print logo

Sist publiserte artikler - Side 4

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Badelivet slik vi kjenner det i dag, oppstod i mellomkrigstiden. Unge mennesker søkte flokkevis til stranda, som ble et tempel for kroppsdyrking og soltilbedelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da nordmenn sluttet å spytte innendørs, ønsket de ikke bare å unngå søl, men også å verne seg mot dødelige sjukdommer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Staten Norge deltok ikke i første verdenskrig. Det gjorde derimot tusenvis av nordmenn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i før­ro­mersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dår­lig­ere før den forsvant helt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Langt til fjells, og kanskje langt fra samtidige bosetninger, drev noen storstilt fremstilling av klebersteinskar i før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr–0).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges selvbilde som FNs beste venn har røtter i mellomkrigstiden. Men både entusiasme og tvil preget Norges engasjement i Folkeforbundet, FNs forgjenger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1918 ble det i hemmelighet bygd opp store sikkerhetsstyrker i Norge til vern mot et kommunistisk revolusjonsforsøk. Sikkerhetsapparatet begynte etter hvert å leve sitt eget liv og ble selv en fare for demokratiet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mel­lom­al­der på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fot­fes­te i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i fol­ke­van­drings­tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det unge Norge hadde nok med å bygge sin egen nasjon i årene etter 1814. Da skandinavismen som ideologi og bevegelse gjorde sitt inntog, først i Danmark og siden i Sverige, var mange fra norsk side svært avvisende til prosjektet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den økonomiske depresjonen som ble utløst av børskrakket på Wall Street i 1929, skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Samtidig førte kriseårene med seg fornyelse og vekst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Om lag 90 norske kommunister deltok i en langvarig ideologisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig var opplæringsvirksomheten mer sporadisk og foregikk i andre former.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1933 flyktet ca. 500 000 mennesker fra Hitlers Tyskland. De fleste var jøder. Norge var preget av en generell fremmedskepsis. Politikerne og politiet fryktet for en «jødeinvasjon», «europeisk avfall» og «etnisk disharmoni».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En huleboer oppfattes i dag gjerne som noe primitivt og negativt, men gjennom hele jernalderen (500 f.Kr–1050) bodde det folk i huler og hellere. Hvem var de?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vikingtidens skipsgraver gir et enestående innblikk i den vakre utsmykningen som eliten omga seg med. Smykker av metall, glass og edle steiner viser at også «folk flest» satte pris på det vakre i livet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1920-årene ble et av de mest dramatiske tiårene for norsk økonomi. Likevel var politikerne nærmest fraværende i de viktigste beslutningene om norsk pengevesen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frem til 1814 var Norge blant de landene i Europa som skrev ut flest soldater og matroser i forhold til folketallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under eneveldet ble alle sentrale statsinstitusjoner samlet i København. I 1800 stod dermed det geografiske Norge uten sentrale sivile maktorganer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utdanningsnivået i den norske befolkningen økte med eksplosjonsartet kraft etter krigen. I skoleåret 1945/1946 var det drøye 15 000 gymnasiaster i Norge. Tretti år senere var tallet nær firedoblet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både entusiasme og skepsis preget nordmenns syn på USA ved begynnelsen av den kalde krigen. Amerikanerne brukte blant annet kulturelle virkemidler for å vinne økt støtte i den norske befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Flere av de store politiske og økonomiske veivalgene for Norge i etterkrigstiden ble satt på spissen i spørsmålet om Marshallhjelpen. Å takke ja innebar å velge side i øst/vest-konflikten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slipte, prikkhogde og malte figurer på stein gir oss et lite glimt inn i et verdensbilde som er borte for lenge siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Båten er en av menneskehetens største oppfinnelser. De eldste sporene etter båtliv finnes i Norge. Det er vårt unike bidrag til verdenshistorien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er et stort mentalt sprang å seile uten landkjenning – et sprang menneskene i eldre steinalder ikke våget eller ønsket. Det fikk store konsekvenser for historien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 erklærte at trykkefrihet skulle finne sted i Norge. Enhver skulle kunne snakke fritt om ethvert emne, også om statsmaktene. Likevel var det noen som mente at trykkefriheten ikke gjaldt for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var mangel på det meste under krigen, men ikke på ting å gjøre etter arbeidsdagens slutt. Hverdagslivet var fullt av utfordringer, og fritidsproblemer var få forunt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Andre verdenskrig var den blodigste og mest ødeleggende militære konflikten noensinne, men krigen førte også med seg en rekke teknologiske og vitenskapelige nyvinninger som skulle få store samfunnsmessige konsekvenser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989. Samene hadde dermed fått sitt eget riksdekkende folkevalgte organ, to år etter at sameloven ble vedtatt i Stortinget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Likestillingspolitikken hadde spilt fallitt, mente nyfeministene på 1970-tallet. Med utradisjonelle virkemidler argumenterte de for at forskjellsbehandling av kjønnene var nødvendig for virkelig likestilling.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kvinnediskriminering handler ikke bare om formell politikk, men også om kultur, mente utgiverne av det feministiske bladet Sirene. De ønsket blant annet å endre populærkulturens framstilling av kvinner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det ble under okkupasjonen 1940–1945 utgitt omtrent 300 illegale aviser i Norge i alt, undergrunns­publi­ka­sjoner som vandret fra leser til leser under mottoet: «Send den videre!»

