print logo

Sist publiserte artikler - Side 6

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nordisk historie fra de siste 1200 årene – kanskje også lenger tilbake – utspilte seg i spennet mellom dansk dominans og maktbalanse. Slik var det også i sen­middel­alderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge blir en stat 1130–1319, heter en innføringsbok i norsk høymiddelalder. På hvilke måter sørget staten for velferd til folk flest?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jakten på vellykkede utviklingsstrategier ga en norsk bistandspolitikk i stadig endring. Men én ting holdt seg: antallet norske bistandskroner økte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bekymringen over de globale miljøproblemene økte hos mange fra 1980-årene. Men de nasjonale utslippene fortsatte likevel å stige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omfattende visjoner og ambisiøst bistandssamarbeid: 1970-tallet var de store prosjektenes tid i norsk bistand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Olav den hellige har spilt en viktig rolle i norsk historie, ikke bare i middelalderen, men også i moderne tide. Svært forskjellige politiske krefter har forsøkt å ta ham i bruk for sine formål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det fantes mange betalingsmidler på 1700-tallet. Omsetningen av dem gjorde at statsinntektene gjerne var innom private hender før de havnet i hovedkassen i København.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det unge Norge hadde nok med å bygge sin egen nasjon i årene etter 1814. Da skandinavismen som ideologi og bevegelse gjorde sitt inntog, først i Danmark og siden i Sverige, var mange fra norsk side svært avvisende til prosjektet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjende romarane til dei som budde i Skandinavia i dei første hundreåra etter Kristi fødsel? Og kva skjedde eigentleg her oppe?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oslo-kvinnen Henriette Bie Lorentzen deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig. Hun ble arrestert og satt i fangenskap i nazistenes kvinneleir. Etter krigen brukte hun mye tid på fredsarbeid og kvinnesak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna kon­fron­ta­sjoner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva slags religion praktiserte vikingene? Kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes førkristne ritualer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jentebarn som blir født i Norge i våre dager, vil i gjen­nom­snitt være mer enn 83 år gamle når de dør. I 1750 var den forventede levealderen 35. Hva har skjedd?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I det gamle samfunnet hadde hvert menneske sin plass. I hvert fall i prinsippet. Men det var noen som ikke passet inn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Offentlig diskusjon og eneveldig kongemakt var ikke nødvendigvis motsetninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pietismen utfordret enheten mellom stat og kirke med sitt klare budskap om religionen som en personlig, individuell gave.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norsk historie er det lett å sitte igjen med inntrykk av at Norge eksisterte som isolert enhet. Det har landet imidlertid aldri gjort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved Svanviken arbeidskoloni skulle «omstreiferfamilier» vennes til et liv som fastboende. Oppholdet var preget av kontroll og umyndiggjøring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stormaktskrig og allianser førte til krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808. Krigen ble viktig for Norges selvstendighet i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigsutbruddet i 1807 sperret forbindelsen mellom Danmark og Norge. Norge fikk derfor et eget regjeringsorgan som skulle styre landet under krigen. Det ga erfaring med selvstendig styre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dalbunnen i Groruddalen ble formet av etterkrigstidens krav til modernisering og bedre transport. Gaffeltruckens krav om alt på ett plan kom til å prege lokalmiljøet til titusener av mennesker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førkristen tid skilte man ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som vi gjør. Man anså det for naturlig at noen mennesker kunne omskape seg til dyr; de ble opp­fat­t­et som samfunnets mektigste.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den lengste førhistoriske runeinnskrifta vi kjenner, vart funnen i Sogndal i 1917. Innskrifta viser at språket gjekk gjennom ei rivande utvikling frå slutten av 300-talet og fram til 600-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Båtar frå graver og ofring i myrar i merovingartid fortel om både gravskikkar, heilage handlingar og teknologiske nyskapingar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Små bitar gull funne innomhus på gardar som sann­syn­leg­vis har vore sete for rike slekter, fortel om ei sa­man­slut­ning av politisk, juridisk og religiøs makt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1395 skrev biskopen i Oslo et formanende brev til bøndene i Øvre Telemark: De var ukristelige og dessuten de mest voldelige i Norge. Var det hold i biskopens dom?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Senmiddelalderens kongedømme lå som en tynn hinne over et mylder av ulike lokalsamfunn med sine sær­egen­heter. Noen steder i Norge var denne hinnen ekstra tynn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Professoratet i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo skapte lite fred og mye konflikt. Gjennom tre tiår raste opphissete debatter om fredsforskning på universitetet, i det politiske miljøet og i offentligheten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vel ti år etter det første gjennombruddet for sosiale bevegelser i etterkrigstida kom det flere nye uttrykk for kollektiv protest rundt 1980.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

