Sist publiserte artikler - Side 2

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Synet på hva som er god eldreomsorg, har variert mye helt opp til vår tid. Mange familier i Norge har de siste årene forent offentlig omsorg for eldre familiemedlemmer med stor egeninnsats.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring mid­ten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Ved hjelp av myrmalm, enkle smelteovner og hardt arbeid ble jernet etter hvert allemannseie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i før­ro­mersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dår­lig­ere før den forsvant helt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De aller fleste mennesker som ble født i Norge i perioden mellom 1660 og 1780, ble født inn i jordbruket. Her var ekteskapet en avgjørende institusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utdanningsnivået i den norske befolkningen økte med eksplosjonsartet kraft etter krigen. I skoleåret 1945/1946 var det drøye 15 000 gymnasiaster i Norge. Tretti år senere var tallet nær firedoblet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første årene etter frigjøringen i 1945 var preget av vareknapphet og rasjonering. Folk manglet alt – unntatt penger. To tiår senere var Norge blitt et forbruker­samfunn med en overflod av varer tilgjengelig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nesten 300 norske kommunar forsvann på 1960-talet. Utbygginga av velferdsstaten drog med seg ei omlegging til større og færre kommunar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Der jordbruket i et europeisk perspektiv var resultat av en lang prosess, var etableringen av de første bonde­sam­funn­ene i et norsk perspektiv en rask omveltning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opprinnelig skulle kongen greie seg med sine egne inn­tekter, men i løpet av 1600-tallet ble skatter grunn­laget for statsfinansene – slik det stort sett har vært siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skog­ene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I tiden før bronsealderen ble det utviklet skip som kunne padles over Skagerrak. Slik gikk det ikke bare fortere å komme fra Rogaland til Jylland, men det oppsto nye maritime nettverk som åpnet for helt nye impulser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var liten forskjell på folk i Norge på 1800-tallet om vi sammenlikner med andre land på samme tid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dagliglivet på midten av 1800-tallet fulgte forutsigbart årstidene. Samtidig skjedde det endringer – levekårene var i bedring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste menneskene i Norge bodde på enkeltgårder. Siden folketallet gikk ned, ble mange gårder stående tomme. Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1395 skrev biskopen i Oslo et formanende brev til bøndene i Øvre Telemark: De var ukristelige og dessuten de mest voldelige i Norge. Var det hold i biskopens dom?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Senmiddelalderens kongedømme lå som en tynn hinne over et mylder av ulike lokalsamfunn med sine sær­egen­heter. Noen steder i Norge var denne hinnen ekstra tynn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nordisk historie fra de siste 1200 årene – kanskje også lenger tilbake – utspilte seg i spennet mellom dansk dominans og maktbalanse. Slik var det også i sen­middel­alderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge blir en stat 1130–1319, heter en innføringsbok i norsk høymiddelalder. På hvilke måter sørget staten for velferd til folk flest?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989. Samene hadde dermed fått sitt eget riksdekkende folkevalgte organ, to år etter at sameloven ble vedtatt i Stortinget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Olav den hellige har spilt en viktig rolle i norsk historie, ikke bare i middelalderen, men også i moderne tide. Svært forskjellige politiske krefter har forsøkt å ta ham i bruk for sine formål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slaget ved Hjørungavåg i 986 var et av de avgjørende slagene i norgeshistorien. Eller var det det? Hvor stod det, forresten? Og har det i det hele tatt vært utkjempet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De formet vakre gjenstander få hadde sett maken til, for å møte den økende etterspørselen etter statusobjekter. Finsmeden og keramikeren ga kunsthåndverk en ny dimensjon i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I romertiden ble kostbare gaver utvekslet mellom ledere på ulike nivåer, og dette var grunnleggende for å utøve makt og oppnå posisjoner. For å få, måtte du gi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av høymiddelalderen vokste kongedømmet og kirken fram som riksomfattende institusjoner. Overalt i landet fikk folk føle nærværet til representanter for de to organisasjonene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Harald Hårfagre kom neppe fra Vestfold, slik Snorre har lært oss og generasjoner etter ham har akseptert.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekse­prosessene på 1500- og 1600-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under eneveldet ble alle sentrale statsinstitusjoner samlet i København. I 1800 stod dermed det geografiske Norge uten sentrale sivile maktorganer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødene var ikke den eneste gruppen som ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter opphevet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både entusiasme og skepsis preget nordmenns syn på USA ved begynnelsen av den kalde krigen. Amerikanerne brukte blant annet kulturelle virkemidler for å vinne økt støtte i den norske befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Flere av de store politiske og økonomiske veivalgene for Norge i etterkrigstiden ble satt på spissen i spørsmålet om Marshallhjelpen. Å takke ja innebar å velge side i øst/vest-konflikten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vi snakker ofte og gjerne om hvor ukorrupt og tillits­basert den norske kulturen er. Kanskje er dette riktig i dagens samfunn, men det har ikke alltid vært slik.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I middelalderen kunne helgener som ikke stilte opp med mirakler i nødens stund være ille ute.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gifte kvinner var del av to slekter – sin biologiske og sin inngiftede slekt. Dette kunne skape lojalitetskonflikter dersom slektene havnet i klammeri med hverandre. Selv ikke dronninger var unntatt fra slike dilemmaer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Vesten er skillet mellom privatperson og offentlig em­bete resultat av en århundrelang utvikling, der middel­alderen bare utgjør startpunktet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva skjedde med hevnen i middelalderen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvorfor ble enorme verdier i form av metallgjenstander, skip og til og med mennesker senket i tjern og gravd ned i myrer i førromersk jernalder (500 f.Kr – 0)? Kan ro­mer­en Tacitus gi et glimt av svaret?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En huleboer oppfattes i dag gjerne som noe primitivt og negativt, men gjennom hele jernalderen (500 f.Kr–1050) bodde det folk i huler og hellere. Hvem var de?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kelterne bar store halsringer i gull eller bronse. Hals­ring­ene var symboler på makt og status, men også på det gud­dommelige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folketallet økte dramatisk i Norge fra begynnelsen av 1500-tallet. Hadde landet plass til alle disse menneskene?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.  

