print logo

Sist publiserte artikler

Publisert 13. feb. 2018 16:47

Aleksandra Kollontaj fra Russland var en av de mest framtredende kvinner i det 20. århundres første halvdel. Gjennom to lengere norgesopphold var hun med å påvirke utviklingen i norsk arbeiderbevegelse.

Publisert 10. jan. 2018 13:38

I vikingtid og middelalder var bolighusene i Norge mørke, kalde og røykfulle. Da peis og pipe ble tatt i bruk på 1600- og 1700-tallet ble inneklimaet og boforholdene revolusjonert.

Publisert 15. des. 2017 13:27

Gjennom middelalderen var helgenene fysisk tilstede i kirkene i form av vakre og utsmykkede statuer. 

Publisert 7. des. 2017 16:49

Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, noe som ga Norge en styrket infrastruktur. Mange av de som gjennomførte arbeidet, blant dem jugoslaviske og sovjetiske fanger, jobbet under forferdelige forhold og måtte bøte med livet.

Publisert 1. des. 2017 13:36

En oktoberdag i 1937 på førstesiden av Aftenposten, mellom rapporter fra krigen mellom Kina og Japan, den spanske borgerkrig og attentatforsøk mot Stalins høyre hånd, sto det skrevet en sørgmodig artikkel om rivningen av Christiania Tivoli i Oslo:

Publisert 28. nov. 2017 12:24

Da Biafra, en provins i det sørøstlige Nigeria, erklærte seg selvstendig i mai 1967 førte det til borgerkrig og sult. Massiv utenlandsk hjelp lindret sulten, men bidro også til å forlenge krigen.

Publisert 27. nov. 2017 13:58

Smykkers bruk, utforming og funnsammenheng forteller oss mye. Vi kan lære om hvordan fortidens mennesker ønsket å bli oppfattet, om handels- og kontaktnett og hva folk trodde på.

Publisert 8. nov. 2017 15:52

Etter innføringen av kristendommen på Mostertinget i 1024 startet en storstilt kirkebygging i Norge. Omkring 1500 kirker ble oppført i løpet av 1100- og 1200-tallet. Kirkene spilte en helt sentral rolle i folks liv. 

Publisert 7. nov. 2017 14:11

Noreg gjekk på under 40 år frå å kriminalisere sex mellom menn til at ekteskap mellom to av same kjønn er blitt ei akseptert og vanleg samlivsform.

Publisert 3. nov. 2017 16:11

I løpet av ein kort periode avskaffa staten Norge paragrafane som sette straff for sex mellom menn. Reformer fann stad i eit samfunn i stor endring særleg kva gjeld forståing av samliv, kjønn og seksualitet. Samstundes var ein norsk homobevegelse lenge delt i synet på ekteskap.

Publisert 19. okt. 2017 18:02

I følge en lokal tradisjon ble Christian Hansen Ernst, den såkalte “negerpostmesteren”, stukket ned og drept på åpen gate i Kragerø natten til 17. august 1694. Ifølge historikere er det høyst usikkert om drapet faktisk fant sted. Kildekritikk er sakens kjerne. 

Publisert 18. okt. 2017 16:05

Når man ankommer Shetland, er det ingen tvil om at man har kommet til et sted med en sterk norrøn tilknytning der ord og uttrykk blir opprettholdt og forsterket i det daglige, for eksempel: «Whaar's du gyaan da day?» (Hvor skal du i dag?). Vikingreferanser er uløselig knyttet til shetlenderes selvforståelse og identitet.

Publisert 30. aug. 2017 13:00

«I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker.»

Publisert 8. aug. 2017 15:00

Fra de tidligste tider og helt frem til i dag har det å sette seg ned å spise sammen vært en viktig sosial aktivitet, men kan måltidene også fortelle oss noe om hvordan forhistoriens mennesker drev politisk spill og alliansebygging?

Publisert 22. juni 2017 15:30

Tekstiler har blitt brukt til alt fra innredning og klær til pakkemateriale, dopapir og fakler. Derfor kan rester av tekstiler bidra til å fylle ut vår forståelse av fortidens sosiale forhold, teknologi, estetikk og økonomi.

Publisert 21. juni 2017 10:00

Takket være etableringen av Reichskommissariat Norwegen under Josef Terboven fikk Heinrich Himmlers SS en meget stor innflytelse på okkupasjonspolitikken i Norge.

Publisert 12. juni 2017 12:00

Fra 1950-årene eksporterte Hydro tungtvann til land i flere verdensdeler. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn, og kravet var at det måtte brukes til sivile formål. Høyst sannsynlig ble tungtvannet brukt i utvikling av atomvåpen. Sympati for Israel førte til at de norske involverte skjulte hva som faktisk foregikk.

