print logo

Jordbruksrevolusjon og sivilisasjoner

Hvorfor ble Norge et jordbrukssamfunn i steinalderen? På grunn av matmangel? Fordi eliten vant støtte hos folk gjennom å gi kjøtt og alkohol? Flere teorier er diskutert av arkeologer. Det vi vet er at de første bøndene i Norge var innvandrere. Og at jordbruket møtte motstand av fangstfolk.

Helleristningar med raudmaling i. Me ser båtar, menneske, ulike dyr og figurar. To oksar trekk ein plog.
Overgangen til jordbruket førte til store omveltninger for forhistoriens mennesker. I Østfold og nedover kysten mot Bohuslän kan vi studere mer enn 2700 felt med jordbruksristninger som gjenspeiler den nye levemåten. Her fra et felt datert til bronsealder i Bohuslän som blant annet viser tamdyr og plogscener. Foto: Svenskt hällristningsforsknings arkiv

 

Valgte først bort jordbruket

Fangstlivet ga en fleksibel livsform. Dette passet steinalderfolkene bedre enn bondens bofasthet, lange arbeidsdager og ensidig arbeidsbelastning. Det tidlige jordbruket var dessuten sårbart. Slo avlingene feil, sto folk uten mat. Kostholdet var dessuten ensidig og besto antakelig av mye grøt.Bønder var innvandrere

Bonden betraktes i dag som noe av det mest norske som finnes, men store deler av den første norske bondekulturen kom faktisk utenfra. De første bøndene vandret inn i Norge 3950 år f. Kr, 1000 år etter at bønder hadde kolonisert Europa. Så forsvant de igjen. Hvorfor? Men nye bønder vandret inn i landet, og da de først etablerte seg, gikk overgangen til jordbruk i Norge raskt. Fangstfolkene blandet seg sannsynligvis i liten grad med bøndene.

Sivilisasjoner og jordbruksrevolusjon i Norge

En ny økonomi, en omveltning av kulturen og en annen type samfunnsform ble etablert i Norge. I denne temasaken kan du lese om hvordan Norge ble et jordbruksland 2400 år f. Kr. Norgeshistorie.no sine artikler kaster lys over hvordan de første sivilisasjoner i Norge utformet seg og hvordan teknologi, jordbruk og lengre sjøreiser endret landet for alltid.

Artikler om jordbruksrevolusjon:

Fra Midtøsten via Europa til Skandinavia

De første som kom

Hvis bøndene var innvandrere, hvem var de opprinnelige nordmennene da? På grunn av istid var det ikke mulig å bo i Norge før isen smeltet. Hvem var de første som kom, og hvor kom de fra?

 

Last ned mediefil

Omveltninger av samfunnet 

Hvordan jordbruksprodukter i første omgang ble brukt til fest og om hvordan arkeologer har endret oppfatning av hvordan vi kan forklare at jordbruket ble etablert i Norge kan du lese om her.

En jordbruksrevolusjon?

I de første 1600 årene etter at jordbruket ble kjent i Norden, fra 4000 til 2400 f.Kr., valgte fangstfolkene i Norge aktivt ikke å bli bønder. Det er for­stå­elig, de bodde ved et rikt matfat med fisk, skjell og sjøpattedyr i kyst­strøm­mene, hjort og elg i skogene og reinflokker på viddene. Derfor er det desto mer interessant å forklare hvorfor det skjedde raske og dramatiske endringer av levesettet i Norge sør for Troms omkring 2400 f.Kr. Få innsikt i hvilke teorier som er lansert.

Jordbruk – en ny levemåte

Da steinalderfolk mot slutten av siste istid begynte å dyrke og avle ville planter og temme dyr, tok de et valg som har preget menneskenes levesett siden. Les om hvordan nye matvarer som brød, grøt, pasta, øl, kjøtt av okse, svin og småfe, i tillegg til ull og skinn, skapte en ny levemåte.

Nye teknologier

Var det innføringen av ny teknologi som forandret steinaldersamfunnet, eller var det samfunnsendring, jordbruket, som førte til nye teknologier? Arkeologene har endret oppfatning, hvorfor har de gjort det? Sett deg inn i nye forskningsmetoder, om hvordan metall ble vanligere, om hvordan båtteknologi og våpen muliggjorde krigføring over store avstander – og om hvordan store deler av Norge ble omdannet på grunn av teknologisk utvikling i yngre steinalder.

Steinalderkulturer

Vi kan spekulere i hva fremtidens arkeologer vil kalle vår tid: plastposealderen, mobiltelefontiden eller asfaltperioden? Arkeologer har gitt ulike perioder i yngre steinalder forskjellige navn. Fordyp deg i ulike steinalderkulturer, blant annet traktbegerkulturen stridsøksekulturen og klokkebegerkulturen, da havgående fartøy, metallteknologi og gårdsbebyggelse ble utbredt i Norge.

Midt i matfatet

Mangfoldige gravfunn

Bofast uten jordbruk

Helleristninger og veidekunst

Høvdingdømmer vokser frem

Handelen med prestisjevarer i yngre steinalder (2350 -1750 f. Kr) viser at samfunnet ble mer hierarkisk. Gravfunn viser at dolken og bueskytterutstyret var viktige eiendeler for menn. Den siste perioden i yngre steinalder har arkeologer kalt den nordiske dolktiden. Den innleder bronsealderens høvdingdømmer.  Hvordan skjedde det? Hvem ble høvding?

For mange høvdinger og for få undersåtter?

Anbefalt video

Se NRK-programmet Norske røter, episode 2: Jakten på urbonden:

 

Av Redaksjonen
Publisert 18. aug. 2017 10:30 - Sist endret 15. sep. 2017 16:44