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nasjonale forskjeller skapte grobunn for særnorske krav, men viljen til å bryte med Danmark var liten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forslag om tettere skandinavisk økonomisk og sikkerhetspolitisk samarbeid var gjengangere de første femten årene etter annen verdenskrig. Like ofte som slike forslag ble fremmet, ble de skutt ned.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Prestisjevarer, våpen og gravminner viser at samfunnet ble mer lagdelt mot slutten av yngre steinalder, og at makten ble forsøkt videreført gjennom arv. Samfunnet ble mer hierarkisk, og de første høvdingdømmene trådte frem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I lydriketida ble Norge styrt av en dansk regjering be­stå­ende av kongen og det danske riksrådet. De sam­ar­beid­de om mye, men hevdet seg også overfor hver­andre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er funne få, men store og rike gravhaugar frå me­ro­vin­gar­tida. Det tyder på at dei som hadde makt, var færre enn tidlegare, og at dei levde i stor velstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Samene har ikke alltid vært anerkjent som Norges urfolk. Det skjedde først rundt 1980 og hang sammen med utviklinger og hendelser i Norge og internasjonalt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1970-tallet sank antallet industriarbeidere i Norge. Stadig flere arbeidet med informasjon, kunnskap og omsorg.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vel ti år etter det første gjennombruddet for sosiale bevegelser i etterkrigstida kom det flere nye uttrykk for kollektiv protest rundt 1980.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En runebommehammer, på sørsamisk vietjere, var et viktig redskap i samisk førkristen religion. En av veldig få bevarte slike hammere er funnet i Rendalen i Hedmark. Den viser imidlertid både samisk og norrøn tilknytning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Langt til fjells, og kanskje langt fra samtidige bosetninger, drev noen storstilt fremstilling av klebersteinskar i før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr–0).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Badelivet slik vi kjenner det i dag, oppstod i mellomkrigstiden. Unge mennesker søkte flokkevis til stranda, som ble et tempel for kroppsdyrking og soltilbedelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lobotomi ble en utbredt og anerkjent psykiatrisk behandlingsform i Norge på midten av 1900-tallet. Mange pasienter døde eller fikk skader av behandlingen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges kyst er mer enn 2000 kilometer lang. Her har det reist mennesker i over 12 000 år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tyske innvandrere spilte en viktig rolle i Norges øko­no­miske utvikling – men ikke riktig alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I årene fra 1830 til 1870 tok den norske økonomien av og fikk en selvforsterkende vekst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved midten av 1800-tallet var Norge fortsatt et land av bygdefolk. De aller fleste levde av landbruk og fiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den økonomiske depresjonen som ble utløst av børskrakket på Wall Street i 1929, skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Samtidig førte kriseårene med seg fornyelse og vekst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter første verdenskrig ble Fridtjof Nansen et av de fremste symbolene i Europa på fredsarbeid og humanitært arbeid. Dette står i kontrast til Nansens posisjon som nasjonalhelt i Norge etter sine polferder.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Statskirken hadde et nesten totalt religiøst monopol fram til 1840-tallet. Men så presset det seg fram endringer som kom til å omforme både kirke og samfunn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Runene er de eldste skrifttegnene vi kjenner fra Skan­di­navia. De ble laget for å skjæres i tre, men er bevart på stein, bein og metall. Runer kunne fremme magiske besvergelser og skape evige minnesmerker over døde «brødtryggere».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1500-tallet var en ny fase i dødelighetens historie.