Publisert 18. mai 2017 09:30

Når «merkevaren» Norge markedsføres i den harde internasjonale konkurransen om turisme, brukes selvsagt norsk natur. Naturen og naturressursene har alltid vært et hovedargument for å reise til og i Norge. Men reiselivs­bransjen gir kanskje et for sterkt inntrykk av at å reise til Norge er å reise tilbake i tid.

Publisert 21. apr. 2017 16:00

I middelalderen var kirken en mektig organisasjon som stadig havnet i maktkamper med kongene. Sættargjerden var en avtale mellom kongen og kirken i Norge som skulle forhindre dette. Den var ikke veldig vellykket.

Publisert 31. mars 2017 12:00

I 1794 kom det noe over 20 millioner meksikanske småkryp til Christiania. De farget, bokstavelig talt, byen rød.

Publisert 17. mars 2017 10:00

Hva betød det å være kvinne eller mann i vikingtiden? Hvor strenge var kjønnsrollene folk hadde å forholde seg til?

Publisert 17. feb. 2017 09:00

Var du anklaget for å ha begått et lovbrudd i middelalderen var du ikke uskyldig, men skyldig til det motsatte var bevist. Ansvaret for å bevise din uskyld lå på deg selv. Men hvordan gjorde du det?

Publisert 27. jan. 2017 10:00

Under okkupasjonsårene var det stor rift om de finere alkoholvarene og køståing utenfor Vinmonopolet kunne gå på helsa løs. Ved flere tilfeller ble det innført forbud mot å stille seg i kø før et bestemt klokkeslett på morgenen, noe som resulterte i regelrette gateslag.

Publisert 21. des. 2016 12:00

Under krigen økte postmengden, postkontorene ble viktigere enn noen gang og overskuddet ble rekordstort. Samtidig medførte krigstiden store vanskeligheter, og et betydelig antall postfunksjonærer mistet livet.

Publisert 14. des. 2016 15:00

Mellom 1274 og 1276 ble hele Norge, som ett av de første kongerikene i Europa, samlet under én lov. Hvordan så den ut?

Publisert 5. des. 2016 09:00

Seid var vikingenes ord på det vi i dag kaller trolldom. De som kunne seidens kunst, kunne se og spå om fremtiden, men de kunne også bruke sine krefter til ondt, til å legge forbannelser på folk og påkalle uåar og vanskeligheter.

Publisert 25. nov. 2016 12:00

Fra midten av 1700-tallet fikk vi glassverk i Norge for første gang. Glassblåserne måtte hentes fra utlandet og ble en ny gruppe arbeidsinnvandrere i Norge.

Publisert 18. nov. 2016 16:00

Ut over 2000-tallet prøvde stadig flere mennesker fra Asia og Afrika å ta sjøveien til Europa. Norske handelsskip gjorde etter hvert en stor redningsinnsats i Middelhavet.

Publisert 8. nov. 2016 12:00

Den eldste illustrasjonen vi har av en norsk by er over 400 år gammel og viser oss Bergen. Bildet gir mye interessant informasjon, men er ikke helt å stole på.

Publisert 28. okt. 2016 08:00

Høsten 1944 fikk tyske styrker ordre om å bruke den brente jords taktikk ved tilbaketrekningen gjennom Finnmark og Nord-Troms.

Publisert 19. okt. 2016 10:00

Hva er den historiske bakgrunnen for tatere/romanifolk, og hvordan skiller de seg fra rom som også er en nasjonal minoritet i Norge? Det dreier seg om to forskjellige folkegrupper med en felles opprinnelse fem hundre år tilbake i tid.

Publisert 12. okt. 2016 12:00

De har gitt navn til skirenn, sykkelritt, brød og skinke, og i 2016 ble actionfilmen Birkebeinerne lansert – en av tidenes mest påkostede norske kinofilmer. Men hvem og hva var egentlig birkebeinerne

Publisert 23. sep. 2016 09:00

I 1546 ble den første norske daleren preget. Den er kjent som Gimsøydaleren og er Norges mest ettertraktede mynt med en verdi på mellom én og to millioner kroner.

Publisert 15. sep. 2016 09:00

På starten av 1900-talet vaks det fram ein samepolitisk opposisjon som på etnisk grunnlag kjempa for samisk språk, kultur og samfunnsliv, for kollektive samiske rettar og mot fornorskingspolitikken.

Publisert 9. sep. 2016 12:49

I 1821 vedtok Stortinget at samer i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg til Stortinget, på lik linje med nordmenn. Dette var den aller første endringen av Grunnloven fra 1814.

Publisert 1. sep. 2016 12:00

Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

Publisert 24. aug. 2016 12:00

I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.

