Muntlig eksamen: demokrati

Spørsmål, artikler og primærkilder om demokratiutvikling i Norge.

Tema / spørsmål

  • Drøft hvor demokratisk den norske grunnloven var.
  • Vurder på hvilke måter Grunnloven var påvirket av opplysningsfilosofi, den franske og den amerikanske revolusjonen.
  • Demokratiseringsprosesser fra 1814–1913. Hvordan ble Norge mer demokratisk?
  • Drøft utfordringer demokratiet møtte i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig.
  • Hva var drivkreftene bak demokratiseringen i Norge?

Hvor demokratisk var den norske grunnloven?

Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor? Du kan drøfte hvor demokratisk Grunnloven var ved å ta utgangspunkt i kriterier vi setter for et demokrati i dag. Du kan også se Grunnloven i sammenheng med det som skjer videre på 1800-tallet (se nedenfor) og vurdere hvor demokratisk den var opp mot det.

Artikler:

Året 1814

Grunnlov uten demokrati

Hvem fikk stemmerett i 1814?

Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

Religionstvang, ikke religionsfrihet

Grunnlovens hovedprinsipper

Primærkilde:

Norges Grunnlov av 17. mai

Påvirkning fra opplysningsfilosofi

Demokratiet hadde sitt gjennombrudd på slutten av 1700-tallet i USA og Europa. Demokratiseringen foregikk parallelt med statsutvikling og nasjonsbygging. Hvis du skal sammenligne det som skjedde i Norge i 1814 med den amerikanske og franske revolusjonen, og vurdere hvordan opplysningstidens ideer er å gjenfinne i Grunnloven, kan du lese artiklene over, og disse to:

Ideer om folkefrihet i grunnloven

Grunnlover i Europa 1789-1814

Grunnlovsdokumentet med representantenes segl. Grunnloven åpnet opp for demokratiske muligheter, men i seg selv var den et resultat av mange kompromisser og inneholdt flere begrensninger for politisk deltakelse. Foto: Vidar M. Husby/Stortingsarkivet
Grunnlovsdokumentet med representantenes segl. Grunnloven åpnet opp for demokratiske muligheter, men i seg selv var den et resultat av mange kompromisser og inneholdt flere begrensninger for politisk deltakelse. Foto: Vidar M. Husby/Stortingsarkivet

Demokratiseringsprosesser 1814-1913

Grunnloven var bare starten på prosesser som førte til at det norske demokratiet ble styrket gjennom 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Disse prosessene hang tett sammen med nasjonsbyggingen i Norge. Stoff om nasjonsbygging finner du i temasaken Muntlig eksamen i historie: nasjonalisme og nasjonsbygging. Viktige elementer i en presentasjon om demokratiutvikling er: Formannskapsloven som åpnet opp for lokalt selvstyre, bøndenes vei inn på Stortinget, medbestemmelse gjennom organisasjoner, parlamentarismen i 1884, partidannelser, utvidelser av stemmeretten, og ikke minst kvinners vei til stemmerett.

Artikler:

Folkerepresentasjon etter 1814

Embetsmennenes stat

1884: Parlamentarisme og partidannelser

Organisasjonssamfunnet vokser fram

Fra halvt til helt demokrati

Kvinneemansipasjon

Kvinnens vei til stemmerett 

Primærkilder:

Stemmerett for kvinner – del 1

Stemmerett for kvinner - del 2

Stemmerett for kvinner - del 3  

Kommunevalget i 1910 var første anledning for alle norske kvinner å stemme. Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg ble innført tidligere samme år. Her fra stemmelokalet ved Akershus festning. Les mer om hvordan stemmeretten i Norge ble utvidet til å gjelde alle – menn og kvinner. Foto: Oslo Museum/CC BY-SA
Kommunevalget i 1910 var første anledning for alle norske kvinner å stemme. Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg ble innført tidligere samme år. Her fra stemmelokalet ved Akershus festning. Les mer om hvordan stemmeretten i Norge ble utvidet til å gjelde alle – menn og kvinner. Foto: Oslo Museum/CC BY-SA

Det norske demokratiet utfordret i mellomkrigstiden

I mellomkrigstiden ble demokratiet utfordret av radikale politiske partier, og av organisasjonen Fedrelandslaget som mente at parlamentarismen var «en grøt».

Artikler:

Antiparlamentariske grupperinger

Høyreradikalismen og de borgerlige partiene, 1918–1940

Aleksandra Kollontaj og den norske arbeiderbevegelsen

NS-medlemmene: hvem var de?

Rasisme og minoriteter

I Tyskland mistet det sosialdemokratiske partiet som hadde sittet med makten i tolv år sin posisjon til nazistene i 1933. Norge hadde også et fascistisk parti, men det fikk ikke stor oppslutning i Norge. Hvorfor ikke? NS kom imidlertid til makten da Nazi-Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940 og er av den grunn av stor historisk interesse. Hør Quislings kupptale, hentet fra NRK:

 

 

På venstresiden hadde det norske Arbeiderpartiet på 1920-tallet knyttet seg tett til det kommunistiske Russland, gjennom de såkalte Moskva-tesene, som krevde at partiet oppga å være demokratisk. Hvorfor tok Arbeiderpartiet dette valget, og hvordan ble det demokratisk igjen?

Artikler:

Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme

Fra gatekamper til faste forhandlinger

Den hemmelige hæren

Lange linjer 

Med demokrati som tema har du muligheter til å trekke lange linjer, som alle historielærere og sensorer er opptatt av. Linjene kan trekkes tilbake til demokratiet i den greske bystaten Athen. Du kan sveipe innom vikingtid og norsk middelalder, og nevne folks deltakelse på tinget som likevel noe annet enn et demokrati - hvorfor? 

Artikler:

Lokalsamfunnet i middelalderen

Ble Norge en stat i høymiddelalderen?

Demokratiets vugger (podkast)

Emneord: Muntlig eksamen
Publisert 30. mai 2017 15:15 - Sist endret 12. feb. 2024 14:40