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vikingtidssamfunnet var sterkt lagdelt. Det var enorme forskjeller på fattig og rik, men det var mulig å bevege seg oppover eller nedover på rangstigen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Runene er de eldste skrifttegnene vi kjenner fra Skan­di­navia. De ble laget for å skjæres i tre, men er bevart på stein, bein og metall. Runer kunne fremme magiske besvergelser og skape evige minnesmerker over døde «brødtryggere».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De aller fleste mennesker som ble født i Norge i perioden mellom 1660 og 1780, ble født inn i jordbruket. Her var ekteskapet en avgjørende institusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av seks kriger på 1600-tallet ble Danmark-Norge en militærstat. Selv om 1700-tallet ble langt fredeligere, fortsatte utbyggingen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et statskupp med konsekvenser for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

200 års strid om hegemoniet i Norden endte med at hegemoniet ble borte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første årene etter frigjøringen i 1945 var preget av vareknapphet og rasjonering. Folk manglet alt – unntatt penger. To tiår senere var Norge blitt et forbruker­samfunn med en overflod av varer tilgjengelig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeiderpartiet hadde regien da Norge ble omdannet til et moderne velferds- og velstandssamfunn i de første tiårene etter annen verdenskrig. Men store deler av det sosialdemokratiske prosjektet fikk støtte også fra de andre partiene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nesten 300 norske kommunar forsvann på 1960-talet. Utbygginga av velferdsstaten drog med seg ei omlegging til større og færre kommunar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da steinalderfolk mot slutten av siste istid begynte å dyrke og avle ville planter og temme dyr, tok de et valg som har preget menneskenes levesett fram til våre dager.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gravene fra eldre steinalder viser at det var liten forskjell på folk – i hvert fall i døden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, status­sym­bol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kos­mo­logi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Akkurat som blant urbane barn i dagens Norge fantes det i eldre steinalder noen som hadde hørt at det skulle finnes såkalte bønder. Skremmende og rare og heldigvis langt unna.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rundt år 2350 f.Kr. kopierte danske flintsmeder kob­ber­dolk­ene som var i omløp på kontinentet. I år­hund­r­ene som fulgte, ble flintdolker masseprodusert og eksportert til Skandinavia og andre deler av Nord-Europa.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvordan havnet en sko høyt oppe i fjellet i Jotunheimen i eldre bronsealder? Og hvem kan ha mistet den?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet fikk nye grupper av fagfolk en viktig politisk rolle i moderniseringen av det norske samfunnet, økonomisk og sosialt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ei vakker beltespenne frå Åker i Hedmark er eit av dei mest slåande funna vi har frå merovingartida. Om vi ser nøye etter, stirar ein mann intenst tilbake.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste andre krigførende europeiske land ble langt hardere rammet av krigen enn Norge, målt i materielle ødeleggelser og antall drepte. Den økonomiske gjenreisningen i Norge gikk raskere enn i disse landene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I protest mot nazifiseringen brøt folkekirken med NS-staten og trakk menighetene med seg. NS-prestene som ble igjen, talte for tomme kirker. Samtidig skjedde det en forbrødring mellom folkekirken og de frikirkelige trossamfunnene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det tette økonomiske samarbeidet med tyskerne som ble etablert med Administrasjonsrådets støtte sommeren 1940, ble retningsgivende for resten av okkupasjonen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under andre verdenskrig var Sverige vertsland for 60 000 norske flyktninger i en kortere eller lengre periode.