulikt vis preget av fangenskapet. Noen valgte taushet, andre brukte fangeerfaringen aktivt i holdningsskapende arbeid, for å fremme fred og demokrati. En rekke foreninger for tidligere fangekamerater oppsto, det ble for mange et viktig fellesskap livet ut.

De første bøkene om nordmenn i fangenskap, «piggtrådlitteraturen», var skrevet av tidligere fanger, og kom ut i raskt tempo etter frigjøringen. Det første fangeleksikonet med oversikt over alle Grini-fangene, utkom i 1946.

Et omfattende arbeid for å dokumentere opplysninger om nordmenn i fangenskap pågikk fra 1987‒1995. I 1995 utkom et register med om lag 40 000 navn, i 2004 en oppdatert utgave med 44 000 navn.

Tyskland besluttet i 2000 å tilkjenne erstatning til gjenlevende personer som hadde vært i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Det gjaldt om lag 1400 norske kvinner og menn.

Av Thomas V. H. Hagen
Publisert 9. apr. 2016 00:04 - Sist endret 1. nov. 2016 14:29