AUF har vært en viktig skole for partitopper i AP, men ungdomsorganisasjonen har vært på kollisjonskurs med moderpartiet i flere viktige politiske spørsmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva skjedde med hevnen i middelalderen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folk som bodde i Norge i bronsealderen, kunne ikke skrive og lese. Dermed har de heller ikke etterlatt seg noe skriftspråk. Likevel vet språkforskerne en hel del om dette tapte språket og ordforrådet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Få skjeletter er bevart fra bronsealderen i Norge. De få som finnes er nesten som kjendiser å regne, og er viktige kilder til bronsealderens samfunnsforhold. Studier av knok­lene viser at livet kunne være nokså brutalt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Menn er overrepresentert i kildematerialet fra bron­se­al­deren. Mannfolka har fått de rikeste be­grav­els­ene og er dessuten helt dominerende i berg­kunsten. Hva sier dette om kvinnene?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Så lenge det har eksistert penger, har det eksistert falsk­myntnere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under den store nordiske krig invaderte Sverige Norge to ganger, begge forsøkene mislyktes.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av de 278 årene Norge var en underordnet del av Danmark, vokste det frem nye typer eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Johann Friedrich Struensees liberale reformer på 1770-tallet ble hans endelikt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den store nordiske krig la store byrder på befolkningen i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges kyst er mer enn 2000 kilometer lang. Her har det reist mennesker i over 12 000 år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronse­alderen – bare omkring 800 funn fra et tidsrom på 1200 år. Dersom vi skal dømme etter de mange plassene med spor etter bronsestøping, var metallet langt mer utbredt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland. I bronsealderen var det vanlig å behandle verdifulle ting på denne måten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1660 ble det danske adelsveldet avløst av et kongelig enevelde. Dette påskyndet en påbegynt sentralisering av makt og administrasjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske nasjonen er gammel, men dette er lite kjent i vår tid, hvor betegnelsen «den unge nasjonen» er utbredt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av seks kriger på 1600-tallet ble Danmark-Norge en militærstat. Selv om 1700-tallet ble langt fredeligere, fortsatte utbyggingen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et statskupp med konsekvenser for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongedyrkelsen var både en årsak til og en virkning av danskekongens styrke under eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På begynnelsen av 1500-tallet bukket det en gang så stolte norske riket under for sin danske unionspartner. Hvordan og hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under grunnsteinen til FNs hovedkvarter la generalsekretær Trygve Lie i 1949 den universelle menneskerettighetserklæringen. Erklæringen ble et hyppig brukt retorisk våpen i den kalde krigen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var et av verdens første land til å gi utviklingshjelp og ble også en av de mest sjenerøse giverne i løpet av etterkrigstiden. Underveis endret norsk bistand karakter flere ganger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er gjort få gravfunn fra yngre steinalder i Norge, og de som er funnet, viser stor variasjon i gravskikken. Det tyder på at kulturelle og sosiale normer endret seg i løpet av perioden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er funne få, men store og rike gravhaugar frå me­ro­vin­gar­tida. Det tyder på at dei som hadde makt, var færre enn tidlegare, og at dei levde i stor velstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pot­te­ma­kar­ar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pestepidemiene var en voldsom påkjenning for bonde­sam­funnet. Men de skapte også større armslag for dem som overlevde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etterkrigstidens første flyktninger kom til Norge i svært kontrollerte former og gikk rett ut i arbeid, mens asylsøkerne fra 1980-tallet kom på eget initiativ og fikk ikke lov til å ta arbeid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Synet på hva som er god eldreomsorg, har variert mye helt opp til vår tid. Mange familier i Norge har de siste årene forent offentlig omsorg for eldre familiemedlemmer med stor egeninnsats.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1950-tallet økte bekymringen, særlig i den vestlige verden, over befolkningseksplosjonen i u-landene. Mens andre giverland syntes temaet var for sensitivt, ble Norge en tidlig forkjemper for befolkningskontroll.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I årene fra 1830 til 1870 tok den norske økonomien av og fikk en selvforsterkende vekst.