print logo

Sist publiserte artikler - Side 4

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etterkrigstidens første flyktninger kom til Norge i svært kontrollerte former og gikk rett ut i arbeid, mens asylsøkerne fra 1980-tallet kom på eget initiativ og fikk ikke lov til å ta arbeid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Synet på hva som er god eldreomsorg, har variert mye helt opp til vår tid. Mange familier i Norge har de siste årene forent offentlig omsorg for eldre familiemedlemmer med stor egeninnsats.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1950-tallet økte bekymringen, særlig i den vestlige verden, over befolkningseksplosjonen i u-landene. Mens andre giverland syntes temaet var for sensitivt, ble Norge en tidlig forkjemper for befolkningskontroll.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kelternes kultur og ikke minst enestående og ka­rak­ter­is­t­iske kunsthåndverk preget store deler av Mellom- og Nord-Europa i det siste årtusenet før Kris­tus. Også i Norge var innflytelsen fra kelterne tydelig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første århundrene av førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) var alle tilsynelatende like, som i en urkommunistisk drøm. Så skjedde det noe, og forskjellene mellom men­nes­ker og behovet for å markere dem ble til­syne­lat­ende større.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvorfor ble enorme verdier i form av metallgjenstander, skip og til og med mennesker senket i tjern og gravd ned i myrer i førromersk jernalder (500 f.Kr – 0)? Kan ro­mer­en Tacitus gi et glimt av svaret?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I bronsealderen (1700-500 f.Kr.) regjerte høvdingene. De kontrollerte tilgangen på bronse og utførte storslagne ritualer. Men hvor ble det av dem i førromersk jernalder (500 f.Kr - 0)?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fredrik 6. oppfylte sju generasjoners enevoldsarv i sitt personlige styre. Til å hjelpe seg hadde han et gammelt system av regjeringskontorer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Christian Frederik har vært en omstridt person i historieskrivningen, men han var omstridt allerede i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Eldre steinalders økonomi kan oppsummeres som fisk i magen, elg på hjernen. Den tids hushold viser oss men­nes­kets forbløffende evne til å overleve dramatiske endringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 erklærte at trykkefrihet skulle finne sted i Norge. Enhver skulle kunne snakke fritt om ethvert emne, også om statsmaktene. Likevel var det noen som mente at trykkefriheten ikke gjaldt for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fengslingen av Marcus Thrane gjorde at kvinnen bak ham trådte frem i lyset. Josefine Thrane trådte da til som redaktør for Arbeider-Foreningernes Blad.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen endra prestane reaksjonsmåte mot syndarar frå tilgjeving til straff ‒ før straffa vart erstatta av formaning utan domsmakt på slutten av 1700-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Moderne reklame og propaganda slo igjennom i Norge i mellomkrigstida og bidro med spirer til forbrukssamfunnet og moderne politisk kommunikasjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gaver og lån gjennom den amerikanske Marshallhjelpen var avgjørende for den raske gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Likevel ønsket regjeringen først å takke nei til hjelpen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stat og kommune bygget i etterkrigstiden ut et sosialt sikkerhetsnett som skapte trygghet for den enkelte. Samtidig førte en jevnt fordelt økonomisk vekst til bedre helse og økt livsutfoldelse for brede folkegrupper.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den nordiske «gullalderen» er 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, da store mengder gull kom til Skandinavia som resultat av politiske forhold i Europa under og etter det vestromerske rikets sammenbrudd.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 500-talet forsvann sola i eit slør, og avlingane vart øydelagde i årevis etterpå. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det foregikk radikale teknologiske og kulturelle endringer i slutten av yngre steinalder. Hvorfor endret samfunnet seg på dette tidspunktet, når de foregående århundrene hadde vært så stabile?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opprinnelig skulle kongen greie seg med sine egne inn­tekter, men i løpet av 1600-tallet ble skatter grunn­laget for statsfinansene – slik det stort sett har vært siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omkring 1970 ble flere i Norge opptatt av at presset mot naturen nærmet seg grensen for hva den kunne tåle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oljevirksomheten har ført til grunnleggende endringer i økonomi, levekår og arbeidsliv i Norge. Utviklingen begynte i 1970-årene, men skjøt for alvor fart fra slutten av 1990-årene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronse­alderen – bare omkring 800 funn fra et tidsrom på 1200 år. Dersom vi skal dømme etter de mange plassene med spor etter bronsestøping, var metallet langt mer utbredt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under den store nordiske krig var private væpnede far­tøyer en markant del av krigføringen, men resultatene av virksomheten var små.