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Framveksten av forbrukersamfunnet etter krigen betydde et enklere og mer komfortabelt liv for mange, men også økt belastning på naturen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I dag er nesten halve befolkningen medlem av idrettsbevegelsen. Helt til slutten av 1960-årene var tallet bare én av ti.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Industrialisering av fiske og jordbruk førte til økt produktivitet fra midten av 1900-tallet – men også til forurensning og økt press på naturressursene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Synet på samisk forhistorie har endret seg mange ganger gjennom forskningshistorien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Trolig fantes det om lag 20 større og rundt 60–70 mindre høv­ding­døm­mer ved inngangen til vikingtiden. Mot slutten av vikingtiden mistet høvdingene makt til kongene. Hva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.  

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den raskt voksende norske middelklassen ble mange nordmenn sin egen lykkes smed. Utdanning var nøkkelen for dem som ikke lenger ønsket å arve yrket til foreldrene sine.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjennom storparten av 1800-tallet snakket mange om en norsk «stamme», en «nasjon», et «folk». I mellom­krigs­tida var «rase» blitt et helt gjengs begrep – men det kom også under skarp kritikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De store vitenskapelige gjennombruddene fra slutten av 1800-tallet gjorde vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Embetsstandens store innflytelse i Norge var et produkt av dansketiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødene var ikke den eneste gruppen som ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter opphevet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å bidra til fellesskapet ved å betale skatt er en sam­funns­plikt, men er det også en rettighet? Ekte­felle­be­skatnin­gen har vært debattert i over hundre år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Store ressursar blei brukte på skogdyrking i Noreg etter den andre verdskrigen. Den norske skogen skulle med i gjenreisinga, som resten av landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter at Norge var blitt okkupert av Tyskland 9. april 1940, fortsatte hverdagen for folk flest. Det var imidlertid en ny hverdag, preget av knapphet og måtehold, men også av mer flid og samhold.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen førte med seg mangel på mange matvarer og en markant endring i det norske folks kosthold og spisevaner. Når befolkningen ikke ble hardere rammet av sult og underernæring, skyldtes det en hardfør rotfrukt fra Sør-Amerika: poteten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det tyske overfallet 9. april 1940 ble møtt med sjokk og harme, men det viste seg snart at nordmennene inntok ulike holdninger til okkupanten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeidsmiljø ble igjen et viktig politisk tema mot slutten av 1960-årene. Endringer i arbeidslivet skapte nye typer problemer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1977 fikk norske myndigheter råderett over et havområde som var mer enn fire ganger større enn Fastlands-Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1994 stemte et flertall igjen imot norsk medlemskap i det europeiske samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen har Norge likevel blitt det landet som er mest integrert i EU uten å være medlem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

66 norske romer ble deportert til Auschwitz-Birkenau i perioden fra november 1943 til mai 1944. Bare fire overlevde.