Publisert 24. aug. 2016 12:00

Samisk trolldomskunst skal forfølges uten nåde, sto det i kongens befaling til hans lensherrer i Nord-Norge.

Publisert 11. aug. 2016 14:59

Den militære motstandsbevegelsen i Norge sprang ut av den militære kapitulasjonen sommeren 1940, men starten var famlende, og det tok tid før de spredte motstandsgruppene fant hverandre og ble samlet under en felles ledelse.

Publisert 22. juli 2016 12:27

I over fire hundre år har medisiner vært å få på apotek i Norge, men før 1930 hadde få av legemidlene særlig effekt. Til gjengjeld var de første apotekene mye mer enn bare medisinutsalg.

Publisert 3. juni 2016 13:30

Peter Wessel Tordenskiold er Norges største sjøhelt gjennom alle tider. Han har med rette blitt fremstilt både som en uvøren rabagast og et taktisk geni.

Publisert 26. mai 2016 12:00

Bibelen ut til folket! Det var siktemålet da Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816. Økende interesse for misjon førte til at det i en rekke europeiske land nå ble dannet organisasjoner som arbeidet for å gjøre Bibelen tilgjengelig for folk flest.

Publisert 24. mai 2016 16:17

I oktober 1944 frigjorde sovjetiske tropper de østligste delene av Finnmark fra tysk okkupasjon og ble værende i Norge fram til september 1945.

Publisert 9. apr. 2016 00:05

Under den tyske okkupasjonen av Norge tok Hjemmefronten livet av personer som arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. Dette skjedde etter ordre fra, eller med godkjenning fra, den norske regjering.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Omtrent 1100 norske jøder og andre jøder i Norge reddet seg over til Sverige under annen verdenskrig. Noen kom seg over på egen hånd, men de fleste flyktet ved hjelp av en eller flere hjelpere.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. 9000 ble sendt til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Da krigen var slutt, kunngjorde statsminister Nygaardsvold at regjeringa gikk av. Det hadde vært avtalt flere år i forveien. Men hvem som skulle ta over, var usikkert.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Den tyske okkupasjonsmakta bestemte seg i september 1941 for å skremme fagbevegelsen vekk fra dens økende motstandsarbeid. Resultatet var skjerpa hat, men også ny realisme og profesjonalitet i motstandsarbeidet.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

I det norske rettsoppgjøret ble rundt regnet 50 000 nordmenn dømt i løpet av få år. Nesten like mange ble etterforsket og fikk saken henlagt eller ble frikjent.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Under okkupasjonen økte antallet tvangssteriliseringer. NS-regimet ville hindre alle «arvedefekte» i å få barn.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Under den annen verdenskrig var vel 100 000 russere i Norge. De fleste var tatt som krigsfanger på østfronten, men noen var sivile som var deportert fra sovjetiske områder. I Norge brukte okkupantene dem som tvangsarbeidere.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Sett i forhold til befolkningens størrelse var det ingen andre tyskokkuperte land som ytet større finansielle bidrag til den tyske krigsøkonomien enn Norge.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Norske borgere opplevde i okkupasjonsårene en dramatisk endring i den daglige nyhetsstrømmen: avisen de hentet på dørmatta eller i postkassa forsvant eller ble forandret.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Under andre verdenskrig produserte og reparerte Kongsberg Våpenfabrikk (KV) våpen for de tyske okkupantene. De ansatte gikk med på dette for å bevare arbeidsplassene, men forsøkte å sabotere framdriften så godt de kunne.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Okkupasjonsregimet forsøkte å drive igjennom en nasjonalsosialistisk revolusjon i Norge, men fremstøtet utløste protester og motstand fra grupper som nektet å underkaste seg nazistisk styre og innflytelse.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

Forsøket på å gjera norsk politi til ivrige nazistar under andre verdskrig lukkast berre delvis. Politiet bidrog likevel sterkt til forfølging av utsette grupper.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

I løpet av andre verdenskrig gikk anslagsvis 4500 nordmenn i tysk krigstjeneste. Det store flertallet av disse såkalte frontkjemperne ble innlemmet i Waffen-SS og satt inn i Tysklands brutale «tilintetgjørelseskrig» på østfronten.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

Mange norske sjøfolk opplevde tøffe år på sjøen under andre verdenskrig. Men også etter krigen sto prøvelsene i kø.

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Kampen om det såkalte Nortraships hemmelige fond pågikk i 30 år og skapte en langvarig splittelse mellom krigsseilerne og storsamfunnet.

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Våren 1940 ble norske skip satt inn i farefull transport for de allierte. Mange norske sjøfolk mistet livet, og store verdier gikk tapt, men innsatsen var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring. 

