print logo

Hundreårsjubileum for samenes første landsmøte

For hundre år siden startet samene å organisere seg politisk for alvor. De kjempet mot en fornorskingspolitikk som truet samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Fargefoto. Eit titals menneske, mange i samisk nasjonaldrakt, står i eit vallokale. Ei kvinne legg stemmekonvolutten sin i stemmeinnsamlingsboksen.

Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989, samtidig med stortingsvalget. Her fra Karasjok i Finnmark. Foto: Per Lars Tonstad/NTB scanpix

Siden det første landsmøtet 6. februar 1917, har samene oppnådd status som urfolk og etablert sameting. Det norske og det samiske folks historie er tett sammenvevd og viser landets tradisjon for flerkultur lenge før Norge ble en stat.

Norge – ett land, to folk

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie.»

Dette sa kong Harald 5. i sin tale ved åpningen av Sametinget i 1997. At Norge har to folk er ikke nedfelt i lovverket, men utsagnet festet seg. Veien mot denne anerkjennelsen har vært lang. Samene har gjennom historien blitt utsatt for rasisme, diskriminering og hets, men har også blitt møtt med fascinasjon og respekt.

Svart-kvitt-foto. Menesker i samiske folkedrakter held opp banner med påskrifta "vi kom først".
Utbyggingen av Alta-kautokeino-vassdraget førte til storstilt mobilisering for samiske rettigheter. Alta-saken var sterkt medvirkende til at samer ble sett på som en etnisk minoritet på linje med andre urbefolkninger verden rundt. Foto: NTB scanpix

På Norgeshistorie.no finner du mange artikler om samisk historie som strekker seg tilbake til lenge før vikingtid og frem til urfolksanerkjennelsen i 1990.

Her kan du blant annet lese om hvordan norrøn og samisk religion hadde mange fellestrekk. Du kan også lese om hvordan handelen med samene utgjorde en viktig del av den europeiske økonomien i vikingtiden og hvordan det samiske vakte fascinasjon, men også frykt hos majoritetsbefolkningen etter reformasjonen.

Anbefalte artikler om samisk historie:

Sørsamisk forhistorie

På 1800-tallet var det vanlig å tenke på samene som landets opprinnelige be­folk­ning. Samtidig ble samene oppfattet som et laverestående folkeslag, som ikke hadde utviklet seg like mye som resten av den skandinaviske be­folk­nin­g­en. Boplasser med steinredskaper ble tolket som rester etter denne opp­rin­nelige, samiske befolkningen.

Spor etter sammenblandet samisk og norrøn religion

Tidligere ble det lagt stor vekt på motsetningene mellom samisk og norrøn religion og identitet. I senere forskning har det imidlertid oftere blitt frem­he­vet at seiden i den norrøne mytologien og kulten var en sjamanistisk transformasjon, som hadde mange fellestrekk med den førkristne, samisk-sjamanistiske kulten.

Fangst, jern og serieproduksjon

Den nordnorske høvdingen Ottars beretning viser at råvarer fra jakt og fangst var viktige for elitens økonomi. Ottar fortalte den engelske kong Alfred om sin største rikdom: skatten som samene betalte. Den besto av skinn fra mår, rein og bjørn samt fjær og også tau laget av hvalrosshud eller sel­hud. Dette var etterspurte varer i Vest-Europa.

Det flerkulturelle Norge mellom 1500–1800

Også i tidlig-moderne tid var Norge et sted der men­nes­ker og grupper med ulik kulturell bakgrunn møttes.«Flerkulturalitet» er et sentralt begrep i dagens politiske debatter om det moderne Norge. Men hva med det før-moderne: Var Norge et «flerkulturelt» samfunn i tidsrommet ca. 1500–1800?

Trolldomsforfølgelse av samer

Samisk trolldomskunst skal forfølges uten nåde, sto det i kongens befaling til hans lensherrer i Nord-Norge. Befalingen i brevet fra 1609 hadde til hensikt å hindre at samene skremte nordmenn fra å bosette seg i usikre og spenningsfylte grenseområder.

En runebomme på retten bord

I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.

Samenes stemmerett – en «en forglemmelse» i Grunnloven

Etter 1814 ble det raskt klart at bestemmelsene i paragraf 50 i Grunnloven, stemmerettsparagrafen, ekskluderte samene og også mange nordmenn i Finnmark fra å stemme ved valg.

Rasisme og minoriteter

Gjennom storparten av 1800-tallet snakket mange om en norsk «stamme», en «nasjon», et «folk». I mellom­krigs­tida var «rase» blitt et helt gjengs begrep – men det kom også under skarp kritikk.

Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar

Fornorsking av samer og kvener var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord fra 1850- til 1950-tallet. Styresmaktene ønsket at de etniske minoritetene skulle smelte umerkelig sammen med det norske samfunnet.

Samane si politiske organisering på 1900-talet

På starten av 1900-talet vaks det fram ein samepolitisk opposisjon som på etnisk grunnlag kjempa for samisk språk, kultur og samfunnsliv, for kollektive samiske rettar og mot fornorskingspolitikken.

Hva var det å være norsk?

Tanken om et kulturelt fellesskap ble fra omkring 1900 utviklet videre i retning av et biologisk, genetisk syn på nasjonen – nordmenn hadde et felles arvestoff og derfor noen felles gitte egenskaper. Statistisk sentralbyrå skriver i 1910 og 1920 at foruten nordmenn, kvener og samer bodde det her medlemmer av «den danske race» og «den svenske race» i Norge.

Forurensning og naturvern

I slutten av 1970-årene vedtok Stortinget at Alta–Kautokeino-vassdraget skulle reguleres med en 120 meter høy demning i elvegjelet Sautso. Norske Samers Riksforbund og Norske Reindriftsamers Landsforbund mobiliserte, sammen med kommunene Alta og Kautokeino og miljø- og naturvernorganisasjoner.

Sosial protest etter 1980

Vel ti år etter det første gjennombruddet for sosiale bevegelser i etterkrigstida kom det flere nye uttrykk for kollektiv protest rundt 1980. Samerettsbevegelsen som vokste fram i kjølvannet av vannkraftutbyggingen i Alta, skulle bli en mektig politisk kraft i den nordlige landsdelen.

Samerettsutvalget

Samene tapte striden om utbygging av Altaelva omkring 1980, men protestene var ikke forgjeves. De gav støtet til store endringer i samenes rettigheter i Norge.

Opprettelsen av Sametinget

Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989. Samene hadde dermed fått sitt eget riksdekkende folkevalgte organ, to år etter at sameloven ble vedtatt i Stortinget.

Samiske rettigheter i Norge – et internasjonalt spørsmål

Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.

Da samene ble Norges urfolk

Samene har ikke alltid vært anerkjent som Norges urfolk. Det skjedde først rundt 1980 og hang sammen med utviklinger og hendelser i Norge og internasjonalt.

Av Ellen Cathrine Lund, Nina Maria Rud
Publisert 3. feb. 2017 15:00 - Sist endret 6. feb. 2017 10:49