print logo

Kvardagslivet i Noreg under andre verdskrig

Etter at kampane som følgde den tyske invasjonen 9. april 1940 stilna, vende folk stort sett tilbake til kvardagslivet att. For dei aller fleste vart dette ein annleis kvardag.

Fargefoto av papirmappe og en rekke fargerike rasjoneringskort i papp med påskrift som signaliserer hvilken vare men kan bytte rasjoneringskortene inn i.

Det vart mangel på dei fleste varene i løpet av andre verdskrig. Frå hausten 1942 var så godt som alle matvarer underlagt rasjonsordninga. Rasjoneringskorta vart så mange at ei eiga mappe med gummistrikk rundt måtte til for å halde orden. Foto: Stiftelsen Nordmøre Museum

Ein annleis kvardag under eit nasjonal­sosialistisk diktatur

Den tyske invasjonen medførte eit dramatisk systemskift: eit demokrati vart bytta ut med eit nasjonalsosialistisk diktatur på svært kort tid. Korleis dette skiftet og verdas krigstilstand endra kvardagen til folk, kunne variere stort. Nokre av endringane påverka folk flest, medan andre kun ramma enkelte grupper, personar og stader.

Eit gjennomregulert samfunn med manko på det meste

Mange stader i landet prega okkupasjonen og verdas krigstilstand dei fleste sider av livet. Ei endelaus rekke av forordningar, advarslar og forbod mot alt som kunne tolkast som motstand mot okkupanten og Nasjonal Samling, sette grenser for handlingsrom og personleg fridom.

Plakat med advarsel om at motstadn mot det tyske rikets interesser vil medføre dødsstraff.
Advarselsplakat signert politimeisteren i Arendal, Trygve Gårdbo, 18. mars 1943. Foto: Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN

Varemangel og praktiske utfordringar var andre fellesnemnarar i kvardagen. Norge var blant dei minst sjølvforsynte landa i Europa, og det tok ikkje langt tid før det var mangel på stort sett alt ein trong for å få endane til å møtast i hushaldet. Rasjoneringskort, lange køar og ein svartebørs med galopperande prisar vart kjende element i dagleglivet til dei aller fleste.

400 000 nye innbyggarar

Nærveret av okkupasjonsmakta kunne ikkje berre merkast i systemskiftet, men også i det store innrykket av menneske. Den tyske okkupasjonen førte til at landets innbyggartal, som ved inngangen til 1940 låg på rett over 2,9 millionar, steig med om lag 400 000. Mange opplevde å få bustaden sin rekvirert av den talrike okkupasjons­makta, og enda opp med å ha tyske soldatar buande i huset sitt år etter år.

På den heilt motsette enden av skalaen fann du dei som aldri såg snurten av okkupasjonsmakta. Desse levde gjerne så avsidesliggande til, på veglause gardar innst i fjordarmar, at dei etter krigen ikkje kunne hugse å ha sett ein einaste tyskar. Andre verdskrig og kvardagen som følgde vart opplevd forskjellig av kvar enkelt. «Slik krigen var i Oslo vest, var den ikke på Toten, i Kristiansund, i Lofoten eller i Kirkenes», som historikar Guri Hjeltnes skriv.

Norgeshistorie.no finn du ei rekke artiklar som  tek for seg ulike sider ved kvardagslivet under okkupasjonstida i Norge. Her kan du mellom anna lese om matsituasjonen, fritidssyslar, om dei som etter 1930-åras store kriser endeleg fekk seg jobb, dei som flykta frå hus og heim og dei som forelska seg i tyske soldatar.

Tilrådde artiklar om kvardag og daglegliv under andre verdskrig:

Hverdagsliv under andre verdenskrig

Etter at Norge var blitt okkupert av Tyskland 9. april 1940, fortsatte hverdagen for folk flest. Det var imidlertid en ny hverdag, preget av knapphet og måtehold, men også av mer flid og samhold.

Kosthold og ernæring under okkupasjon

Krigen førte med seg mangel på mange matvarer og en markant endring i det norske folks kosthold og spisevaner. Når befolkningen ikke ble hardere rammet av sult og underernæring, skyldtes det en hardfør rotfrukt fra Sør-Amerika: poteten.

Fritid i ufrihet

Det var mangel på det meste under krigen, men ikke på ting å gjøre etter arbeidsdagens slutt. Hverdagslivet var fullt av utfordringer, og fritidsproblemer var få forunt.

Hvem tjente og tapte på krigen?

Det tette økonomiske samarbeidet med tyskerne som ble etablert med Administrasjonsrådets støtte sommeren 1940, ble retningsgivende for resten av okkupasjonen.

Rasjonering og kamp om polvarer under andre verdenskrig

Under okkupasjonsårene var det stor rift om de finere alkoholvarene og køståing utenfor Vinmonopolet kunne gå på helsa løs. Ved flere tilfeller ble det innført forbud mot å stille seg i kø før et bestemt klokkeslett på morgenen, noe som resulterte i regelrette gateslag.

Norske jøders flukt til Sverige under krigen

Omtrent 1100 norske jøder og andre jøder i Norge reddet seg over til Sverige under annen verdenskrig. Noen kom seg over på egen hånd, men de fleste flyktet ved hjelp av en eller flere hjelpere.

Norske våpen til okkupanten

Under andre verdenskrig produserte og reparerte Kongsberg Våpenfabrikk (KV) våpen for de tyske okkupantene. De ansatte gikk med på dette for å bevare arbeidsplassene, men forsøkte å sabotere framdriften så godt de kunne.

Pakkepostens glanstid under andre verdenskrig

Under krigen økte postmengden, postkontorene ble viktigere enn noen gang og overskuddet ble rekordstort. Samtidig medførte krigstiden store vanskeligheter, og et betydelig antall postfunksjonærer mistet livet.

Tyskerjenter

Under annen verdenskrig hadde flere tusen norske kvinner et forhold til tyske menn. Mange av disse kvinnene ble etter krigen utsatt for en brutal behandling ‒ på gata, men også av myndighetene.

Pressen under krigen

Norske borgere opplevde i okkupasjonsårene en dramatisk endring i den daglige nyhetsstrømmen: avisen de hentet på dørmatta eller i postkassa forsvant eller ble forandret.

Nyordning og nazifisering

Nyordningen av 25. september 1940 var startskuddet til en nazistisk offensiv med sikte på å innføre nasjonal­sosialismen i Norge. Statsansatte ble presset inn i Nasjonal Samling (NS) eller, i det minste, presset til lojalt å iverksette de nye makthavernes forordninger og vedtak.

Av Nina Maria Rud
Publisert 7. apr. 2017 12:00 - Sist endret 19. mai 2017 14:14