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den store nordiske krig la store byrder på befolkningen i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pietismen fikk sterkt gjennomslag i Danmark-Norge både i samfunnets brede lag og i maktens innerste sirkler – men tidvis ble den vel utfordrende.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under annen verdenskrig ble det født om lag 10 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Barna ble høyt verdsatt av tyske myndigheter, men etter krigen ble disse barna oppfattet som et samfunnsproblem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1970-tallet ledet utopien om et kommunistisk idealsamfunn mange unge til de marxist-leninistiske bevegelsene. Disse utviklet seg imidlertid til å bli autoritære og dogmatiske, før de på 1980-tallet forsvant som politisk kraft.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fredsmekling ble en norsk eksportvare med Oslo-avtalen i 1993. Men avtalen skapte ingen varig fred.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 1939 ble begynnelsen for et viktig norsk eksportprodukt, alginat. Det hele fikk en trå start, men grunnlegger Haakon Kierulf skulle vise seg å være svært tilpasningsdyktig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kommunistene ønsket å drive sabotasje mot okku­pasjons­makten under andre verdenskrig, men ble avvist av den øvrige hjemmefronten fram til sommeren 1944.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Danmarks rolle i norsk historie har vært ømtålig blant norske historikere. «Firehundreårsnatten», Henrik Ibsens begrep, har ofte fått stå som fellesnevner for hvordan danskene har vært oppfattet i norsk historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Også i tidlig-moderne tid var Norge et sted der men­nes­ker og grupper med ulik kulturell bakgrunn møttes.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folketallet økte dramatisk i Norge fra begynnelsen av 1500-tallet. Hadde landet plass til alle disse menneskene?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven bygger på folkesuverenitetsprinsippet: Folket skal selv utøve den lovgivende makt gjennom Stortinget. Men stemmeretten var i utgangspunktet begrenset til et lite mindretall. I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I mellomkrigstidens folketellinger fantes det to slags personer: forsørgere og forsørgede. Ryddig og greit, helt til systemet møtte gifte kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme. Han var i flere sammenhenger representant for norske myndigheter, men fulgte aller mest sin egen overbevisning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1500-tallet var en ny fase i dødelighetens historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1918 ble det i hemmelighet bygd opp store sikkerhetsstyrker i Norge til vern mot et kommunistisk revolusjonsforsøk. Sikkerhetsapparatet begynte etter hvert å leve sitt eget liv og ble selv en fare for demokratiet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rask industriutbygging preget det norske samfunnet i etterkrigstiden. Men forandringene i primærnæringene fikk minst like stor betydning for utviklingen av nordmennenes levekår.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjenoppbygningen av Norge etter annen verdenskrig forsterket de økonomiske og sikkerhetspolitiske båndene til de vestlige stormaktene. Opposisjon mot den vestorienterte utenrikspolitikken oppstod i deler av alle partier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges bistandshistorie startet for alvor med Stortingets vedtak i 1952 om å etablere Indiafondet. Vedtaket vakte internasjonal oppsikt, og i Danmark og Sverige både beundring og misunnelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske samfunnet endret seg grunnleggende i kjølvannet av andre verdenskrig. Krigen skapte og fremskyndet flere av endringene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongens stattholder i Norge ledet utbyggingen av det danske fjernstyret fram til 1660.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Veien fra framveksten av jordbruk i Midtøsten til gården ble etablert i Norge, er en lang historie. Folk i Norge var sent ute med å dyrke jord og holde dyr, men da de først begynte, spredte bondens levemåte seg raskt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En bølge av kvinneopprør skyllet over landet fra slutten av 1960-tallet. Etterkrigsgenerasjonens døtre var nådd voksen alder og ønsket en annen orden. Hvordan gjorde de seg gjeldende, og hva resulterte opprøret i?