print logo

Antikken og romertid i norsk historie

Rike gravfunn viser mange spor etter Romerriket i Skandinavia. Arkeologer har funnet bronsekar til vin, øser og sil, drikkehorn og vakre glass i Norge. Det tyder på en påvirkning fra antikkens høykulturer. Romernes stats­for­valt­ning, mi­li­tære organisasjon og han­dels­øko­nomi fikk også stor inn­flyt­else.

Graven i Flaghaugen ved Avaldsnes kirke på Karmøy er en av de rikeste romertidsgravene i hele Nord-Europa. Dessverre ble haugen skjødesløst utgravd i 1834–1835. De fleste av gjenstandene ble skadet, og flere av dem forsvant. Vi har derfor sparsomme opplysninger om hvordan haugen og graven var konstruert.

Mange gjenstander fra Romerriket dukker opp i gravfunn i Norge: Et fat med løvehoder, kar med hank og sølvinnlegninger, sil, speil, drikkehorn, sølvbeger, gullnål, kniv og 31 spillebrikker av glass er fra graven ved Avaldsnes kirke ved Karmøy. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger CC BY-NC-ND3.0

Leiesoldaten og hærføreren

Romerne revolusjonerte krigføringen i Europa, og german­erne kopierte både våpen, organisering og rang­ord­ning­er fra den romerske hæren. Leiesoldater ble en sentral institusjon. Les om hvordan det romerske militærvesenet var et forbilde i Skandinavia.

Barn og barndom i romertid

Den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus forteller at germanerne hadde innvielsesritualer hvor gutter, når de hadde vist seg dugende, ble til­delt sitt første spyd og skjold. Å få sine egne våpen ble dermed en ut­mer­k­else som symboliserte at gutten var voksen og en del av manns­sam­fun­n­et. Hvordan oppdro de barn i romertid?

Fest i romertid

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid. Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten. Les om hvordan fester ikke bare samlet venner og familie, men også var en arena hvor man etablerte og ved­like­holdt leder­skap, viktige maktrelasjoner og allianser.

Språket alle forstod: Klær og utsmykking

Klær skapte folk – også i romertid. Eliten smykket seg med rangsymboler. Ingen var i tvil om hvem som hadde høyest status og mest makt. Det kunne alle se.

Kostbare gaver fra romerne

Romerne ga privilegier og kostbare gaver til sine handels- og al­li­an­se­part­nere. Til gjengjeld forventet de lojalitet. Også germanske ledere utvekslet eksklusive varer og rangsymboler som skapte forpliktelser og markerte tilhørighet i vidstrakte alliansenettverk. Les om gavenes betydning for alliansebygging.

Krig og diplomati mellom romerne og germanerne

Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – en befestet grense mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna kon­fron­ta­sjoner.

Anbefalt video

Se NRK-programmet Norske røter, episode 4: "Vikingenes røtter"

 

 
Av Redaksjonen
Publisert 13. sep. 2017 08:00 - Sist endret 14. sep. 2017 15:53