print logo

17. mai – feiring av grunn­lov, fred og frihet

17. mai: grunnlovsdagen og nasjonaldagen med fokus på tog av barn og ikke våpen, feires for sitt folkestyre, frihet og fred. Kan nordmenn ta æren for å ha vært et frihets­ønskende folk - eller var friheten et resultat av politisk maktspill?

Svart-kvitt foto. Ei lang rekke med born står med ryggen til fotografen og anleta vendt mot slottet. Dei viftar med små flagg og har pentøy på.

Den nye kongefamilien hilser barnetoget fra slottsbalkongen for første gang, 17. mai 1906. Foto: ukjent/Aktieselskapet Norsk Kunst /Nasjonalbiblioteket/CC BY SA

Nasjonalisme i skolebøkene

Faglighet og følelser blir blandet når historikere har studert hva som skjedde i 1814. Tolkningen av 1814 som et resultat av en indre prosess blant nordmenn for nasjonal uavhengighet og reelt folkestyre, var lenge viktig i norske skolebøker. Men denne tolkningen møtte motstand fra historikere som heller ville legge vekt på stormaktenes forhandlinger og det politiske spillet. Hvem har rett, ifølge historikere i dag?

Postkort måla i fargar. To kvinneskikkelsar overlessa med utstyr som skal assosierast med norskheit står føre eit steinstøtte der det står: "For frihet, for norskhet, for Norge, Hurra!" Kvinnene har langt hår, er kledd i vikingtidaktige kjolar  i raudt, kvitt og blått. Den eine har svert, hjelm  med vinger på og ei skjold med den norske riksløva-. Den andre har lauberkrans og ei palmegrein.
Postkort utgitt i forbindelse med hundreårsjubiletet for 1814 var gjerne rikt utstyrt med nasjonalistisk symbolikk som understreket det norske folks kamp for frihet og løsrivelse. Kunstner ukjent. Foto: Nasjonalbiblioteket/CC BY SA

Norge – en brikke i et politisk spill

Grunnloven ble utformet som en norsk uavhengighetserklæring, i protest mot Sveriges unionspolitikk og som et tydelig budskap til stormaktene. Den ble utarbeidet i håp om britisk støtte til den norske selvstendighetskampen. Men britene var uenige i synet på norsk selvstendighet.

En grunnlov uten demokrati?

Hvor demokratisk var grunnloven som feires, sett med dagens øyne? Det kan også diskuteres. Grunnloven var moderne for sin tid, mest moderne i Europa. Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, men hvem ble regnet som folk rundt 1814?

Hvorfor monarki, og ikke republikk?

Ledende intellektuelle som utformet Grunnloven var godt skolerte i europeisk filosofi og tenkning om hva en stat måtte være. De norske intellektuelle kjente til naturretten; alle mennesker er født like og med like rettigheter, og de kjente til prinsippet om folkesuverenitet; makten skal utgå fra folket. De kjente til Montesquieus tanker om maktfordelingsprinsippet og til Rousseaus begrep allmennviljen. Da grunnlovene i Frankrike og USA ble utformet, var de bygget på det samme tankegodset. Den norske grunnloven skilte seg likevel fra disse landene, blant annet når det gjaldt statsstyre. De hadde innført republikk. Hvorfor valgte nordmennene monarki?

Soldatmakt mot fredelig 17. mai-feiring i 1829

Feiringen av grunnloven og den nasjonale selvstendigheten pågikk privat og sporadisk enkelte steder i landet. I 1828 forbød Carl Johan, den svenske og norske kongen, feiring av 17. mai. Året etter feiret likevel nordmenn 17. mai, blant dem Henrik Wergeland. Myndighetene slo ned på feiringen med militærmakt. Hvordan reagerte nordmenn på det?

Henrik Wergeland ble viktig for 17. mai-feiringen i Norge. Se en video om Henrik Wergeland fra NRK Skole:

Les mer om hvordan det gikk til at Norge fikk sin egen grunnlov og indre selvstyre, og vurder hvor demokratisk grunnloven var:

Historikerne om 1814 – aldri enige?

Kan nordmenn ta æren for å ha vært et frihetsønskende folk - eller var grunnloven et resultat av ytre faktorer og viktige aktørers motiver i 1814, som benyttet seg av det politiske spillet som pågikk etter Napoleonskrigen?

Britisk strid om norsk selvstendighet

Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

Propagandakrig om Norge

En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

Mysteriet 1814: Hvordan kunne det skje?

1814 gjennomlevde Norge to valgprosesser, to nasjonalforsamlinger, krig og stormaktforhandlinger. I løpet av året var landet styrt av tre ulike konger og opptil syv ulike regjeringskonstellasjoner. Ingen kunne i januar 1814 ha forutsett verken hendelsesforløpet eller resultatet i november.

Norge og Norden

Det relativt selvstendige Norge holdt armlengdes avstand til de to nabolandene Danmark og Sverige etter begiven­hetene i 1814 og avslutningen på 434 års union med Danmark. Den danske kulturelle innflytelsen var fortsatt stor i mange år etter 1814, og i økende grad omstridt. Politisk gjaldt det å stoppe ethvert svensk forsøk på «sammensmeltning», forstått som forsøk på å styrke den norsk-svenske unionen.

Hvor demokratisk var egentlig grunnloven?

Grunnlov uten demokrati

Grunnlover i Europa 1789-1814

Hvem fikk stemmerett i 1814?

Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

Ytringsfrihet med begrensninger

Religionstvang, ikke religionsfrihet

Ideer om folkefrihet i Grunnloven

Folkerepresentasjon etter 1814

 

 

Av Ellen Cathrine Lund
Publisert 11. mai 2017 13:00 - Sist endret 5. okt. 2017 11:21