Tema / spørsmål
- Drøft hvor demokratisk den norske grunnloven var.
- Vurder på hvilke måter Grunnloven var påvirket av opplysningsfilosofi, den franske og den amerikanske revolusjonen.
- Demokratiseringsprosesser fra 1814–1913. Hvordan ble Norge mer demokratisk?
- Drøft utfordringer demokratiet møtte i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig.
- Hva var drivkreftene bak demokratiseringen i Norge?
Hvor demokratisk var den norske grunnloven?
Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor? Du kan drøfte hvor demokratisk Grunnloven var ved å ta utgangspunkt i kriterier vi setter for et demokrati i dag. Du kan også se Grunnloven i sammenheng med det som skjer videre på 1800-tallet (se nedenfor) og vurdere hvor demokratisk den var opp mot det.
Artikler:
Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?
Religionstvang, ikke religionsfrihet
Primærkilde:
Påvirkning fra opplysningsfilosofi
Demokratiet hadde sitt gjennombrudd på slutten av 1700-tallet i USA og Europa. Demokratiseringen foregikk parallelt med statsutvikling og nasjonsbygging. Hvis du skal sammenligne det som skjedde i Norge i 1814 med den amerikanske og franske revolusjonen, og vurdere hvordan opplysningstidens ideer er å gjenfinne i Grunnloven, kan du lese artiklene over, og disse to:
Ideer om folkefrihet i grunnloven
Demokratiseringsprosesser 1814-1913
Grunnloven var bare starten på prosesser som førte til at det norske demokratiet ble styrket gjennom 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Disse prosessene hang tett sammen med nasjonsbyggingen i Norge. Stoff om nasjonsbygging finner du i temasaken Muntlig eksamen i historie: nasjonalisme og nasjonsbygging. Viktige elementer i en presentasjon om demokratiutvikling er: Formannskapsloven som åpnet opp for lokalt selvstyre, bøndenes vei inn på Stortinget, medbestemmelse gjennom organisasjoner, parlamentarismen i 1884, partidannelser, utvidelser av stemmeretten, og ikke minst kvinners vei til stemmerett.
Artikler:
Folkerepresentasjon etter 1814
1884: Parlamentarisme og partidannelser
Organisasjonssamfunnet vokser fram
Primærkilder:
Det norske demokratiet utfordret i mellomkrigstiden
I mellomkrigstiden ble demokratiet utfordret av radikale politiske partier, og av organisasjonen Fedrelandslaget som mente at parlamentarismen var «en grøt».
Artikler:
Antiparlamentariske grupperinger
Høyreradikalismen og de borgerlige partiene, 1918–1940
Aleksandra Kollontaj og den norske arbeiderbevegelsen
I Tyskland mistet det sosialdemokratiske partiet som hadde sittet med makten i tolv år sin posisjon til nazistene i 1933. Norge hadde også et fascistisk parti, men det fikk ikke stor oppslutning i Norge. Hvorfor ikke? NS kom imidlertid til makten da Nazi-Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940 og er av den grunn av stor historisk interesse. Hør Quislings kupptale, hentet fra NRK:
På venstresiden hadde det norske Arbeiderpartiet på 1920-tallet knyttet seg tett til det kommunistiske Russland, gjennom de såkalte Moskva-tesene, som krevde at partiet oppga å være demokratisk. Hvorfor tok Arbeiderpartiet dette valget, og hvordan ble det demokratisk igjen?
Artikler:
Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme
Fra gatekamper til faste forhandlinger
Lange linjer
Med demokrati som tema har du muligheter til å trekke lange linjer, som alle historielærere og sensorer er opptatt av. Linjene kan trekkes tilbake til demokratiet i den greske bystaten Athen. Du kan sveipe innom vikingtid og norsk middelalder, og nevne folks deltakelse på tinget som likevel noe annet enn et demokrati - hvorfor?
Artikler:
Lokalsamfunnet i middelalderen