print logo

Vikingtid

Vikingtiden er tiden da folk i Skandinavia reiste til andre deler av verden - i krig og i fred. På sine ferder kom vikingene i kontakt med resten av Europa. De lærte seg mye nytt og brakte både materielt gods, kunnskap og kultur hjem til sine områder. Kulturmøtene endret Skandinavia og området ble på mange måter mer som det var i Europa. Gå i dybden og les om naturressurser, samfunnsforhold og statsutvikling i vikingtida:

Nye spor fra vikingtiden dukker opp: Det rikt dekorerte Langeidsverdet ble funnet under utgravninger i Langeid i Setesdalen i 2011. Sverdet er datert til 1025. Foto: Vegard Vike / Kulturhistorisk museum, UiO, CC-BY-NC-ND

Nye spor fra vikingtiden dukker opp: Det rikt dekorerte Langeidsverdet ble funnet under utgravninger i Langeid i Setesdalen i 2011. Sverdet er datert til 1025. Foto: Vegard Vike / Kulturhistorisk museum, UiO, CC-BY-NC-ND

Vikingferdene

Vikingtida forståes best i et internasjonalt perspektiv, uten nasjonalistiske briller på. Les om vikingenes verdensomspennende reiser.

Den vennlige vikingen

Det er en myte at det norske samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn. Vennskap var det viktigste sosiale båndet. Blodsbånd var ingen garanti for støtte i konflikter, viser kildene.

Anbefalte artikler om naturressurser, samfunnsforhold og statsutvikling i vikingtida

Høvdingenes tid

Vikingtidssamfunnet kan karakteriseres som et krigersamfunn. Det vil si et samfunn hvor skillet mellom bønder og hærmenn var uklart, og hvor hers­ker­en var den øverste militære lederen. De øverste lederne ble kalt høvdinger.

Fangst, jern og serieproduksjon

Menneskene i Norge har alltid tatt i bruk naturressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka til jakt og fangst, samt som ressursområde for beitende husdyr, jern- og steinutvinning.

Den mangfoldige vikingtidsgården

Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien. De største gårdene kunne antakeligvis huse over 100 mennesker.

Treller, bønder og elite

I vikingtiden fantes det etter alt å dømme ingen ungdoms­gruppe slik vi kjen­ner den i dag – kun barn, voksne og gamle. Over­gan­gen fra barn til voksen skjedde i 12–16-årsalderen. Et barn ble voksent når det klarte å utføre de oppgavene samfunnet krevde av voks­ne, og man ble gammel når man ikke lenger maktet å utføre oppgavene. Les om befolkningen og den sosiale lagdelingen i vikingtidssamfunnet som besto av slaver, bønder og elite.

Førkristen tro; Seid – vikingenes mektige trolldomskunst; Landet blir kristnet

I løpet av vikingtiden gikk samfunnet gjennom et trosskifte da kristendommen ble innført som et resultat av kulturmøtene i vikingtiden. Hva kjennetegnet den førkristne religionen? Og hvordan ble landet kristnet?

Samlingen av "Norge"

I Ottars beretning fra 890-årene opptrer Norvegr, veien mot nord, for aller første gang. Alt tyder på at dette var en geografisk betegnelse som beskrev norskekysten. Men Ottar kaller også området for nordmennenes land, og i et samtidig skaldedikt kalles Harald Hårfagre nordmennenes konge. Ved overgangen mellom vikingtid og middelalder ble Norge etablert som en politisk enhet.

Harald Hårfagre – en vestlandskonge

I dag jobber historikere, arkeologer og konservatorer stadig med å belyse nye sider ved vikingsamfunnet og vikingene. Som for eksempel at Harald Hårfagre trolig kom fra Vestlandet.

 

Av Redaksjonen
Publisert 9. okt. 2017 09:37 - Sist endret 13. okt. 2017 09:54