print logo

Sist publiserte artikler - Side 3

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Soldater fra fem land – Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia og Tyskland – utkjempet det langsomme, strabasiøse slaget om Narvik fra 9. april til 10. juni 1940.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fredag er Norges viktigste dag: Kirkens forbud mot å spise kjøtt denne dagen, og mange andre helligdager, sikret norske fiskere et umettelig marked i Europa. Men det var også andre som ville tjene på fisket i Norskehavet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1536/1537 er bunnpunktet i norsk historie. Norge ble en del av Danmark og fikk den protestantiske lære trædd nedover ørene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Skrift var et uvanlig medium i høymiddelalderen. Det ble brukt av kongemakt og kirke. I senmiddelalderen begynte norske bønder gradvis å lese og skrive.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I senmiddelalderen forsvinner sagalitteraturen i Norge. Sporene etter eliten er som alltid de tydeligste, spor etter folkekulturen må søkes i langt senere eventyr og folkeviser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da senmiddelalderen begynte, var Norge i et tids­av­gren­set kongefellesskap med Sverige. Femti år senere var landet blitt del av en nordisk union. Det skulle landet forbli i over 400 år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Innvandrere i Norge har ulike historier, de kan trenge både tilhørighet til egne grupper og forankring i samfunnet som helhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Romerne revolusjonerte krigføringen i Europa, og german­erne kopierte både våpen, organisering og rang­ord­ning­er fra den romerske hæren. Leiesoldater ble en sentral institusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange av Noregs moderne grenser vart teikna medan landet ikkje fanst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1900-tallet anså mange «omstreiferne» som en trussel mot samfunnets sosiale og moralske orden. En målrettet politikk skulle endre deres kultur og livsform.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

