print logo

Muntlig eksamen historie: demokrati

Demokrati er både en styringsform og en ideologi. Med våre korte artikler som kilder kan du overraske sensor med kunnskap som ikke står i lærebøkene. Du kan hente bilder fra artiklene.

Vil du aktualisere temaet, kan du ta tak i radikaliseringen som foregår i Europa, som utfordrer demokrati som styreform. Du kan legge vekt på norsk historie i presentasjonen din eller kombinere norsk og internasjonal historie.

Problemstillinger

  • Drøft hvor demokratisk den norske grunnloven var.
  • Vurder på hvilke måter grunnloven var påvirket av opplysningsfilosofi, den franske og den amerikanske revolusjonen.
  • Demokratiseringsprosesser fra 1814–1913: hvordan utviklet Norge seg i en stadig mer demokratisk retning?
  • Drøft utfordringer demokratiet møtte i mellomkrigstiden og inn i annen verdenskrig.

Hvor demokratisk var den norske grunnloven?

Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor? Du kan drøfte hvor demokratisk Grunnloven ved å ta utgangspunkt i kriterier vi setter for et demokrati i dag. Du kan også se Grunnloven i sammenheng med det som skjer videre på 1800-tallet (se nedenfor) og vurdere hvor demokratisk den var opp mot det.

Les:

Grunnlov uten demokrati

Hvem fikk stemmerett i 1814?

Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

Religionstvang, ikke religionsfrihet

Grunnlovens hovedprinsipper

Påvirkning fra opplysningsfilosofi

Demokratier hadde sin store utviklingsperiode på 1800-tallet i USA og Europa. Dette foregikk parallelt med statsutvikling og nasjonsbygging i dette århundre. Hvis du skal sammenligne den norske grunnloven med den amerikanske og franske revolusjonen, og vurdere på hvilke måter opplysningstidens ideer er å gjenfinne i Grunnloven kan du lese artiklene over, og disse to:

Ideer om folkefrihet i grunnloven

Grunnlover i Europa 1789-1814

Demokratiseringsprosesser 1814-1913

Grunnloven var bare starten på prosesser som førte til at det norske demokratiet ble styrket gjennom1800-tallet og inn på 1900-tallet. Disse prosessene hang tett sammen med nasjonsbyggingen i Norge. Stoff om nasjonsbygging finner du i temasaken «nasjonalisme» på forsiden av www.norgeshistorie.no. Viktige elementer i en presentasjon om demokratiutvikling er: Formannskapsloven som åpnet opp for lokalt selvstyre, bøndenes vei inn på Stortinget, medbestemmelse gjennom organisasjoner, parlamentarismen i 1884, partidannelser, utvidelser av stemmeretten og ikke minst kvinners vei til stemmerett.

Les:

Embetsmennenes stat

1884: Parlamentarisme og partidannelser

Organisasjonssamfunnet vokser fram

Fra halvt til helt demokrati

Kvinneemansipasjon

Kvinnens vei til stemmerett 

Det norske demokratiet utfordret i mellomkrigstiden

I mellomkrigstiden ble demokratiet utfordret av radikale politiske partier, og av organisasjonen Fedrelandslaget som mente at parlamentarismen var «en grøt».

Les:

Antiparlamentariske grupperinger

I Tyskland mistet det sosialdemokratiske partiet som hadde sittet med makten i tolv år sin posisjon til nazistene. Norge hadde også et fascistisk parti, men det fikk ikke fotfeste i Norge. Hvorfor ikke?

Men NS kom til makten da Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940 og er av den grunn av stor historisk interesse. Hør Quislings kupptale, hentet fra NRK:

 

 

På venstresiden hadde det norske Arbeiderpartiet på 1920-tallet knyttet seg tett til det kommunistiske Russland, gjennom de såkalte Moskva-tesene, som krevde at partiet oppga å være demokratisk. Hvorfor tok Arbeiderpartiet dette valget, og hvordan ble det demokratisk igjen?

Les:

Høyreradikalismen og de borgerlige partiene, 1918–1940

Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme

Den hemmelige hæren

Nansen i norsk politikk

Norge i verden - hvilket land var relevant?

NS-medlemmene: hvem var de?

Nyordning og nazifisering

Rasisme og minoriteter

Lange linjer bakover

Med demokrati som tema har du muligheter til å trekke lange linjer, som alle historielærere og sensorer er opptatt av. Linjene kan trekkes tilbake til Athen. Du kan sveipe innom vikingtid og norsk middelalder, og komme inn på at lagtingene hadde en viss grad av folkestyre.

Les mer om folkestyre i lagtingene:

Samlingen av "Norge"

Ble Norge en stat i høymiddelalderen?

 

Av Ellen Cathrine Lund
Publisert 30. mai 2017 15:15 - Sist endret 9. nov. 2017 11:14