Sist publiserte artikler - Side 3

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) bodde de fleste i langhus. I den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr.–0) oppstod de første landsbyene. Små gårdsliknende enheter ble bygd tett sammen, og de samarbeidet om ulike oppgaver.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kelterne bar store halsringer i gull eller bronse. Hals­ring­ene var symboler på makt og status, men også på det gud­dommelige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvorfor ble enorme verdier i form av metallgjenstander, skip og til og med mennesker senket i tjern og gravd ned i myrer i førromersk jernalder (500 f.Kr – 0)? Kan ro­mer­en Tacitus gi et glimt av svaret?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I bronsealderen (1700-500 f.Kr.) regjerte høvdingene. De kontrollerte tilgangen på bronse og utførte storslagne ritualer. Men hvor ble det av dem i førromersk jernalder (500 f.Kr - 0)?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kelternes kultur og ikke minst enestående og ka­rak­ter­is­t­iske kunsthåndverk preget store deler av Mellom- og Nord-Europa i det siste årtusenet før Kris­tus. Også i Norge var innflytelsen fra kelterne tydelig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første århundrene av førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) var alle tilsynelatende like, som i en urkommunistisk drøm. Så skjedde det noe, og forskjellene mellom men­nes­ker og behovet for å markere dem ble til­syne­lat­ende større.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) ble noen mennesker senket i myrhull og tjern. Ble de ofret til gudene? Eller var det en straff?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring mid­ten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Ved hjelp av myrmalm, enkle smelteovner og hardt arbeid ble jernet etter hvert allemannseie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i før­ro­mersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dår­lig­ere før den forsvant helt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Langt til fjells, og kanskje langt fra samtidige bosetninger, drev noen storstilt fremstilling av klebersteinskar i før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr–0).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den økonomiske depresjonen som ble utløst av børskrakket på Wall Street i 1929, skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Samtidig førte kriseårene med seg fornyelse og vekst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Er det rimelig at både mann og kone har lønnet arbeid når arbeidsløsheten er høy? Etter den økonomiske krisen i mellomkrigstiden måtte dette spørsmålet avgjøres av Høyesterett i 1939.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da elektrisiteten kom til Norge, var den som et «moderne mirakel». Men både forbrukere og myndigheter gjorde den raskt til del av hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Badelivet slik vi kjenner det i dag, oppstod i mellomkrigstiden. Unge mennesker søkte flokkevis til stranda, som ble et tempel for kroppsdyrking og soltilbedelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Staten Norge deltok ikke i første verdenskrig. Det gjorde derimot tusenvis av nordmenn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kastrering som behandlingsform skulle uskadeliggjøre seksualforbrytere og dempe uro og aggressiv atferd hos psykiatriske pasienter med sterk kjønnsdrift.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge var «omstreiferkvinner» lenge mer utsatt for tvangssterilisering enn kvinner flest.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved Svanviken arbeidskoloni skulle «omstreiferfamilier» vennes til et liv som fastboende. Oppholdet var preget av kontroll og umyndiggjøring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1900-tallet anså mange «omstreiferne» som en trussel mot samfunnets sosiale og moralske orden. En målrettet politikk skulle endre deres kultur og livsform.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lobotomi ble en utbredt og anerkjent psykiatrisk behandlingsform i Norge på midten av 1900-tallet. Mange pasienter døde eller fikk skader av behandlingen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I første halvdel av 1900-tallet ble stadig nye terapier forsøkt i psykiatrien. Få pasienter ble bedre, mange ble ødelagt av smerter, angst og invaliditet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Johannes» ble psykiatrisk pasient i 1924. I 1947 døde han av behandlingen. Da hadde legene i mange år forsøkt å kurere ham med flere risikofylte terapier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter første verdenskrig ble Fridtjof Nansen et av de fremste symbolene i Europa på fredsarbeid og humanitært arbeid. Dette står i kontrast til Nansens posisjon som nasjonalhelt i Norge etter sine polferder.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vinmonopolet ble etablert for å sikre lik tilgang til vin for kunder over hele landet – ikke for å begrense nordmenns alkoholforbruk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1916 til 1927 var det forbudt å kjøpe brennevin i Norge. Det sosialpolitiske tiltaket hadde i utgangspunktet stor folkelig oppslutning, men handelsproblemer og kriminalitet undergravde ordningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kvinner stod for det første ordentlige ungdomsopprøret i den vestlige verdenen. 1920-årenes frekke og utagerende piker dyrket et frigjøringsprosjekt som også banet vei for forbrukersamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rundt 1500 «omstreiferbarn» ble fjernet fra sine foreldre i perioden mellom 1900 og 1960. De skulle reddes fra «livet på landeveien».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble en europeisk pioner for barns rettigheter i 1915. Sosialminister Johan Castberg ga navn til lovene som skulle sikre levekårene til barn født utenfor ekteskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk fredspolitikk har ikke alltid handlet om mekling og bistand. I mellomkrigstiden fremmet Norge ideen om frihandel som bidrag til internasjonal fred, gjennom såkalt økonomisk nedrustning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Få nordmenn har hatt et så bredt og langvarig internasjonalt fredsengasjement som Christian Lous Lange. Ingen annen vinner av Nobels fredspris står like sentralt i prisens historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges selvbilde som FNs beste venn har røtter i mellomkrigstiden. Men både entusiasme og tvil preget Norges engasjement i Folkeforbundet, FNs forgjenger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1918 ble det i hemmelighet bygd opp store sikkerhetsstyrker i Norge til vern mot et kommunistisk revolusjonsforsøk. Sikkerhetsapparatet begynte etter hvert å leve sitt eget liv og ble selv en fare for demokratiet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1933 flyktet ca. 500 000 mennesker fra Hitlers Tyskland. De fleste var jøder. Norge var preget av en generell fremmedskepsis. Politikerne og politiet fryktet for en «jødeinvasjon», «europeisk avfall» og «etnisk disharmoni».