Sist publiserte artikler - Side 4

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Innføringen av en vaksine mot kopper har spart millioner av menneskeliv siden 1796. Norge var tidlig ute med å ta i bruk denne forebyggingsmetoden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kronprins Frederik, den seinere Frederik 6., ledet fra 1797 utenrikspolitikken slik at han førte Danmark-Norge inn i en krig mot Storbritannia fra 1807.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges Bank skulle danne grunnvollen for det nye Norges pengevesen. Etableringen av banken i 1816 stod i direkte forbindelse med Grunnloven av 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet. Tilhengerne hans samlet seg ikke bare til religiøs oppbyggelse, de gikk også sammen om driftige næringstiltak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å spre informasjon tok tid i et relativt lavteknologisk samfunn som Norge på begynnelsen av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I januar 1814 var Norge eneveldig styrt fra København. I november hadde Norge full frihet i innenrikspolitikken og en radikal grunnlov. Hva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge bygde videre på viktige tradisjoner også etter 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva var egentlig Norge i 1800?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nasjonale forskjeller skapte grobunn for særnorske krav, men viljen til å bryte med Danmark var liten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Embetsstandens store innflytelse i Norge var et produkt av dansketiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under eneveldet ble alle sentrale statsinstitusjoner samlet i København. I 1800 stod dermed det geografiske Norge uten sentrale sivile maktorganer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av høymiddelalderen vokste kongedømmet og kirken fram som riksomfattende institusjoner. Overalt i landet fikk folk føle nærværet til representanter for de to organisasjonene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I middelalderen kunne helgener som ikke stilte opp med mirakler i nødens stund være ille ute.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gifte kvinner var del av to slekter – sin biologiske og sin inngiftede slekt. Dette kunne skape lojalitetskonflikter dersom slektene havnet i klammeri med hverandre. Selv ikke dronninger var unntatt fra slike dilemmaer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Vesten er skillet mellom privatperson og offentlig em­bete resultat av en århundrelang utvikling, der middel­alderen bare utgjør startpunktet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva skjedde med hevnen i middelalderen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Olav den hellige har spilt en viktig rolle i norsk historie, ikke bare i middelalderen, men også i moderne tide. Svært forskjellige politiske krefter har forsøkt å ta ham i bruk for sine formål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter årtusenskiftet var Norge mye tettere innvevd i europeisk kultur enn tidligere. Skandinavere var ikke lenger hedenske vikinger – de var innbyggere i kristne kongeriker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur. Med kristendommen kom boka og skriften inn med full tyngde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ridderkulturen kom til Norge på 1200-tallet. Men hvem fikk høre om den, hvem likte den, og hvordan reagerte folket på den?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var blitt etablert som et eget rike ved tusen­års­skiftet. Spørsmålet var hvem dette riket tilhørte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1240 ble Skule Bårdsson felt utenfor Elgeseter kloster i Nidaros av mennene til kong Håkon Håkonsson (konge 1217–1263). Med det regnes «borgerkrigene» i Norge for avsluttet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske rikssamlingen rundt år 900 skjedde mye fordi de danske kongene var svekket. En liknende svekkelse fra 1035 er trolig den viktigste årsaken til at et norsk rike kunne bli etablert i middelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Finnes det noen universell etisk skala politikk kan måles mot? Går det an å være et godt menneske i politikken?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En av de lengste linjene i Vestens historie fører fram til vår tids rettsstat, en utvikling vi kan følge over tusen år bakover i tid. Eller kan vi det?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Historikeren Jens Arup Seip mente to spørsmål stod sentralt i middelalderhistorien: hvordan et rike blir til, og hvordan det går til grunne. Dette har vært omdiskuterte spørsmål i norsk historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vi lever i dag i en velferdsstat verden aldri har sett maken til. Hvordan begynte det egentlig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fisk har alltid vært en viktig ressurs i Norge. Norge har sitt navn fra ferdselen langs norskekysten – Norvegr, og landet ble bosatt fra kysten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Flere motstandere av kongedømmet stemte i 1905 for at Norge fortsatt skulle være et monarki. Årsaken var taktiske hensyn i inn- og utland.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da staten begynte med faste tellinger av menneskene i Norge i 1801, la den også igjen spor som forteller hva den ville med nasjonen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I mellomkrigstidens folketellinger fantes det to slags personer: forsørgere og forsørgede. Ryddig og greit, helt til systemet møtte gifte kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme. Han var i flere sammenhenger representant for norske myndigheter, men fulgte aller mest sin egen overbevisning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.  

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nobelkomiteen var et sentrum for utenrikspolitisk tenkning i Norge i de første tiårene etter selvstendigheten i 1905. Miljøet rundt komiteen representerte en liten, nasjonal utenrikspolitisk elite.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske utvandringen til Amerika er velkjent. Mindre kjent er den store innvandringen til Norge på 1800-tallet og de store flyttingene innenlands.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven bygger på folkesuverenitetsprinsippet: Folket skal selv utøve den lovgivende makt gjennom Stortinget. Men stemmeretten var i utgangspunktet begrenset til et lite mindretall. I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På begynnelsen av 1500-tallet bukket det en gang så stolte norske riket under for sin danske unionspartner. Hvordan og hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Døde den norske adelen ut i seinmiddelalderen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Katolisismen i Norge ble i løpet av 1500-tallet forvandlet fra selvsagt tro og kulturform ‒ til en «overtro» som ble forfulgt av myndighetene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble styrt fra Danmark fra 1536 til 1814. Fantes det da ikke noe norsk rike i 278 år?