print logo

Det norske samfunnet rundt 1814

I Norge ble 1800-tallet potetens århundre like mye som frihetens og folkestyrets. 1814 er et viktig merkeår, og 17. mai en viktig symboldato. Men i dagliglivet og for folk flest kan vi likevel si poteten førte til større endringer enn Grunnloven.

Svart-kvitt foto. Ca åtte personar i ein potetåker hald redskapar. Hest med kjerre full av potet. Eit våningshus i bakgrunnen.

Husmenn og tjenestefolk tar opp poteter på gården Moen i Kviteseid, Telemark, mellom 1850–80. Mannen bak kamera er eier av gården, Christian Munthe (1818–1892). Han var embetsmannsønn, godseier og landhandler og merket muligens Grunnlovens følger i større grad. I det minste hadde han stemmerett. Foto: Christian Munthe/Norsk Folkemuseum/CC PDM

Ny grunnlov, men gamle lover

Grunnloven ga ingen automatisk endring i styringsforholdet lokalt eller regionalt. Prestene utøvde kirketukt og var fortsatt myndighetenes talerør på bygdene, slik de hadde vært under eneveldet. På tingene fortsatte sorenskriverne og fogdene å styre som før. Gamle lover fra enevoldstiden fikk fungere i flere tiår fremover.

Mer mat med potet

Poteten derimot, skapte både lettelser og gleder i dagliglivet. For en befolkning som lenge hadde lidd under uår og sviktende korntilførsel, ble poteten et kjærkomment tilskudd. At poteten også var utmerket råstoff til å lage brennevin av, skulle ikke gjøre den mindre populær. Men viktigst var den som næringskilde.

Faksimile av side fra en bok. Motivet er en botansik illustrasjon av potetplanten. Vi ser både potetris og potetknoller under jorda.
Botanisk illustrasjon av potetplanten fra rundt 1870. Selv om den hadde blitt dyrket i mindre skala siden 1750-årene noen steder i Norge, var det først på 1800-tallet at poteten fikk sitt store gjennombrudd her. Gravering: N. Navellier. Foto: Fondo Antiguo de la Biblioteca de la Universidad de Sevilla/CC BY SA

Livredderen

Gjennom 1800-tallet ble store barnekull fostret opp på sild og poteter. Poteten var en C-vitaminkilde, og sammen med kålrot var den et viktig tilskudd i kostholdet og hindret skjørbuk. 1801 bodde det 883 000 mennesker i landet. I 1890 var den norske befolkningen to millioner. Poteten var en forutsetning for befolkningsveksten.

Urbane Bergen

I første halvdel av 1800-tallet var det fortsatt naturen, ikke teknologien, som bestemte rytmen i folks liv. Siden indre del av Oslofjorden dannet et brakkvannsbasseng, ble havnebyen Christiania hver eneste vinter liggende innefrosset. Folk der måtte nøye seg med bondemarked og kortspill, mens de lengtet etter nye moteklær og eksotisk drikke fra København eller Hamburg. Isfrie Bergen hadde bedre vilkår for utvikling av en urban kultur, og var byen med flest innbyggere.

Ikke tid for stress

All kommunikasjon måtte skje ved personlig overlevering også etter 1814. Ennå fantes verken dampskip eller jernbane. Til hjelp hadde man bare hester, seilskip og egne føtter. Men det fantes ikke så mye å spre, annet enn fire, fem ukentlige aviser, noen tidsskrifter og ordrer fra staten. Det norske samfunnet var et langsomt samfunn. Å følge med på hva som skjedde innebar å vente. Men nordmenn var nysgjerrige på "siste nytt fra Europa".

Møt forberedt til 17.mai med mer kunnskap om det norske samfunnet rundt 1814:

Nye oppgaver i gammelt samfunn

Frihetens mest synlige tegn i 1814 var kanskje demobiliserte soldater som vendte hjem. Men hva kom de hjem til? Et næringsliv ødelagt av krig og blokade og et land som var nærmest konkurs. Dertil kom kostnaden med å bygge opp en ny stat.

Da poteten kom til Norge

Poteten kom til Europa alt på 1500-tallet. I motsetning til andre såkalte kolonivarer som tobakk, sukker og kaffe, som raskt ble populære, tok det lang tid med poteten. Hvorfor det?

Da alle brukte god tid

I et langsomt samfunn er nærkontakten mellom mennesker gjerne desto viktigere. Festlighet og private besøk var viktig, og i byene var dette supplert med klubber, teaterselskaper og vertshus. Den urbane kulturen hadde bedre vilkår i Bergen enn Christiania (Oslo).

En halv-dansk nasjon

Høykulturen, med litteratur, teater, kunst og musikk, var hentet fra Danmark, eller via Danmark. Skriftspråket var dansk. Hva fantes av norsk kultur egentlig?

Mor, far og alle barna

På 1800-tallet ble flere barn født utenfor ekteskap. Samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817-1875) ville finne ut hvorfor. Var det umoral som spredte seg?

Da Københavns nyhetsmonopol  forsvant i  bomberegnet

Under Napoleonskrigen mistet Norge tilgang på aviser fra København. Den danske kongen fryktet at falske nyheter skulle spre seg og åpnet derfor for at nordmenn kunne trykke egne aviser. Norske aviser ble faktisk et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

Les også våre artikler om Grunnlovens tilblivelse og innhold, og vurder hvor demokratisk den var:

Historikerne om 1814 – aldri enige?

Mysteriet 1814: Hvordan kunne det skje?

Riksforsamlingen på Eidsvoll: den moderne norske politikkens vugge.

Redningsmannen Christian Frederik

Carl Johan og Norge

En liten, men effektiv statsbygning

Grunnlov uten demokrati

Grunnlover i Europa 1789-1814

Hvem fikk stemmerett i 1814?

Samenes stemmerett – en «forglemmelse» i Grunnloven

Folkerepresentasjon etter 1814

Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

Ytringsfrihet med begrensninger

Religionstvang, ikke religionsfrihet

Ideer om folkefrihet i Grunnloven

Norge og Norden

Av Ellen Cathrine Lund
Publisert 10. mai 2017 12:00 - Sist endret 11. mai 2017 09:44