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Sjøfolkene i den norske utenriksflåten under andre verdenskrig bidro til å holde livlinjen til den frie verden oppe, og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.

Publisert 17. mars 2016 18:30

På samme tid som unionsoppløsninga i 1905 bana veien for uinnskrenka parlamentarisk-demokratisk styresett i Norge, gjorde ønsker om å ville innskrenke det samme styresettet seg for alvor gjeldende i de samme kretser som hadde drevet det fram.

Publisert 7. des. 2015 14:42

Gjennom å verve nordmenn til Waffen-SS, kontrollere norsk politi og etablere eliteorganisasjonen Germanske SS Norge, søkte Heinrich Himmler å bygge opp et lojalt statsbeskyttelseskorps, som gradvis skulle omforme Norge til en SS-stat.

Publisert 30. nov. 2015 16:01

Høsten 1942 forsøkte Quisling-regimet å arrestere de om lag 2000 jødene i Norge. All jødisk eiendom ble konfiskert. 773 jøder ble deportert fra Norge, de fleste direkte til Auschwitz.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Harald Hårfagre kom neppe fra Vestfold, slik Snorre har lært oss og generasjoner etter ham har akseptert.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Følelsen av at det har skjedd viktige forandringer nettopp i vår tid, kan en finne i mange land og perioder. Slik kan en si at nåtida alltid er den moderne tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Moderne organisasjoner oppstod i Norge fra midten av 1800-tallet. Fra hundreårsskiftet i 1900 steig både antall organisasjoner og antall medlemmer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva var egentlig Norge i 1800?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nasjonale forskjeller skapte grobunn for særnorske krav, men viljen til å bryte med Danmark var liten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge bygde videre på viktige tradisjoner også etter 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1951 vedtok Stortinget at «omstreifere» ikke lenger fikk lov å bruke hest. Forbudet var et dårlig skjult forsøk på å hindre folkegruppen i å reise omkring i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mat og ernæring ble viktige politiske spørsmål utover på 1900-tallet. Problemene oppstod når helserådene var i strid med viktige næringsinteresser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Der jordbruket i et europeisk perspektiv var resultat av en lang prosess, var etableringen av de første bonde­sam­funn­ene i et norsk perspektiv en rask omveltning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I lydriketida ble Norge styrt av en dansk regjering be­stå­ende av kongen og det danske riksrådet. De sam­ar­beid­de om mye, men hevdet seg også overfor hver­andre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omtrent 2000 år før Kristi fødsel ble de første lang­hus­ene bygd i Norge. Lang­huset passet godt til jord­bruk­er­nes livsstil og forble deres foretrukne bolig i 3000 år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1660 ble det danske adelsveldet avløst av et kongelig enevelde. Dette påskyndet en påbegynt sentralisering av makt og administrasjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av de 278 årene Norge var en underordnet del av Danmark, vokste det frem nye typer eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongedyrkelsen var både en årsak til og en virkning av danskekongens styrke under eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske nasjonen er gammel, men dette er lite kjent i vår tid, hvor betegnelsen «den unge nasjonen» er utbredt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var liten forskjell på folk i Norge på 1800-tallet om vi sammenlikner med andre land på samme tid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var et sentralisert land helt fra 1814. Men med formannskapslovene fra 1837 fikk bøndene gjennom sitt krav om lokalt selvstyre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Debatten om norsk medlemskap i EF var den største og mest omfattende politiske striden i Norge i etterkrigstiden. Tre fordeler ble særlig avgjørende for nei-sidens seier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge ble «velferdsstaten» lansert som en politisk visjon i 1945. Men først i 1993 fikk ordet et gjennombrudd i de politiske partienes valgprogrammer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vi lever i dag i en velferdsstat verden aldri har sett maken til. Hvordan begynte det egentlig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I romertida (0–400 e.Kr.) oppstår antakelig det vi i dag vil kalle en gård, med faste åkrer, tun og inngjerdinger, men den var fremdeles ganske annerledes enn de fore­stil­ling­ene mange har om den nasjonalromantiske 1800-talls­gården.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vi­king­tiden: Birka ved Mälaren og Hedeby, Ribe og Kau­pang i danekongens rike. Kaupang ble grunnlagt omkring år 800.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ifølge Snorre Sturlason ble Harald Hårfagre egget av Gyda, som ikke ville nøye seg med en småkonge til ek­te­mann. Dette førte til at han gikk løs på den for­mi­da­ble oppgaven med å samle hele landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forslag om tettere skandinavisk økonomisk og sikkerhetspolitisk samarbeid var gjengangere de første femten årene etter annen verdenskrig. Like ofte som slike forslag ble fremmet, ble de skutt ned.