print logo

Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig

I Sverige oppsto det under andre verdenskrig et eget Norge i eksil, etter hvert som et økende antall flyktninger gikk over grensen og det ble bygd opp en omfattende norsk administrasjon i nabolandet.

Sverige kom til å spille en viktig rolle i norsk historie under andre verdenskrig på tre måter:

For det første ble Sverige et oppholdssted for norske flyktninger som kom over grensen fra Norge og ble i landet til krigen var slutt. På det tidspunktet oppholdt det seg 43 000 flyktninger i Sverige.

For det andre ble det på svensk jord opprettet en norsk militær styrke i andre halvdel av krigen.

For det tredje ble svensk territorium utgangspunktet for hemmelige forbindelser mellom motstandsbevegelsen hjemme, norske myndigheter i Stockholm og den norske regjeringen i London.

Mottagelsen

Når flyktningene hadde passert grensen, støtte de som oftest på den militære grensebevoktningen på svensk side. Fra den ble de ført videre til landsfiskalen («lensmannen»), som avhørte de nyankomne. De fleste fikk slippe inn, men i 1940/41 ble flere hundre flyktninger avvist fordi svenske myndigheter mente at de ikke trengte å forlate Norge for å bringe seg i sikkerhet. Deretter fikk nesten alle passere, med enkelte unntak, som mindreårige eller personer som bare tenkte å ta en svipptur innom nabolandet.

Etter avhøret ble flyktningene sluset inn i det norske mottagerapparatet som ble bygd opp. Den første norske mottagersentralen ble anlagt ved Öreryd i Småland, men ble avløst av Kjesäter i Södermanland i juni 1942. Fra mottagersentralen ble flyktningene sendt videre i forskjellige retninger, de fleste til skogsarbeid i perioden 1941‒43 og deretter til polititroppene da de ble etablert.

En del fikk fortsette skolegangen – det ble opprettet et eget norsk gymnas i Uppsala – og noen fikk ta inn på de familieforlegningene og mødre-og-barn-hjemmene som ble opprettet.

Fotografi av kvinnelige sekretærer som sitter og jobber med store mengder papirer
Hovedkartoteket ved det norske flyktningkontoret i Stockholm. Foto: Riksarkivet/RA/PA-1209/Uc/68/4/S 5608

Polititroppene

Den svenske nøytralitetspolitikken spilte en avgjørende rolle for det norske nærværet i Sverige. I de første årene av krigen gikk denne politikken i tysk favør og tillot ingen aktiv utnyttelse av svensk territorium i kampen mot tyskerne.

I løpet av 1943 svingte politikken over i alliert retning, og det ble mulig å bygge opp en norsk militær styrke på svensk jord. Den fikk navnet «polititroppene» og talte på slutten av krigen 14 000 mann. Alle mannlige flyktninger i vernepliktig alder ble innkalt til tjeneste, og fra mot­tager­sentralen ble nyankomne flyktninger sendt direkte til en av de i alt 16 norske militærforlegningene som ble opprettet.

Forbindelsene over grensen

Helt fra 1940 gikk det hemmelige forbindelseslinjer over grensen mellom motstands­miljøer i Norge og den norske legasjonen i Stockholm, og via Stockholm passerte viktige meldinger og personer mellom mot­stands­bevegelsen hjemme og de norske myndighetene i London.

Svenskene prøvde å legge bånd på denne virksomheten de første årene, og ikke så få norske kurerer og motstandsfolk som gikk frem og tilbake over grensen, ble arrestert og fengslet. Samtidig hadde den svenske militære etterretningstjenesten interesse av å skaffe seg opplysninger fra Norge, og den innledet derfor tidlig et forsiktig samarbeid med nordmennene og forsøkte å hjelpe til med noen av forbindelsene over grensen.

Mot slutten av krigen ble forbindelsene over grensen og den svenske støtten til grensepasseringene stadig mer omfattende. Da ble det til og med fraktet våpen over grensen til den militære motstandsbevegelsen, og i Nord-Norge ble det utført enkelte sabotasjehandlinger av grupper som kom over fra Sverige.

Legasjonen

Den norske legasjonen i Stockholm var det norske eksilsentrumet i Sverige. Fra en beskjeden tilværelse med bare fire ansatte før krigen hadde den mot slutten vokst til en mangfoldig administrasjon på omkring 1200 personer og med en rekke forskjellige kontorer.

Noen tok seg av flyktningene og samarbeidet med svenske myndigheter om det. De militære kontorene som betjente polititroppene, este ut, og det samme gjorde de kontorene som skjøttet forbindelsen hjemover og med London. Et eget overvåkingskontor hadde som oppgave å avdekke unasjonale flyktninger og oppspore eventuelle spioner som prøvde å infiltrere de norske flyktningmiljøene og forbindelseslinjene hjemover.

Av Ole Kristian Grimnes
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 2. feb. 2016 13:51