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omfanget av innvandringen til Norge ved det siste århundreskiftet savner sidestykke i historien, og vekstraten har aldri vært høyere enn i de siste 20 årene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gravfunnene kaster lys over mange sider ved livet i bronsealderen, fra klesdrakt og frisyrer til slektskap og sosiale forhold. Men de speiler også bronse­alder­men­neske­nes forestillinger om livet etter døden og de store sammenhengene i tilværelsen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tyske innvandrere spilte en viktig rolle i Norges øko­no­miske utvikling – men ikke riktig alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Så lenge det har eksistert penger, har det eksistert falsk­myntnere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var på slutten av 1700-tallet kunstnerne oppdaget Norge. Den mektige naturen og de store fossefallene gjorde et veldig inntrykk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Byene i Norge var i voldsom vekst gjennom hele 1800-tallet. Landsbyer fantes ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet. Tilhengerne hans samlet seg ikke bare til religiøs oppbyggelse, de gikk også sammen om driftige næringstiltak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var på 1800-tallet hierarkisk inndelt med flere styringsnivåer innen politikk, offentlige tjenester, domstoler, Kirken og militæret. Mye var arvet fra foreningstiden med Danmark, noe var nytt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Om lag 90 norske kommunister deltok i en langvarig ideologisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig var opplæringsvirksomheten mer sporadisk og foregikk i andre former.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1933 flyktet ca. 500 000 mennesker fra Hitlers Tyskland. De fleste var jøder. Norge var preget av en generell fremmedskepsis. Politikerne og politiet fryktet for en «jødeinvasjon», «europeisk avfall» og «etnisk disharmoni».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De tyske troppene som angrep Norge natten til 9. april, hadde i oppdrag å okkupere landet og knuse enhver militær motstand. Å gjøre Norge til en nazistat fikk komme senere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Natten til 9. april 1940 gikk tyske styrker til angrep på seks norske kystbyer fra Kristiansand i sør til Narvik i nord. Bare få steder møtte angriperen virkelig motstand. Før dagen var omme, var alle byene okkupert, og konge og regjering drevet på flukt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I stedet for å munne ut i et kaotisk sluttoppgjør endte krigen i Norge i ordnede former, uten blodsutgytelser. Den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven fikk i mai 2014 flere nye bestemmelser om menneskerettigheter. Inntil 200-årsjubileet for Grunnloven sto slike bestemmelser imidlertid spredt, og det var nokså tilfeldig hvilke som var tatt inn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Menneskerettigheter ble viktig i norsk utenrikspolitikk fra slutten av 1970-tallet. Men det var ikke alltid enkelt å arbeide for å utbre respekt for disse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Historikeren Jens Arup Seip mente to spørsmål stod sentralt i middelalderhistorien: hvordan et rike blir til, og hvordan det går til grunne. Dette har vært omdiskuterte spørsmål i norsk historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekse­prosessene på 1500- og 1600-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da nordmenn sluttet å spytte innendørs, ønsket de ikke bare å unngå søl, men også å verne seg mot dødelige sjukdommer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Personbilen ble et vanlig syn i Norge mellom 1950 og 1970. Den endret reisevaner, måten varer ble fraktet på, hvor folk bodde, og hva de gjorde på fritiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1945 drømte mange om at de harde politiske stridighetene i fagbevegelsen nå skulle være over. En kort stund så det også lyst ut, men uenighet om økonomisk politikk og den kalde krigen splittet bevegelsen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Historikerne har tradisjonelt oppfattet embetsmenn og borgere som to forskjellige grupper, i virkeligheten gled de ofte over i hverandre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Prestisjevarer, våpen og gravminner viser at samfunnet ble mer lagdelt mot slutten av yngre steinalder, og at makten ble forsøkt videreført gjennom arv. Samfunnet ble mer hierarkisk, og de første høvdingdømmene trådte frem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1970-årene ble det vanligere å ta til orde mot grupper eller institusjoner med makt. Kvinner protesterte mot menn, elever mot lærere og huseiere mot staten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra omkring 1970 fikk flere her i landet et mindre forpliktende forhold til kirka. Samtidig økte det sosiale engasjementet blant mange av kirkas medlemmer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.