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Om lag 90 norske kommunister deltok i en langvarig ideologisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig var opplæringsvirksomheten mer sporadisk og foregikk i andre former.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den tyske forbundskansleren og fredsprisvinneren Willy Brandt (1913‒1992) regnes som en av de mest betydelige politikerne i annen halvdel av det 20. århundret.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da nordmenn sluttet å spytte innendørs, ønsket de ikke bare å unngå søl, men også å verne seg mot dødelige sjukdommer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Moderne reklame og propaganda slo igjennom i Norge i mellomkrigstida og bidro med spirer til forbrukssamfunnet og moderne politisk kommunikasjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av mellomkrigstida økte antallet barn som fikk mer enn sju års skolegang, og privatskolene forsvant. Likevel var det fortsatt store forskjeller.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble et enklere land å ferdes i utover på 1900-tallet. Ved hjelp av jernbane, biler, busser, sykler og andre kommunikasjonsmidler ble samfunnet bundet tettere sammen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Moderne organisasjoner oppstod i Norge fra midten av 1800-tallet. Fra hundreårsskiftet i 1900 steig både antall organisasjoner og antall medlemmer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Følelsen av at det har skjedd viktige forandringer nettopp i vår tid, kan en finne i mange land og perioder. Slik kan en si at nåtida alltid er den moderne tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den raskt voksende norske middelklassen ble mange nordmenn sin egen lykkes smed. Utdanning var nøkkelen for dem som ikke lenger ønsket å arve yrket til foreldrene sine.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjennom storparten av 1800-tallet snakket mange om en norsk «stamme», en «nasjon», et «folk». I mellom­krigs­tida var «rase» blitt et helt gjengs begrep – men det kom også under skarp kritikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De store vitenskapelige gjennombruddene fra slutten av 1800-tallet gjorde vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeidskonfliktene i mellomkrigstiden satte spor som preger det norske samfunnet den dag i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1920-årene ble et av de mest dramatiske tiårene for norsk økonomi. Likevel var politikerne nærmest fraværende i de viktigste beslutningene om norsk pengevesen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hushjelp var det vanligste yrket for unge kvinner i hele perioden mellom 1900 og 1946. De hadde hardt arbeid, lange arbeidsdager og lav lønn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1801 ble det holdt folketelling i Norge. Da bodde det 883 000 mennesker i landet. Ni av ti bodde på landsbygda.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kårordningen kan vi kalle pensjonsordningen på landsbygda i Norge på 1800-tallet, og for fattige og syke fantes det sosiale ordninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fredrik 6. oppfylte sju generasjoners enevoldsarv i sitt personlige styre. Til å hjelpe seg hadde han et gammelt system av regjeringskontorer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Christian Frederik har vært en omstridt person i historieskrivningen, men han var omstridt allerede i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven var moderne for sin tid. Den var basert på noen få hovedprinsipper: folkesuverenitet, definerte rettigheter til politisk medbestemmelse og uavhengige rettigheter for enkeltmennesket.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mossekonvensjonen var utgangspunktet for unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814. I avtalen anerkjente Sverige for første gang Grunnloven og Stortinget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frihetsåret 1814 har skapt debatt blant historikerne: Forskerne har kanskje vært enige om detaljer, men ikke om tolkninger og perspektiver. Uenighet finner vi også i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sjøblokaden under napoleonskrigene skapte kaos i handelen og sjørøveri langs norskekysten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frem til 1814 var Norge blant de landene i Europa som skrev ut flest soldater og matroser i forhold til folketallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Perioden fra 1807 til 1814 var nødstid i store deler av Norge. Den britiske blokaden stanset livsviktig kornimport. Uår og krig med Sverige gjorde situasjonen verre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stormaktskrig og allianser førte til krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808. Krigen ble viktig for Norges selvstendighet i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigsutbruddet i 1807 sperret forbindelsen mellom Danmark og Norge. Norge fikk derfor et eget regjeringsorgan som skulle styre landet under krigen. Det ga erfaring med selvstendig styre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Før den industrielle revolusjon levde folk uten stress og mas, har det vært hevdet, selv om de kunne jobbe hardt og lenge i onnene. Med fabrikken og fabrikkfløyta fulgte så tidsdisiplinen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Korrupsjon gjennomsyret embetsverket i Norge på 1700-tallet. Også etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, var korrupsjon et problem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Portrettmalerier kan være en fin historisk kilde, siden de viser hvordan folk så ut. Men de viser stort sett bare velstående folk, for det var dyrt å bli malt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var på slutten av 1700-tallet kunstnerne oppdaget Norge. Den mektige naturen og de store fossefallene gjorde et veldig inntrykk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten i Norge ble ikke oppfunnet med grunnlovfestingen i 1814. Den hadde lenge blitt diskutert og praktisert, særlig i 1700-tallets tidsskrifter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.