400-tallets asiatiske rytterkrigere, som under ledelse av Attila underla seg store deler av Europa og truet selv det romerske imperiet, er kjent under navnet hunnere. Om­fat­tet deres maktsfære også Skandinavia?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nye boformer og utflytting fra den gamle bykjernen til drabantbyer endret rammene for bybarns oppvekst etter krigen. Samtidig tok barna med seg gamle leker og påfunn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mel­lom­al­der på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fot­fes­te i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i fol­ke­van­drings­tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruket kom til Norge rundt 3950 f.Kr., da Skan­di­navias første jordbrukskultur ble etablert i området rundt Oslofjorden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Båten er en av menneskehetens største oppfinnelser. De eldste sporene etter båtliv finnes i Norge. Det er vårt unike bidrag til verdenshistorien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er et stort mentalt sprang å seile uten landkjenning – et sprang menneskene i eldre steinalder ikke våget eller ønsket. Det fikk store konsekvenser for historien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Viste-gutten» er det best bevarte steinalderskjelettet i Norge. Det forteller om hvordan menneskene levde for over 8000 år siden, og hvordan de så ut.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Teknologi – hvordan ting ble brukt, og hvordan de ble laget – står sentralt i arkeologien. Akkurat som i dagens samfunn påvirket teknologien i bronsealderen folks dagligliv og tankesett.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mykje tyder på at skikkane med å gravleggje i båt og fostre opp kongsemne hos mektige frendar i vikingtida var gamle, vel etablerte tradisjonar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ut gjennom merovingartida hamna makta i samfunnet i hendene på færre herskarar, og dei var rikare og mek­tig­are enn før.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske nasjonalsosialismen fikk aldri noen bred oppslutning i fredstid. Den tyske okkupasjonen gjorde at partiet likevel fikk mulighet til å spille en rolle i norgeshistorien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste menneskene i Norge bodde på enkeltgårder. Siden folketallet gikk ned, ble mange gårder stående tomme. Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nordisk historie fra de siste 1200 årene – kanskje også lenger tilbake – utspilte seg i spennet mellom dansk dominans og maktbalanse. Slik var det også i sen­middel­alderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge blir en stat 1130–1319, heter en innføringsbok i norsk høymiddelalder. På hvilke måter sørget staten for velferd til folk flest?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jakten på vellykkede utviklingsstrategier ga en norsk bistandspolitikk i stadig endring. Men én ting holdt seg: antallet norske bistandskroner økte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bekymringen over de globale miljøproblemene økte hos mange fra 1980-årene. Men de nasjonale utslippene fortsatte likevel å stige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omfattende visjoner og ambisiøst bistandssamarbeid: 1970-tallet var de store prosjektenes tid i norsk bistand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Olav den hellige har spilt en viktig rolle i norsk historie, ikke bare i middelalderen, men også i moderne tide. Svært forskjellige politiske krefter har forsøkt å ta ham i bruk for sine formål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Eliten i romertida (0–400 e.Kr.) satte varig preg på land­skapet med monumentale gravhauger. Variasjonen i hvor­dan folk ble gravlagt var likevel svært stor.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter årtusenskiftet var Norge mye tettere innvevd i europeisk kultur enn tidligere. Skandinavere var ikke lenger hedenske vikinger – de var innbyggere i kristne kongeriker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Katolisismen i Norge ble i løpet av 1500-tallet forvandlet fra selvsagt tro og kulturform ‒ til en «overtro» som ble forfulgt av myndighetene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Visjonen om et velferdssamfunn som ga innbyggerne sosial trygghet fra vugge til grav, ble langt på vei virkeliggjort i perioden 1945–1970.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Internasjonalt samarbeid om økonomisk vekst var et viktig mål for vestlige nasjoner etter annen verdenskrig. Norge fant sin plass som en aktiv deltaker i dette samarbeidet. Men det var strid om hvor grensene skulle gå for overnasjonale løsninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Boligmangelen etter annen verdenskrig ble ikke bare møtt med bygging av flere boliger, men også med nye tanker om hva som skapte et godt liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I mye av yngre steinalder levde befolkningen i Norge av fangst, og de tok bare til seg deler av den nye jord­bruks­kul­turen som kom fra sør og øst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder, mens åtte prosent var eldre over 67. I 2005 var forholdet snudd på hodet: ni prosent var førskolebarn, mens 13 prosent var eldre. Hvilke følger hadde dette for samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre grav­haug­ar enn før, og gravene vart enklare. Dei mek­tig­as­te blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjen­nom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I juni 1944 gikk tyskerne til aksjon i Valdres-distriktet. De ønsket å fange den illegale ledelsen til Norges Kommunistiske Parti. Ledelsen kom seg unna, men 38 kvinner og menn falt i tyskernes klør. Minst én av dem ble siden henrettet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Høsten 1349 kom pesten til Norge. Pesten skulle komme til å danne et tidsskille, for den førte til at den langvarige veksten det siste tusenåret fikk en brå slutt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange har ment at senmiddelalderen var en forfallstid da kongedømmet mistet kontroll lokalt og bygdetingene fikk en renessanse. Kongedømmet og kirken hadde til gjen­gjeld alltid samarbeidet med bondesamfunnet ‒ dette fortsatte i senmiddelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ikke bare var mange mennesker døde og en rekke gårder lagt øde etter pesten. For kirken var inntektene i fritt fall, fordi ingen ville betale tiende og landskyld etter gamle satser. Hadde nordmennene mistet troen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Erkebiskopen var ved utgangen av middelalderen Norges religiøse, politiske og økonomiske leder. Det gjorde Norge sårbart.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva folk regnet som en «normal familie», endret seg betydelig fra 1970-årene. Viktige stikkord var færre barn, flere samboere og mindre stabile familier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna kon­fron­ta­sjoner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva slags religion praktiserte vikingene? Kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes førkristne ritualer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dalbunnen i Groruddalen ble formet av etterkrigstidens krav til modernisering og bedre transport. Gaffeltruckens krav om alt på ett plan kom til å prege lokalmiljøet til titusener av mennesker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den lengste førhistoriske runeinnskrifta vi kjenner, vart funnen i Sogndal i 1917. Innskrifta viser at språket gjekk gjennom ei rivande utvikling frå slutten av 300-talet og fram til 600-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Båtar frå graver og ofring i myrar i merovingartid fortel om både gravskikkar, heilage handlingar og teknologiske nyskapingar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Små bitar gull funne innomhus på gardar som sann­syn­leg­vis har vore sete for rike slekter, fortel om ei sa­man­slut­ning av politisk, juridisk og religiøs makt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oslo-kvinnen Henriette Bie Lorentzen deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig. Hun ble arrestert og satt i fangenskap i nazistenes kvinneleir. Etter krigen brukte hun mye tid på fredsarbeid og kvinnesak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1395 skrev biskopen i Oslo et formanende brev til bøndene i Øvre Telemark: De var ukristelige og dessuten de mest voldelige i Norge. Var det hold i biskopens dom?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Senmiddelalderens kongedømme lå som en tynn hinne over et mylder av ulike lokalsamfunn med sine sær­egen­heter. Noen steder i Norge var denne hinnen ekstra tynn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Professoratet i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo skapte lite fred og mye konflikt. Gjennom tre tiår raste opphissete debatter om fredsforskning på universitetet, i det politiske miljøet og i offentligheten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vel ti år etter det første gjennombruddet for sosiale bevegelser i etterkrigstida kom det flere nye uttrykk for kollektiv protest rundt 1980.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

AUF har vært en viktig skole for partitopper i AP, men ungdomsorganisasjonen har vært på kollisjonskurs med moderpartiet i flere viktige politiske spørsmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På begynnelsen av 1500-tallet bukket det en gang så stolte norske riket under for sin danske unionspartner. Hvordan og hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under grunnsteinen til FNs hovedkvarter la generalsekretær Trygve Lie i 1949 den universelle menneskerettighetserklæringen. Erklæringen ble et hyppig brukt retorisk våpen i den kalde krigen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var et av verdens første land til å gi utviklingshjelp og ble også en av de mest sjenerøse giverne i løpet av etterkrigstiden. Underveis endret norsk bistand karakter flere ganger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er gjort få gravfunn fra yngre steinalder i Norge, og de som er funnet, viser stor variasjon i gravskikken. Det tyder på at kulturelle og sosiale normer endret seg i løpet av perioden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, status­sym­bol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kos­mo­logi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvis man skal dømme etter hvor ofte «høvding» er nevnt i forskningen, fantes det knapt vanlige folk i bron­se­al­der­ens Skandinavia. Har det øverste sam­funns­sjiktet fått for mye oppmerksomhet på bekostning av vanlige folk?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er funne få, men store og rike gravhaugar frå me­ro­vin­gar­tida. Det tyder på at dei som hadde makt, var færre enn tidlegare, og at dei levde i stor velstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pot­te­ma­kar­ar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pestepidemiene var en voldsom påkjenning for bonde­sam­funnet. Men de skapte også større armslag for dem som overlevde.